Forlorne egg
Inspirert av morgener i England med engelsk frokost, har jeg nå prøvd meg på forlorne egg i Prosjekt Henriette. Har vi en ny frokostklassiker for helgen?
Engelsk frokost
I dag tidlig våknet vi hjemme i Norge. Vi har hatt noen flotte dager i den engelske hovedstaden, men jeg skal innrømme at jeg var glad for å være hjemme til frokost i dag. De to knekkebrødene med leverpostei, og kaffe attåt, er den beste frokosten jeg har spist siden jeg kunne ha salami på etter forrige svangerskap, tror jeg.
Jeg er glad i både egg og bacon, men ikke til frokost. Da vil jeg helst ha det så magert som mulig, og i alle fall ikke varmt! Det er litt vanskelig i England. I alle fall på det hotellet hvor vi bodde. Der hadde de ikke engang pålegg! For en enkel nordmann, er det nesten ikke til å fatte at sånt er mulig.
Det var stekt sopp, bønner i tomatsaus, hash browns (en type sprøstekte potetkaker), bakt tomat og blendahvitt brød. Det fantes Nutella i porsjonspakninger og noe som liksom skulle være syltetøy i tilsvarende forpakning, men det smakte som noe laget på et hjemmesnekret kjemilaboratorium. I alle fall fall ikke som syltetøy.
Vil du lage syltetøy?
Sjekk ut syltetøyskolen HER
Ja, også var det egg, da. Stekt egg og eggerøre. Sistnevnte så lys at om jeg ikke hadde sett kokken lage den, så hadde jeg trodd den var laget uten plommer. Vi er visst godt vant med egne høns som har rikelig tilgang på grøntfôr. I tillegg kunne man også få porsjert egg, om man var heldig. Og nettopp det porsjerte egget inspirerte til denne ukas meny i Prosjekt Henriette:
Forlorne egg
Ouefs pochés
Du trenger
Egg
1 l. vann
1 knivsodd salt
1 teskje eddik
Slik lager du forlorne egg
En panne fylles med kokende vann, tilsettes salt og eddik. Egget slåes forsiktig i, like nede ved vannet og hvor det koker sterkest. Ha ikke for mange egg ad gangen i pannen, 2-3. Hold vannet i lett kok, drypp litt vann over egget med en hulslev. Beregn 3 minutters kokning. Eggene tas op med en hulslev, dyppet i koldt vann, og legges på et flatt fat i litt lunkent vann, inntil de skal brukes. Hviten avpusess, i det eggene stikkes ut med et glass eller blikkringer.
Under kokningen må vannet skummes, og man lar eggene koke til hviten er stivnet. Eggene må være absolutt friske. Eggene kan også forlores i eggepanne med ringer. Forlorne egg anvendes til forskjellige supper og til flere grønnsakeretter og eggeretter.
En smak av London
Nå er jo ikke forlorne egg, eller porsjerte egg som kanskje er et mer brukt uttrykk i dag, noe britisk i seg. I Stor Kokebok har jo til og med Henriette Schønberg Erken tatt med den franske benevnelsen – ouefs pochés. Likevel var det som en smak av London jeg presenterte retten til veslebror og veslebonden etter skolen i dag da det var på sin plass med en brødskive. De hadde allerede fått en grundig innføring i maten vi hadde spist – nå fikk de smake en ørliten bit.
Og forlorne egg, det falt i smak. Hadde jeg kokt mer enn ett til hver av dem, hadde det garantert forsvunnet. Om du blir hva du spiser, så kan det godt tenkes at ungene her blir egg en vakker dag; de er nemlig veldig glad i egg, alle tre.
Litt knotete var det jo å skulle koke egg uten skall, men jeg fikk det da til. Jeg erfarte at det viktigste egentlig var å slippe egget sakte nok ned i vannet, slik at hviten holdt seg mest mulig samlet under koking. Men, det skal sies at jeg brukte en vanlig kjele for å koke eggene i. Jeg har nok ingen panne lik den Henriette hadde i tankene, og man tager hva man haver.
Ja, så det var de forlorne eggene, det. Ikke overraskende står oppskriften seg i 2026 også, men så var det i alle fall prøvd! Og bare så det var sagt: Maten i England var absolutt spiselig. Ja, kanskje med unntak av «syltetøyet», men resten var til og med godt. Det handler vel kanskje heller om hva man er vant til og ikke minst hvor ofte. Det blir knekkebrød til frokost i morra også her, men så kan det jo tenkes at det blir forlorne egg til helgefrokosten. Den som lever får se!
Vi hørs plutselig – hei så lenge!
Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg
Camilla Skår
Jeg heter Camilla, er 39 år gammel, og er husmora på Fjellborg. Husmora har ansvar for både griser og høns, mann og barn, og ikke minst å fylle matboden for de kalde vintermånedene. Å forsyne seg av naturens matfat og samtidig ta tiden litt tilbake både gjennom kunnskap og levesett, har blitt en livsstil. Gjennom mine skriblerier på Hverdagen på Fjellborg, ønsker jeg å dele både av kunnskapen vi tilegner oss underveis og å inspirere deg til å ta for deg av alt det gode vi nesten har glemt at finnes.
