Briocher på besøk

Forrige uke hadde jeg briocher med på besøk til Henriette Schønberg Erkens barnebarn. Ekstra spennende var derfor dommen på denne delen i Prosjekt Henriette.

På besøk

Gjennom Prosjekt Henriette har jeg fått æren av å bli kjent med en skjønn, gammel dame. Vesla, på 98 år. Ja, eller Henriette Erken Busterud Westgaard, som hun egentlig heter. Hun er barnebarnet til Henriette Schønberg Erken, og er med stor sannsynlighet det siste gjenlevende mennesket som kjente forfatterinnen bak Stor Kokebok.

Forrige uke var jeg på besøk hos Vesla igjen. At jeg hadde noe godt til kaffen med meg, bakt etter Bubbu (som Vesla kalte sin bestemor) Schønberg Erkens oppskrifter, var selvsagt. Noe annet skulle nesten ha tatt seg ut, hva?

Etter å ha besøkt Vesla første gang, var det så vidt jeg klarte å lande etterpå.
Få et gjensyn HER

Denne gangen hadde jeg bakt briocher, og det skal jeg bare ha sagt med det samme: Jeg var svært spent på mottakelsen, for da jeg tok dem ut av stekeovnen dagen i forveien, så de i grunnen ut som pupper (knis)! De hevet seg nemlig litt annerledes i ovnen enn hva jeg var forberedt på.

Briocher

Du trenger

¾ kg. hvetemel
½ teskje salt
½ teskje kardemomme
50 gr. sukker
60 gr. gjær
3 egg
175 gr. smør
2 ½ dcl. melk

Ønsker du å lage melkefri briocher? Erstatt smør med melkefri margarin og melk med havdredrikk.

Slik lager du briocher

Melet siktes, tilsettes krydderier, sukker, melken med gjæren; eggene arbeides i ett efter ett, og mellem hver gang et egg tilsettes, arbeides deigen i 5 minutter; deigen heves ½ time; kjevles ut 1½ cm. tykk. Smøres legges på i små stykker, og deigen legges sammen i tre, legges derefter dobbelt. Smøret arbeides godt inn med kjevlet, heves i 20 minutter. Deigens arbeides til runde boller; i midten av disse gjøres en fordypning helt tilbunns, og heri legges en ganske liten bolle; heves igjen i 10 minutter, pensles med egg og stekes i varm ovn. Kan glaseres med rum eller citronglasur, hvis man vil . Serveres til kaffe og te.

Hva er en ganske liten bolle? Jeg bruker alltid kjøkkenvekt når jeg baker småbakst, og gjorde intet unntak med briocher. Jeg lagde store boller à 60 gr. og de «ganske små» à 10 gr. Fasit? Aner ikke, men det funket vel så bra som noe annet sikkert ville gjort det. Jeg stekte briochene ved 220˚ i ca. 10 minutter.

Ble briochene godkjent?

De fleste med en bestemor vet hvordan det er med bestemormat. Derfor er det jo egentlig fullstendig galimatias å bake fra Stor Kokebok når det er barnebarnet til forfatteren som skal ha kaffemat!

Like fullt finnes det liksom ikke noe fornuftig alternativ, så jeg pakket med meg briocher og et glass med hjemmelaget kirsebærsyltetøy og lot det stå til. Og det stod – til glans! Både Vesla og sønnen hennes, Stein, syntes at briochene smakte aldeles utmerket!

Og, det syntes jeg i grunnen selv også. Jeg spiste min porsjon med en deilig klatt meierismør på, noe som er sjelden vare her i huset. Ja, også med bøttevis av kaffe attåt. Vesla og Stein er øyensynlig like glad i kaffe som meg, og kaffen der er både svart og sterk – helt etter min gane. Men, briocher, altså? De har tålt tiden, de også. Akkurat som så mye annet i Stor Kokebok. Overrasket?

Enda var det både litt småkaker og briocher igjen da kaffebesøket var ved veis ende. De fikk Vesla beholde, for «har jeg først bragt det i hus, tar jeg det ikke med meg igjen». Og for ordens skyld, så er bildene du har sett her fotografert hjemme hos meg. Noen ganger er det nemlig deilig å sitte og prate, drikke kaffe og spise kaffegodt uten at alt skal dokumenteres.

Ja, for sånne gode, gamle kaffeslabberas? Hvor ble de av?
Les mer HER

Neste ukes meny i Prosjekt Henriette er jeg veldig spent på. Det er nemlig etter et innspill fra en leser, og er en rett jeg ikke selv hadde kommet på. Vil du vite hva det er? Ja, da får du bare følge med videre på Hverdagen på Fjellborg!