Vårarbeidet går sin gang

Vårarbeidet går sin gang her på Fjellborg. Både små og store hender hjelper til. Og jordfreseren. Og naboen. Hva har skjedd siden sist?

«Jeg vil hjelpe til»

Denne våren har jeg jevnlig forsøkt å dele litt om hvordan vårarbeidet går sin gang her på Fjellborg. Har du fulgt med en stund, har du nok sett at det har gått litt i rykk og napp, men det går alltid framover. Det har det også gjort den siste uka.

Forrige uke var det jo mest fokus på å få det klart for de tre små grisene som skulle komme. Klart ble det, og grisen har flyttet inn. Så, da kan fokuset legges på alt det andre. Den siste uka har jeg aller mest hatt med jorda å gjøre. Heldig har jeg også vært, for jeg har fått hjelp.

Årets tre griser er på plass!
Møt dem HER

«Jeg vil hjelpe til!» Veslebror stod her på tunet og var så betuttet en dag. Den ene storebroren klippet plenen for naboen, den andre hjalp husbonden med noe. «Hva kan jeg gjøre?»

Veslebror fikk en trillebår og en pallekarm. «Kan du vise meg hva som er en jordbærplante?» Det kunne han. «Kan du vise meg hva som ikke er en jordbærplante?» Det kunne han også. «Fint, da kan du legge alt som ikke er jordbær i trillebåra her. Og gutten lukte.

Vårarbeidet går sin gang i kjøkkenhagen

Veslebror gjorde en solid innsats i pallekarmen «sin». Helt ferdig ble han riktignok ikke, så mamma’n har luket ferdig resten. Da det bare stod jordbærplanter igjen, etterfylte jeg med jord. Det var nemlig litt skrint rundt omkring, så plantene ble glade for litt påfyll.

Noen jordbær står i pallekarm, men de aller fleste jordbærplantene har fått sin egen plantekasse.
Se den geniale løsningen HER

Enda er jeg ikke helt ferdig med jordbærene. Alle jordbærplantene skal få rundt seg noen senger som gjør at bærene holdes oppe fra jorda og ikke råtner. Men, før de kan installeres, måtte jeg få på plass vanningssystemet vårt.

Det evinnelige elvevannet

Å legge ut selve vanningssystemet er egentlig ikke den store jobben. Det er bare å rulle ut slangene og siden holde tunga rett i munnen når alt skal kobles sammen.

Den virkelige jobben er å få elvevann i rørene! Sammen med nabogården har vi et pumpehus nede ved elva. Det har stått der siden lenge før min tid, og fram til jeg var fire år, var elvevannet hovedvannkilden vår. Og hver vinter var det ett eller annet som frøs, ble ødelagt og hva enn.

Nå har vi egen brønn, men henter fortsatt vann fra elva i sommerhalvåret. Da hovedsakelig til utendørsbruk, men vi kan også koble det inn om brønnen skulle løpe tørr. Og fortsatt er det alltid noe trøbbel i det pumpehuset. Utpå sensommeren i fjor stoppet alt opp, og da det endelig var reparert nå i våres, så kom likevel ikke vannet. Da var bunnventilen i sila vekk. Og den trengs, for elva renner ikke akkurat ferdig filtrert forbi …

Men, nå er alt i orden, og i går var naboen oppom her for å hjelpe meg med å koble om. Det må jeg lære meg å gjøre selv, men vanntilførsel på landet er et innfløkt system. Nuvel.

Jordfreser’n går

Vårarbeidet går sin gang, og går gjør også jordfreseren. Jeg elsker den maskinen! Det tok meg litt tid å bli venn med den, men etter at bestefar gav den en overhaling for noen år siden, har den blitt en uvurderlig redskap for meg. Det er en gammel Honda F400, og skulle du tilfeldigvis ha stående en henger til en sånn en, så kontakt meg!

Denne uka har jeg brukt den til å frese opp et lite stykke i frukthagen som hadde grodd til. For noen år tilbake hadde vi mais og gresskar der, men så ble det liksom ikke noe mer med det. Nå har jeg frest det opp igjen, og bare jeg får gitt det en rotblaute, skal jeg sette ut kålvekstene der.

I fjor stod de i enden av potetjordet, men potetjordet vil jeg aller helst ha til poteter i sin helhet. Dermed passet det fint å få trimmet jordfreseren litt. Og meg. Det er en fullverdig treningsøkt å bryte land med jordfreser!

Jeg har også tatt en sjau med traktoren siden sist, enda husbonden trodde jeg ikke ville klare det!
Det kan du lese mer om HER

Vårarbeidet går sin gang – framover

Etter å ha holdt på litt i jorda noen dager, settes hele vårarbeidet nå på vent til over 17.mai. Ikke bare har jeg litt annet på tapetet, men jeg syns også det går an å se ut som folk i bunad. Sørgerender og sorte furer på nevene tar seg liksom så dårlig ut når jeg går i bunad. Skal jeg unngå det, må jeg ha et par dager vekk fra jorda.

Men, det vokser og gror i drivhuset likevel. Jeg har stående krydderurter der, og de nærmer seg snart klare for første høsting.

Krydderurter kan du holde i gang hele sommeren og endatil ha til vinteren.
Se hvordan HER

Foreløpig er det bare krydderurtene som står i drivhuset, men nå er temperaturen nattestid såpass høy at nå får resten av plantene snart komme ut også. Det står øverst på planen etter at 17.mai er over. De er nemlig i ferd med å stagnere i vinduene inne. Der får ikke plantene samme nytte av sola og varmen som de gjør ute.

Så joda, vårarbeidet går sin gang, og det begynner å likne noe. Jeg syns selv at jeg ikke har fått gjort så mye som jeg skulle ønske denne våren. Likevel, når jeg ser over lista mi med planer for våren, så har jeg så absolutt fått gjort en hel del. Jeg er i rute. Når grisen nå også er på plass, så er det greit. Så får vi se hvor mye mer som er gjort om en uke.

Vi hørs plutselig – hei så lenge!

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg