Septembers sju største

Vi er inne i septembers største helg. Jeg tar en oppsummering av måneden som snart er over: Hva var septembers sju største øyeblikk?

Største utsikt

I skrivende stund halvveis sitter, halvveis ligger jeg på en hotellseng midt i London by. Rundt meg på alle kanter er det store panoramavinduer som går fra golv til tak. Jeg ser London, og har Newington Park som nærmeste nabo. Dit har nettopp husbonden tatt med seg veslebror og veslebonden. Jeg har blitt igjen her for å spare litt krefter til resten av dagen. Da skal nemlig veslekæll ta oss med på sightseeing i det som nå er hans by.

Mens jeg sitter her, tenkte jeg å ta et lite tilbakeblikk på september. Den første -ber-måneden er i ferd med å legges bak oss, men jeg er ikke klar til å gå videre før jeg har stoppet litt opp ved alt som har skjedd. September har vært en måned full av innhold. Ikke av verdslig wow-faktor, kanskje, men fullt nok og stort nok for meg.

Så, med septembers kanskje største utsikt for mine øyne, skal jeg nå forsøke å oppsummere septembers sju største opplevelser i dagens listelørdag. Mon tro om det lar seg gjøre å velge bare sju? Vi gir det et forsøk!

Septembers sju største

1. Å gå til postkassa

«Gjør du dine gleder små, har du mange gleder.» Det er en leveregel jeg holder for absolutt. Jeg begynte jo septembermåned på sykehuset, og kom hjem til Fjellborg igjen da årets høst var tre dager gammel. Enda et par dager senere kom jeg meg helt til postkassa på egne ben, og det regner jeg definitivt som et av septembers sju største øyeblikk.

Det har blitt mange skritt i september, og hvert eneste skritt har jeg satt langt større pris på enn jeg trodde var mulig. Ja, hver eneste tur også. Den ene lenger enn den forrige, og alle med den samme, intense mestringsfølelsen.

2. Kong Harald Vs begravelse

«Denne dagen kommer du til å huske så lenge du lever», sa jeg til veslebror da jeg satt på sengekanten hans om kvelden den 9. september.

Dagen da hele landet fulgte en avholdt og høyt elsket konge til hans siste hvilested, må nesten regnes som et av septembers sju største øyeblikk, enda så sørgelig det var. Samtidig var det veldig fint også, for vi fikk en pause i den øvrige elendigheta og kunne føle på å stå sammen om noe.

Jeg skrev et innlegg om det også, samme kveld.
Du finner det HER

4. Husarbeid

Jeg hadde aldri trodd jeg noensinne skulle kjøre husarbeid inn på lista over minneverdige øyeblikk. Aldri. Men, her er vi altså. Den torsdagen jeg fikk vasket huset, og etterpå pyntet det til høst, står for meg som et av septembers sju største øyeblikk.

For meg handlet det om å ta litt av hverdagen min tilbake. Kjenne på litt friskhet. Verdien av det, kjenner antakelig bare de som har mistet begge deler i større eller mindre grad. Det minner meg uansett på at det er de små, hverdagslige tingene som kanskje er det største i livet når man en dag skal gjøre opp status.

4. Plukke sopp

Ja, og apropos de hverdagslige tingene. I en sjølbergerhverdag, så er jo det å sanke mat en vesentlig del av hverdagen når det er sesong for den slags. Sopphøsten hadde jeg i grunnen tenkt at jeg måtte gi avkall på dette året, som følge av ryggoperasjonen min, men så feil kan man ta.

Om det var skauturen i seg selv som var et av septembers sju største øyeblikk, eller om det var det å plukke soppen, er jeg i grunnen ikke riktig sikker på. Det spiller forresten heller ingen rolle, for det er likevel to sider av samme sak for meg. Skauen er et sted for arbeid så vel som rekreasjon, og det å plukke sopp vet jeg nesten ikke om jeg vil kalle for arbeid engang. Det er bare moro å gå på skattejakt i skauen! Jeg klarte begge deler!

Vil du bli med på skautur?
Trykk HER

5. Morgener med barna

Noe av det jeg kanskje savnet aller mest da jeg lå på sykehuset, var rutinene hjemme. Å stå opp med ungene på morra’n, høre kaffemaskinen dure, diskutere langbukser/kortbukser/regntøy/sko/gummistøvler. Alt sånt som ikke egentlig er så moro der og da, men som dagen føles innmari tom uten, for oss som er vant til at morgenene starter akkurat slik.

Jeg er og blir et hverdagsmenneske, og det kommer aldri til å endre seg. Jeg elsker hverdagene.

6. Et mål nådd

I hele september har jeg hatt ett mål for øyet: Det har vært å kunne reise til London med resten av familien nå i høstferien, for å besøke veslekæll. Jeg har imidlertid vært klar over at dersom det skulle la seg gjøre, så har jeg måttet trene. Det må man som nyoperert i alle fall, men nå var det liksom litt ekstra press på det. Å reise til en storby som London uten å kunne ta seg fram for egen regning, er dumt. Så, i hele september har jeg trent målrettet for å kunne reise.

Og det ble et av septembers sju største øyeblikk torsdag formiddag, da jeg – helt etter planen – nådde den lille blå hytta! Og at denne hytta er blå, det handler om lokalkunnskap. Å komme dit, betydde nemlig at jeg klarte en tur på 2 km i ett strekk, og akkurat nå er det som å gå til månen og tilbake igjen. Jeg var så stolt og så glad! Det gidder jeg ikke engang å late som at jeg sier i all beskjedenhet, for de to kilometerne har jeg jobbet for.

7. Å møte veslekæll

Dagen etter at jeg kom meg til den blå hytta, satte vi oss på flyet til London, og her er vi nå. London er stort og fint, men det aller største, og kanskje det største av alle de sju minnene fra september, er å få tilbringe litt tid med veslekæll igjen.

Vi så ham jo så vidt forrige helg også, men nå får vi tilbringe noen dager sammen med ham her. På tampen av september. Han skal vise oss sitt London, og vi skal se og oppleve steder og ting vi ikke har sett før. Det blir spennende, men aller best er det å være alle fem noen dager igjen.

Takk for nå

Ja, og med det så skal vi snart takke av for denne septemberen. Enda er det noen dager igjen, men jeg tok likevel sjansen på å ramse opp de sju største opplevelsene fra september allerede nå. Skulle det dukke opp noe større får jeg heller oppdatere lista. Det vil uansett ikke endre på de ovennevnte som minner å ta med seg fra en måned fylt av mye mer enn det som fikk plass på lista.

Nå har de andre kommet tilbake til hotellrommet. Om en liten time skal vi møte veslekæll. Vi skal til China Town, Oxford Cirkus og Buckingham Palace, for å nevne noe. Husbonden og jeg så de stedene da vi var her i august også, så i dag er det veslebror og veslebondens tur. De gleder seg veldig. Dette er noe annet enn hverdagen hjemme, og energinivået er omtrent like høyt som hotellet vårt, av bare iver etter å oppleve alt nytt.

I morra titter jeg innom igjen, med Uka i bilder som seg hør og bør en søndag på Hverdagen på Fjellborg. Da skal vi se om ikke det blir plass til litt mer av både hverdag og ferie. Titt gjerne innom igjen da. I mellomtiden ønsker jeg deg gode stunder i septembers siste helg!

Vi hørs plutselig – hei så lenge!

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg