Januarminner på lista

Vi er kommet til januars siste dag. Hvilke januarminner setter jeg på lista som skal føres inn i livets minnebok? Og kan egentlig vafler telle som et minne?

Hvor ble den av?

Jeg mener fortsatt bestemt at tida ikke flyr. Likevel er jeg fristet til å spørre: Hvor i alle dager tok januar veien? Spiste vi ikke akkurat kalkunrester den første, da?

Men, vi gjorde ikke det, vet du. Det er jo en måned siden allerede, og på den måneden har det skjedd temmelig mye. Jeg har blant annet vært både i Australia og New Zealand! Slå den, du! Også har jeg gått en hel masse på ski, og ikke minst skøyter, her hjemme i kalde nord.

Hvordan kan jeg virkelig mene at tida ikke flyr?
Les mer HER

Jeg har samlet januarminner i hopetall. Vintermørket, hverdager og restemat til tross. Siden det tross alt er listelørdag, så tenkte jeg å samle fem favoritter fra måneden som har gått i én liste som skal limes inn på sin side i livet minnebok. Hva vil jeg huske fra januar 2026?

Mine januarminner

1. Besøk i mange land

OK, så er det kanskje ikke helt sant at jeg har vært i både Australia og New Zealand, men så har jeg liksom vært der likevel. Etter å ha pløyd meg gjennom én julebok og enda to i samme sjanger rundt nyttår, hadde jeg behov for noe litt tyngre litteratur da juleferien var over. Dermed kastet jeg meg over Colleen McCulloghs Tornefuglene hvis historie er lagt hovedsakelig til Australia. Jeg leste den sist i slutten av tenårene, og det var et kjærlig gjensyn.

Da jeg hadde forlatt Meggie og pater Ralph, reiste jeg videre til Sarah Larks New Zealand; Den lange hvite skyens land og Maorienes sang. De er en del av en triologi, men jeg har bare de to første bøkene. Jeg kunne selvsagt dratt på biblioteket, men jeg er hjemmekjær og dessuten så sulten på flere ord at jeg like så godt reiste rett videre til Narnia. Og der er jeg altså nå. Snart ferdig med den første av i alt sju bøker om fantastiske Narnia. Har du vært der?

Om jeg savner den mobiltelefonen jeg hadde som mål å legge mer fra meg i 2026? På ingen måte!

Jeg hadde en rekke nyttårsforsetter. Mindre skjermtid var ett av dem.
Les hvordan jeg skal få det til HER

2. Vinter, ski og skøyter

Jeg har pløyd gjennom godt og vel hundre sider om dagen i snitt, januar i gjennom. Likevel har jeg ikke bare sitet pal og lest. Jeg har vært masse ute også!

Det har vært skiføre og skøyteis. Denne uka har jeg faktisk gått på skøyter hver dag! Det er så deilig å være ute, og det er så deilig å få litt avveksling fra løpingen med noe som er skikkelig, skikkelig gøy! Jeg simpelthen elsker vinteren når den leverer som den har gjort det nå i januar. Gode januarminner å leve på når heten tar meg i fellesferien.

Dette er ingen treningsblogg, men trening er likevel en viktig del av hverdagen. Særlig nå på vinteren!
Les hvorfor HER

3. Planlegg kjøkkenhagen

Et annet fint januarminne var kurset Planlegg kjøkkenhagen som jeg holdt forrige helg. Å få bruke en hel dag på noe jeg virkelig brenner for – sammen med andre som deler engasjementet – dét er gøy!

Målet mitt for dagen var jo å lære bort noe, men jeg lærte en hel masse selv også. Det gjør man jo gjerne i møte med andre mennesker som sitter på andre erfaringer enn en selv, som stiller spørsmål og skravler i vei. Ja, også var det jo litt gøy å få skravle om planlegging av kjøkkenhagen på NRK P1 Østfold også! Sjølberging, altså; moro!

Jeg skal holde det samme kurset igjen i mars (du kan melde deg på HER), og allerede på torsdag førstkommende skal jeg kjøre en ny runde av foredraget Sjølberging for vanlige folk (som du kan melde deg på HER). Jeg gleder meg masse, masse, masse!

4. Vafler. Alltid tid for vafler.

Det er kanskje litt rart å sette vafler på en liste over januarminner som man liksom tenker at er verdt å samle på, men det er alltid plass til vafler. Jeg elsker vafler, og i januar har det blitt spist mange hjerter. Det er mye kjærlighet, det, og man skal på ingen måte kimse av sånt no’. Selv om det «bare» er vafler.

Lyst til å prøve vaffeloppskriften jeg bruker?
Du finner den HER

5. Et ord for dagen

Vafler er godt. Det er det jammen også å få et ord med for dagen. Det har jeg fått kjenne på i januar, og jeg har lyst til å føre det opp som et januarminne. Rett og slett for at det har gjort så godt.

Til jul fikk vi en andaktsbok, Plussord 2. Du har kanskje sett Plussord, med blant annet Egil Svartdahl, i sosiale medier? I alle fall; den havnet litt tilfeldig i vinduskarmen på badet, og der har den blitt liggende. Det viste seg nemlig å være en fin plass hvis man skal huske på å lese hver dag. Det har jeg gjort. Én kort, enkel andakt hver dag, med ett bibelvers til. Noe å gruble på, noe å utfordre seg selv på, noe å trøste seg med; uansett anledning så har det vært en fin ting å lese hver dag.

Klar, ferdig, februar

Det var fem januarminner, det. Og enda til er det flere som har gjemt seg i hode og hjerte. Fellesnevneren for de fleste minnene mine, er tid. Jeg skrev jo tidligere i uka litt om vintertempo, og vintertempoet gir muligheter for tid. Januar er en måned jeg føler at jeg har fått gjøre mye av det jeg har ønsket, uten at det har gått på bekostning av det jeg har måttet. Det gjelder å nyte mens en kan.

I morra står februar på trappa. Vi er klare. Veslebror i sær. Han fyller sju på fredag, og alle som har fylt sju år vet hvor viktig den dagen er! Jeg har bursdag på dagen tre uker etter minstemann. Jeg blir litt eldre, men har bestemt meg for å glede meg, jeg også. Akkurat som i fjor.

I fjor var nemlig en veldig spesiell bursdag.
Les mer HER

I februar skal jeg også så mer til min egen kjøkkenhage. Vi skal spise fastelavnsboller, og jeg skal jammen lage noen sammen med en skokk unger i trivelige omgivelser også. Det skal jeg fortelle mer om siden, for det er et prosjekt jeg gleder meg veldig til. Vi skal ha vinterferie, og forhåpentligvis leke masse mer ute i vinteren. Åh, det er masse å glede seg til!

Takk for nå, januar. Du var innmari fin!

Vi hørs plutselig – hei så lenge!

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg