Menneskemøter

Som introvert verdsetter jeg alenetid. Samtidig verdsetter jeg også menneskemøter som på en eller annen måte gir meg påfyll. De menneskemøtene skriver jeg om i dag.

Introvert, men

I motsetning til hva mange kanskje tror når de møter meg, så er jeg som person faktisk ekstremt introvert. Jeg tappes enormt fort for krefter når jeg er omgitt av mange mennesker, og for mange inntrykk på én gang gjør meg helt tommelomsk. Ofte kan det ta opptil flere dager før jeg har gjenvunnet en form for balanse etter å ha vært sosial. Den balansen finner jeg aller helst i eget selskap.

Å være ekstremt introvert er imidlertid ikke det samme som å være sjenert. Jeg er tidvis litt folkesky, kanskje, men klarer fint å fungere i sosiale sammenhenger. I alle fall de jeg velger selv.

Sjølbergingsfestivalen nå i helga er en slik sammenheng. Ja, jeg blir forferdelig sliten; energiregnskapet er høyst sannsynlig i minus innen festivalen er ferdig. Det skal jeg ikke legge skjul på. Men! Jeg får også så utrolig mye igjen for alle de menneskemøtene jeg får på et arrangement som Sjølbergingsfestivalen. Se bare her:

Fine menneskemøter

Gode samtaler. I møte med andre mennesker som deler min interesse for sjølberging, så finner jeg som regel en litt annen klangbunn, og det syns jeg alltid er oppløftende. Når samtalene dreier mer i retning av poteter og hønsehold enn vær og vind. Like barn leker best, er det jo noe som heter.

Fellesskap. Ti år etter at Hverdagen på Fjellborg så dagens lys, er ikke vår måte å leve på lenger noe som skiller seg ut. Én ting er å få det bekreftet i den virtuelle verden i ulike kanaler, men det kommer også til syne i menneskemøter når jeg for eksempel holder kurs og foredrag. Det er et slags stille fellesskap, hvor de aller, aller fleste vil hverandre godt, heier på hverandre og velvillig deler av kunnskap og erfaring.

Kommunikasjon. Dette punktet henger litt sammen med fellesskapsfølelsen. Ja, for selv om jeg elsker å blogge og er veldig glad i å skrive, så er det likevel noe jeg får i menneskemøter som jeg ikke får via bloggen: Kommunikasjon! Bloggformatet er veldig ofte ensidig kommunikasjon (men en stor takk og hilsen til alle dere som faktisk legger igjen ord på bloggen her fra tid til annen – jeg blir like glad hver gang); på den andre siden av skjermen blir den toveis.

Erfaringsutvekslinger. Det er en fin ting med menneskemøter. De beste erfaringene gjør man kanskje selv, ved å prøve og å feile, men det er jammen til god hjelp å høre om andres hell og uhell også!

Andres historier. Det er kanskje min favoritt med menneskemøter. Vi har alle noe å lære av hverandre, og de mest interessante menneskene jeg møter, er de som har kommet dit de er, ikke på grunn av, men til tross for. Det er menneskemøter jeg finner både spennende og inspirerende.

Jeg hadde en gang en kollega. Han satte dype spor.
Se bare HER

Tom for energi, full av inspirasjon

Sjølbergingsfestivalen går sin gang hele helga. Jeg har tatt med meg «kjøkkenbordet» mitt og hjemmebakt honningkake og er tilgjengelig for menneskemøter og samtaler om sjølberging og bier og drivhus, griser, høner, frukttrær og safting og sylting hele helga.

Nysgjerrig på festivalen?
Program og mer informasjon finner du HER

I morra kveld forventer jeg å være fullstendig skurefille. Men, om energibanken er tom, så håper og tror jeg at inspirasjonsbanken er smekkfull.

Sjølbergingshverdagen kan jo være forholdsvis ensom om man ikke er så heldig å bo i et nabolag hvor alle samarbeider, dyrker og står på. Det er, dessverre, lett å bli sittende på sin egen tue og kjempe på. Det er ingenting galt i det, og ofte må det være slik også, skal man få hverdagen anno 2026 til å henge i hop, men da er det fint å kunne nytte de anledningene som finnes til å treffe likesinnende også. Og å treffe mennesker som på en eller annen måte får sette et lite spor og avtrykk i akkurat ditt liv, for det øyeblikket de slumpet til å være akkurat der du var, akkurat da du også var det.