Enklere enn du tror

Jeg har vært på besøk hos NRK P1 Østfold, og der pratet vi om hvordan sjølberging er enklere enn du tror. Les innlegget for et lite sammendrag, konkrete tips og råd.

Morran i Østfold

I går kveld fikk jeg ikke sove. Jeg la meg litt over ti som vanlig, men ble bare liggende og kaste meg rundt i senga. Det er deilig å ligge på sofaen å lese nesten en hel søndag, men det straffer seg å ikke ha brukt opp energien til leggetid. Heldigvis var det likevel ikke et problem å stå opp en hel time tidligere enn jeg pleier i morges.

Jeg skulle nemlig starte dagen hos NRK P1 Østfold i dag, og var på plass i NRKs trivelige lokaler allerede litt før klokka åtte. Med meg hadde jeg en kurv full av gode saker fra matboden her på Fjellborg. Ja, også Henriette Schønberg Erkens Stor Kokebok. Selvsagt. Den er jo nesten like selvfølgelig med ut av døra som kaffekoppen og mobiltelefonen er det, når jeg skal ut av bygda. Sånn har det blitt.

Uansett! Jeg skulle være gjest hos Kathrine og Beate i Morran i Østfold, og sjølberging stod på sendeplanen. For, med frysedisker som hackes og en matvareberedskap under press, så burde man kanskje klare mer selv? (Sendingen kan du forresten høre HER.)

Vanskelige greier

Safting og sylting og matlaging fra bunnen av, det er en litt sånn bestemorgreie, er det ikke?. Og bestemorgreier? Er ikke det egentlig fryktelig vanskelig?

Vi snakket om det i studio i dag også, for det er lett å falle i den fella. Jeg har trodd det selv også, jeg, at bare fordi bestemor kunne det, så måtte det være håpløst vanskelig. Fjellborg er jo opprinnelig en generasjonsbolig, og jeg vokste opp her med hjemmelaget ripssaft og rørte jordbær. Det var det beste jeg visste! Bestemor var kokken, og hun hadde jo gått på husmorsskole og greier, så dette kunne ikke være for Hvermansen å lage.

Den troen levde jeg i lenge. Helt til husbonden og jeg kjøpte vår første bolig og fikk en ripsbusk med på kjøpet. Jeg var énogtyve første gang jeg kunne plukke rips av sjøleid busk. Kanskje var det tanken på at så mange gode bær skulle gå til spille? Kanskje var det saftkokeren som stod igjen på loftet etter de forrige eierne? Eller også bare var det rett og slett to tiår med «sånn er det bare» som slo inn?

Hvorom allting var, så ble det hjemmelaget ripssaft på flasker. Det var den spede begynnelsen på sjølbergingen for vår del. Nå er vår første bolig for lengst solgt og vi har flyttet hjem til Fjellborg, men saftkokeren ble med på lasset som en annen nisse.

Enklere enn du tror

Det har gått gode nitten år siden det første huskjøpet. I løpet av de årene har jeg erfart at det bestemor gjorde ikke var så vanskelig som jeg én gang trodde. Ja, faktisk var det min overbevisning i mange år, men ved nærmere ettertanke: Hadde det å ta vare på maten vært så vanskelig som vi har lett for å innbille oss, så hadde vel menneskeheten aldri overlevd? Eller også hadde kanskje Vår Herre hatt enklere råvarer å by oss. Men, sannheten er at vi har vært ganske heldige. Det er enklere enn du tror.

Å lage saft, for eksempel, koker egentlig (!) bare ned til å få saften ut av bærene og å tilsette sukker. Du må ikke engang ha en saftkoker, selv om den absolutt gjør arbeidet lettere. Litt vann i bunnen av en helt vanlig kjele som bærene kan trekke i en god stund, før de legges i et gasklede (en stor (og ren!) gulpeklut funker fjell) som hviler i en helt vanlig melsikt og renner av seg, funker like fint. Råsaften kokes opp med sukker og has på rene, steriliserte flasker. Ferdig!

Ja, så enkelt er det faktisk. Jeg vet imidlertid av egen erfaring, at når man står der med bær og sukker for aller første gang, så er en litt grundigere forklaring ønskelig. Det er også bakgrunnen for Safteskolen her på Hverdagen på Fjellborg:

Safting og sylting: Åtte tips og råd for valg av emballasje
Safting del 1: Rydding, utstyr og sterilisering
Safting del 2: Slik bruker du saftkoker trinn for trinn
Safting del 3: Slik lager du saft, trinn for trinn

Tydeligvis har flere enn meg hatt behov for en god forklaring, for Safteskolen er faktisk bloggens mest leste innlegg gjennom tidene. Ja, den ligger faktisk på topplisten nesten hver eneste dag, året rundt!

Like enkelt som Toro

Å lage syltetøy er også enklere enn du tror. I alle fall om du tror som jeg én gang gjorde, at siden det er noe bestemødre kan, så må det være vanskelig. En kjele, bær, sukker og noe å ha det ferdige syltetøyet er, i prinsippet alt du trenger. Litt tid også, selvsagt, men når du tenker på all den gode maten du kan få ut av bare en time eller to med innsats på kjøkkenet, så er det kanskje verdt det?

Jeg har også laget en egen Syltetøyskole her på Hverdagen på Fjellborg, for å vise hvor enkelt det faktisk er:

Lage syltetøy selv? Klart du kan!
Emballasje: Hva skal du ha syltetøyet ditt i?
Rørte bær – slik lager du det trinn for trinn
Syltetøy – slik lager du det trinn for trinn
Marmelade – slik lager du det trinn for trinn
Syltetøy – spørsmål og svar

Og når jeg sier at det er enkelt, så er det ikke noe jeg sier bare for at jeg selv kan det. Alt er jo enkelt når du kan det, men dette er faktisk ikke kompliserte greier. Satt på spissen: Klarer du å ha en Toro-pose og 8 dl vann i en gryte og å få det over på en tallerken, så klarer du å ha bær og sukker i en kjele og siden å få det over på glass også. Det er faktisk ikke verre. Helt sant!

Flere ting som er enklere enn du tror

I studio pratet vi også om syltede agurker. Oppskriften på sylteagurker som ligger HER på bloggen er ikke 100 % etter 1-2-3-metoden, men det er i grunnen bare flisespikkeri. Det er en syltelake som kan brukes til nesten alt av grønnsaker for å ta vare på dem. Jeg bruker den særlig på løk, som jeg faktisk også hadde med i studio (vi rakk bare ikke å prate om det, for tiden går raskere enn man skulle tro):

Oppskåret løk på et rent glass
1 del eddik som kokes opp sammen med
2 deler sukker og
3 deler vann og deretter helles over løken før lokket settes på

Fiks, ferdig sylteløk på 1-2-3!

Tomatpuré var vi også innom. Det tar litt tid, men er også blant tingene som er enklere enn du tror. I alle fall enn hva jeg trodde. Faktisk hadde tanken på å lage det, ikke engang slått meg, om ikke det var for Prosjekt Henriette, og at jeg fant oppskriften på det i Henriette Schønberg Erkens Stor Kokebok. Nå er det like selvfølgelig å lage av tomatene våre som det er å lage saft av rips.

Beredskap i bokhylla

Vi har mistet noe på veien, og jeg tror det skjedde før fryserne ble avhengig (!) av Internett. Det vi har mistet, er kunnskap. Den som for bestemødrene og oldemødrene våre var en selvfølge. For dem handlet det ikke bare om hva de lærte på husmorskolen, om de gikk den, men om å overleve. Å skulle kaste en gulrot som var blitt litt slapp bakerst i kjøleskapet, ville for dem være det samme som å kaste penger og ressurser rett ut av vinduet.

Det er det jo egentlig for oss også, men vi har likevel ikke det samme, bevisste forholdet til det. Men, det burde vi kanskje ha? Når tonnevis av mat, som skulle fødd tusenvis av mennesker, må kastes fordi mennesker med onde hensikter med vilje har ødelagt den. Vi er sårbare, og det på en slik måte at vi må ta bevisstheten tilbake. Kunnskapen.

Vi tenker at det er pengene som holder liv i oss, men det er ikke annet enn en ressurs. Akkurat som maten er det. Likeså er kunnskapen om hvordan vi skal ivareta den. Derfor er jeg også så glad i min gamle heksebok, som programleder Beate kalte Stor Kokebok, fra 1932. I den finner jeg kunnskapen. Kunnskapen vi i dag kanskje tar for gitt at er å finne på Internett. Eller som vi tenker at ikke er for oss, fordi det er gammelt og dermed vanskelig.

Vil du lese mer om Beredskap i bokhylla?
Ta en titt HER

Det er enklere enn du tror

Men mat, det er enklere enn du tror. Så lenge den ikke er fordervet av en hacker og tilsatt hvit fluesopp, så er det i grunnen grenser for hvor galt det kan gå. Ikke alle smaker er like gode sammen, men om du ikke overkompliserer, så vil stort sett det også gå bra. Bygg deg kunnskap, sten for sten. Får du først dreisen på det grunnleggende, så kommer resten av seg selv. Heller ikke jeg tilsatte anis og nellik i eplesaft første gang jeg lagde det, men nå som jeg er trygg på selve saftingen, hender det at jeg eksperimenterer med smakene underveis. Du vet, for variasjonens skyld.

Ja, og kanskje er det ikke epletreet eller ripsbusken i hagen du skal begynne med engang? Kanskje er det å rive den slappe gulrota og ha den i pastasausen (som godt kan komme fra et Dolmio-glass) som er der du skal starte. Eller å klippe sennepsflaska i to og ta resten ut med en slikkepott. Tørke resten av den oreganoplanta du kjøpte i forrige uke til den ene middagen?

Sjølbering er så mangt. Det viktigste er at det skal funke i hverdagen. Å legge om livsstilen er ikke for alle. Om det kan være til hjelp å høre, så spiser også vi Grandiosa fra tid til annen, og det ryker med noen Butterchicken-glass på et år. Sjølberging behøver ikke å være et enten eller, men er like så godt som et både òg. Og det er enklere enn du tror.

Vil du ha noen tips med på veien, er du hjertelig velkommen til å følge med videre her fra Hverdagen på Fjellborg. Det er over 1 800 publiserte innlegg allerede, og det publiseres nye hver eneste dag. Du vil finne oppskrifter, tips og råd, hønsemøkk og griseslakt, men også hverdagsbetraktninger og skråblikk fra familielivet. Godta varsler fra siden eller abonnere på bloggen via e-post, så går du ikke glipp av noe!

Vi hørs plutselig – hei så lenge!

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg