Klart for en ny vår

Etter noen timers innsats før helgen er drivhuset nå klart for en ny vår. Å starte med blanke ark og ryddig drivhus gjør godt for dyrkingsmotivasjonen.

Frodig sommer

Bak oss ligger en frodig sommer. I alle fall var det frodig i drivhuset. De bekymringene jeg hadde gjennom våren over planter som stagnerte, viste seg å være som bekymringer flest: Bortkastet.

Etter hvert som tomatplanter og annet vokste seg til, ble drivhuset den reneste jungel. Fortsatt har jeg ikke tall på hvor mange kilo tomater jeg høstet; de skal i tomatsausgryta denne uka etter å ha ligget i fryseren siden jeg plukket dem. Og agurker? De spratt fram som løvetann en solrik maidag.

Salat og krydderurter har jeg også høstet godt av gjennom en frodig sommer, og helt på tampen kunne jeg hente inn noen fine paprika.

Husker du hvordan drivhuset så ut i sommer?

Få et gjensyn HER

Men, alt har en ende. Nå har jeg høstet maten, drivhuset er tømt og står der, klart for en ny vår.

Klart for en ny vår

Jeg er opptatt av det. Å avslutte noe på en sånn måte at det skal være hyggelig å ta fatt på det igjen. Være seg det er julepynt som skal pakkes pent ned, sommertøy som legges vekk ferdig lappet og reparert, blomsterpotter som er vasket rene for jord før de settes i kjelleren.

Slike små ting gir litt den samme følelsen som å etterlate seg et rent og ryddig hjem når man drar på ferie. Da er det også hyggelig å komme hjem.

Dessuten er det verdens enkleste triks for å unngå prokrastinering. I alle fall syns jeg det er tyngre å komme i gang med en oppgave dersom jeg vet at jeg må begynne den med liksom å rydde opp etter sist.

Jeg har derfor også tatt et skikkelig røskandes i drivhuset nå, for så er det klart for en ny vår. Jeg kan bare sette i gang og plante, uten tanke for det som skjedde i fjor.

Ut med det!

Fordi jeg var så opptatt av å få det unna før ruskeværet som har meldt kom, var jeg en dårlig fotograf underveis. Du får heller ta meg på mitt ord når jeg sier at det frodige drivhuset mitt fra i sommer var et sørgelig syn nå i oktober.

Visne planter, tæret til siste dråpe næring for å produsere mat til familien vår. Jord, tørr og næringsfattig i pottene sine; ut med det!

Jeg la alt som var vissent rett i traktorskuffa, sammen med noen tomater som hadde ramlet på gulvet og blitt uspiselige.

Uttæret jord, derunder også omtrent ⅓ fra hver plantekasse i drivhuset, gikk ned på potetjordet. iden harver det ned sammen med møkka vi kjører på fram til nye poteter skal settes i juni. Når jeg vintermåker for hønene litt senere skal jeg også fylle på plantekassene igjen, med møkk og jord, så de kan stå og godtgjøre seg i vinter. Da er alt klart for en ny vår for nye planter.

Klart for en ny vår

Blomstertråd som holdt plantene oppe, bambuspinner og merkeskilt; alt sorterte jeg. Ødelagt? Kast. Helt: Gjenbruk.

De tomme pottene ble feiet og stablet etter størrelse. Det samme gjorde skålene som stod under dem for å holde på vannet.

Krukkene gav samme behandling, og alle lecakulene som fylte bunnen i dem samlet jeg i en pose.

Alle de små knottene som var festet rundt omkring på drivhusveggene til hjelp for det nettverket av blomstertråd som avlastet tunge planter, samlet jeg og la i en skuff. Da vet jeg hvor jeg har dem når jeg trenger dem igjen.

Alt har fått sin plass, klart for bare å plukke fram igjen når det trengs: Potter, krukker, redskap, hjelpemidler, pyntegjenstander, …

Drivhusbenkene ble børstet rene og gulvet feiet. Nå er det klart! Klart for en ny vår.

Les også Høst i drivhuset: Dette kan du gjøre nå

Innlegget finner du HER

God følelse

Å tømme drivhuset og gjøre det klart for en ny vår er en jobb jeg både har gledet og gruet for.

Oppgaver som virker litt overveldende før jeg har satt i gang har jeg lett for å grue meg til. Å tømme drivhuset har vært en sånn oppgave. Så mye vissent rusk og rask å ta tak i!

Men, som med så mye annet, var det bare å komme i gang og så gikk det temmelig radig. Det tok ikke lange tiden før jeg kom til den biten jeg gledet meg til: Å rydde og gjøre det fint sånn at det å komme ut dit igjen til våren blir noe jeg gleder meg til i vinter.

I løpet av en fire, fem timer var jeg i mål. Det var vel anvendte timer som antakelig gikk mye fortere nå enn om jeg skulle spart dem til etter vinteren. Nå har jeg ryddet opp etter denne sommeren, og kan møte den neste med utelukkende motivasjon.

Drivhuset er rett og slett klart for en ny vår, og det samme gjelder (nesten) kjøkkenhagen også. Det er en god følelse!

Og med én sommer tilbakelagt, så er det kanskje snart lov å planlegge den neste?

Få noen tips med på veien HER

Vi hørs plutselig – hei så lenge!

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg