Barn i bigården

Kan man ha med barn i bigården? Klart det! Med rett utstyr og god tid, så kan også barna få være med og få et blikk inn i bienes fantastiske verden.

Kan jeg få være med?

Helt siden veslebror var to år gammel, har mamma hatt bier. Veslebror syns det er veldig moro at vi har bier, og er kanskje den av barna her som er mest opptatt av dem. Nå i sesongen, går det knapt en dag uten at han kommer inn og rapporterer hvor han har sett en bie som helt sikkert er vår. Hadde han husket navnet på alle blomstene rundt her, så hadde veslebror vært en god trekkalender. Han har et godt øye for detaljer i naturen.

«Kan jeg få være med?» Det spurte veslebror meg om mange ganger i fjor. Av ulike grunner fikk han aldri være med i bigården da, men det handlet mer om tid enn alder. Jeg er nemlig på ingen måte fremmed for å ha barna med i bigården, og begge storebrødrene har tidligere vært med når jeg har røktet biene. Det begynner imidlertid å bli en stund siden, all den tid de har vokst ut av den birøkterdrakta jeg har kjøpt for å ha med ungene i bigården.

Nå passer imidlertid den drakta (nesten) helt perfekt til veslebror! Og – han lot seg ikke be to ganger da jeg i formiddag lurte på om ha ville være med i bigården.

Barn i bigården

I dag lå alle forhold til rette. Været var pent. Bifolkene er heller ikke så altfor sterke enda. Det gjør at de oppleves litt roligere enn de gjør når de på sitt sterkeste teller opp mot 70 000 individer per kube. Når jeg skal ha med et barn i bigården – i alle fall første gang – så er det en forutsetning at biene ikke oppleves skremmende. Det kan de absolutt være for en fersk, liten birøkter når flere titusentalls bier flyr rundt en.

Ikke minst hadde jeg god tid. Det er også litt viktig når jeg skal ha med en seks år gammel gutt med seks tusen spørsmål. Jeg hadde et reelt ærend i bigården i dag, men det var ikke mer krevende enn at det fint gikk an å ha med en liten assistent.

Dermed fant vi fram nødvendig verneutstyr, kledde oss og la i vei. Den lille veistubben bort til bigården, brukte vi til å snakke litt sammen om hvordan man bør oppføre seg i en bigård:

Ingen brå bevegelser
Innestemme
Ikke ta av hansker eller dra opp glidelåsen på birøkterdrakta
Gå rolig vekk og ta en pause om man syns biene blir for slitsomme

Veslebror godtok det, og dermed var vi klare for å besøke biene.

Vil du også være med?
Se HER

Pollen og pupper

Jeg syns alltid det er morsomt å ha med barna i bigården. De har så mange spørsmål! Og de suger til seg alt jeg forteller om det de ser som en svamp.

«Ser du de fargeklompene inni cellene?» lurte jeg på. «Det er pollen!» «Men hvorfor er det forskjellig farger på den?» ville veslebror vite. «Hva tror du?» spurte jeg. Han tenkte litt før svaret kom: «Det er forskjellig pollen!» Og ganske riktig: Det er pollen fra forskjellige planter.

Vi brukte litt tid på å gjette på fra hvilke planter de ulike pollenfargene kom fra. Men, plutselig var det noe annet som fanget veslebrors interesse: «Mamma, hva er de puppene på bena til den bia der?» Jeg elsker når unger skal forklare noe de egentlig lurer på. «Det er pollenbukser«, forklarte jeg. «Det er sånn biene frakter pollen med seg inn til kuben, de samler den på bena.»

Barn i bigården er viktig

Vi så etter dronningene og gjorde ellers litt nødvendig småtterier. Forsterket en kube, blant annet. Det er jo en utfordring med skogsmaur om dagen, og det krever tett oppfølging i bigården. Jeg skal komme tilbake til problematikken litt senere, når jeg først bare har funnet ut av det.

Uansett var veslebror en god liten hjelper i dag. Og, aller viktigst; han hadde utbytte av besøket i bigården selv også. Nettopp derfor syns jeg det er så viktig å ha med barna i bigården. I alle fall når de selv ønsker det. Det er få naturfagstimer som kan måle seg med en time i bigården!

De får innblikk i en annen verden, og kan lære direkte alt det vi voksne prater om og sier at er så viktig. Når veslebror er med i bigården, får han se biene og hvordan de har det «hjemme». Det gir ham også enda mer lyst til å være god mot dem og stelle dem. Biene trenger omsorg.

Hvem er egentlig birøkteren? Hva gjør denne?
Les mer HER

Dessuten er det, uten at han selv vet det, en slags planting av kunnskap og interesse. Det er ikke noe jeg forventer, og heller ikke kommer til å træ nedover hodene på noen av barna våre, at de som voksne skal leve som vi gjør i dag, men de skal i alle fall få kunnskapen med seg. Den får de aller best ved å være med i det vi gjør. Og veslebror var i alle fall veldig klar på det etter dagens besøk i bigården, der han satt i veikanten og plukket løvetann: «Jeg vil være med igjen!»