Fire festlige fakta
Listelørdag er i ferd med å bli en greie, og i dag skal lista la deg bli litt bedre kjent med meg. Her får du fire, mer eller mindre, festlige fakta. (Og i alle fall et par pinlige!)
Litt fjas
Så var det endelig helg igjen. Bak oss ligger en lang uke uten særlig mye farge. Den har liksom bare vært grå og bitende kald med nordaværet sitt.
Litt morsomt har det vært innimellom, altså – for all del! For eksempel var jeg jo i studio hos NRK Østfold i går morges og deltok i Morran i Østfold på P1. Sjølberging var det selvsagte temaet, og det var veldig artig.
Sjølberging har det handlet en hel del om på bloggen denne uka også. Ja, i grunnen har hele januar vært temmelig seriøs i tonen. Eller skulle vi kanskje si fornuftig? Med forråd, lappehaug, planlegging av kjøkkenhage, økonomi og mer til. Og – det hører jo også hjemme her på Hverdagen på Fjellborg!
Men, litt fjasing har vi også plass til, syns du ikke? For hvem er egentlig hun som skriver denne bloggen? Bak tomatplantene, traktorkjøringen og den fortsatt temmelig store lappehaugen? I dag tenkte jeg du skulle få fire, mer eller mindre, festlige fakta om meg. Mon om en guilty pleasure avsløres?
Fire festlige fakta
- Jeg er livredd for å komme for sent!
Så til de grader at jeg som regel har et kvarter til rådighet før det akademiske kvarteret setter inn. Er jeg bekymret for å bli det minste sekund for sen, så gir jeg beskjed (for man har da folkeskikk) – og kommer som regel likevel ti minutter for tidlig! - Du kan se når jeg konsentrerer meg.
Da stikker nemlig tunga ut av munnen. Den går nesten aldri inn av seg selv heller. Det er liksom først når jeg blir bevisst på at det blir litt kaldt der, ytterst på tungespissen, at jeg kommer på å putte den pent på plass igjen.
Og dette vet jeg at jeg ikke er alene om! Hvor har du tunga di når du er dypt konsentrert? - Jeg ser på Paradise Hotel!
Skal jeg sjokkere noen, er det dette jeg forteller, og det funker nesten hver gang. Min store Guilty Pleasure! Jeg syns all reality er dørgende kjedelig, men her henger jeg med, sesong etter sesong. Jeg lar meg fascinere av spillet, men ler også høyt av humoren som er klippet inn. - En gang fulgte jeg etter en lastebilsjåfør og skjelte ham ut
Kan jeg i det hele tatt publisere dette innlegget? Først Paradise Hotel, og nå dette? Men joda. «Rolig som skjæra på tunet», beskriver husbonden meg som, men det er sant. Lastebilsjåføren overholdt ikke vikeplikten sin og holdte på å ta hele passasjersiden på bilen min. Uheldigvis skulle han bare krysse veien; absolutt ikke langt nok for at frykten og adrenalinet rakk å forlate mitt legeme. Jeg fulgte etter og sa i nokså klar tekst hva jeg mente om kjøringen hans. Han var rimelig spak, for feilen var jo helt og holdent hans, men han kunne jo like gjerne vært like hissig som meg i øyeblikket. Dét tenkte jeg først på etterpå. 18 år gamle Camilla der, altså.
Bedre med fornuft?
Det var fire, mer eller mindre, festlige fakta, det. Et par litt pinlige, hvertfall!
Om dette egentlig bragte deg nærmere sannheten om hvem Camilla på Fjellborg er, er jeg ved nærmere ettertanke litt usikker på. Én ting er i alle fall sikkert: Jeg driver ikke og skjeller ut lastebilsjåfører lenger. Det kan godt tenkes at jeg har noen meninger i trafikken om sånne som ikke bruker blinklys eller legger seg riktig i rundkjøringer og sånn, men jeg har heldigvis ikke lenger ungdommens overmot og korttenkthet. Selv om jeg ser på «pærræ», da. Jeg vet.
Men, sånn i det store og det hele så er jeg det du får og ser her på bloggen, altså. Jeg forsøker å skille privat fra personlig, men når jeg først vektlegger hverdagen så tungt som jeg gjør det, så må den også være ærlig.
Ærlighet og fellesskap, det har jeg skrevet om tidligere.
Les mer HER
Neste uke hopper vi tilbake til de litt mer fornuftige temaene igjen, men aller først skal vi få unna uka i bilder i morra kveld. Så er det bare å henge seg på å se hva neste uke bringer. Ha en så fin helg videre – uansett hva du liker å se på TV!
Vi hørs plutselig – hei så lenge!
Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg
Camilla Skår
Jeg heter Camilla, er 38 år gammel, og er husmora på Fjellborg. Husmora har ansvar for både griser og høns, mann og barn, og ikke minst å fylle matboden for de kalde vintermånedene. Å forsyne seg av naturens matfat og samtidig ta tiden litt tilbake både gjennom kunnskap og levesett, har blitt en livsstil. Gjennom mine skriblerier på Hverdagen på Fjellborg, ønsker jeg å dele både av kunnskapen vi tilegner oss underveis og å inspirere deg til å ta for deg av alt det gode vi nesten har glemt at finnes.
