Uka derpå

Det har vært uka derpå etter nasjonaldagsfeiringen. Kleshengere og høner har vært på avveie, men vi har allerede rukket å trekke i bunad – igjen!

Fast takst

Etter noen uker, er det kanskje ikke lenger en overraskelse at også denne uka startet hos fysioterapeuten?

For så vidt ikke så ille, for så kom jeg meg i gang etter 17. mai-feiringa dagen før. Sofaen kunne nok fort vekk ha blitt alternativet. Men, det hadde vært et dårlig alternativ. I alle fall siden kjøkkenet så slik ut:

Etter en dag som 17. mai, snakker vi ikke bare dagen derpå. Da er det nærmest hele uka som er «derpå». Innen alle skjorter og strømper og skjerf og dill og dall har vært gjennom vaskemaskinen og funnet sine plasser. For ikke å snakke om sikkerhetsnåler.

Jeg var en tur om naboen og leverte en stor sikkerhetsnål som veslebror hadde fått låne for å holde bukseselene på plass dagen før. Med tilbake fikk jeg en litt mindre, som naboen fikk i bytte. Og da jeg var på hjemvei langs Skauveien, ble jeg jammen møtt av noen som hadde gått langt lenger hjemmefra enn strengt talt lovlig:

Det var forresten ikke bare Kosehøna som var på avveie. Kleshengerne er også det. Uka derpå etter nasjonaldagsfeiringen er i så måte som januar etter jula: En finner kleshengere over alt og på de mest utenkelige plasser. Akkurat som smånisser!

Uka derpå med omstart

Til alt overmål hadde dessuten veslekæll gruppefotografering for konfirmantene i kirken tirsdag ettermiddag. Siden hans egen bunad fortsatt er under produksjon, måtte han låne fatter’ns, så det var jo bare å kaste seg rundt og få finstasen i orden igjen.

Veslebror brydde seg imidlertid ikke om sånt. Han var bare opptatt av alt det rare som befant seg i lykkeposen han vant på tombola på skolen den 17. Noe godteri, men aller mest sånt ræl som bare de som ikke selv må rydde opp i, ser nytten av å prakke på unger. Flere som kjenner til fenomenet?

Onsdag gav jeg huset en real runde med skurefilla. I alle fall så godt som det gikk. Vi trengte rett og slett en omstart, uka derpå.

Vil du lese mer om den omstarten?
Det kan du gjøre HER

Kanelbullens kväll

Og vipps var det torsdag! Formiddagen gikk til en hel del administrativt rundt bloggen her, og før jeg visste ordet av det, var det middagstid. Vi hadde meksikansk gryte, for det klarte jeg å lage nesten helt selv.

Mellom hver omrøring, rakk jeg å lese noen sider i Mesterdetektiven Blomkvist. Den er lidderlig spennende, altså. Selv når man er voksen! Veslebonden skal få lese den etter meg; Sommerles er jo rett rundt hjørnet.

Til middag dekket jeg til én ekstra. Det er alltid så koselig når ungene har med seg noen hjem. Som regel ser vi ikke så mye til barnas gjester utenom til måltidene, men det er jo akkurat slik det skal være. Det betyr jo bare at de har det gøy sammen!

Like etter middag satte husbonden og veslebonden kursen for Strömstad. Der skulle de hente noe hos en tidligere kollega av husbonden. På hjemveien stoppet de og tok med seg litt fersk bakst fra butikken. Wienerbrød og kanelbulle – det var akkurat det vi trengte uka derpå! Det smakte akkurat så godt som det ser ut.

Uka derpå, men på’n igjen

Fredag etter frokost gjorde jeg i stand det aller siste som manglet på festtøyet vårt. Deretter satte jeg kursen til gode venner som hadde konfirmant i helga for å hjelpe til med de siste forberedelsene.

Konfirmanten var ingen ringere enn et av våre kjære fadderbarn. Dagen startet i kirken i går formiddag. Med bunadsveska full av rosiner og et rutet ark for Tre på rad er en mamma rustet for hva det måtte være.

Jeg hadde en veske med oppgavehefter og pennal også, jeg, men det ble liggende urørt. Så fort middagen var fortært, fant ungene noen andre barn, og siden så vi dem ikke før kakene kom på bordet.

Vi var ikke hjemme før nesten ni på kvelden. Slitne, men i godt humør etter et hyggelig selskap til en flott konfirmant.

Uka derpå, men …

Det tok litt tid før vi landet før leggetid i går. Følgelig var det godt å nyte en litt ekstra lang og lat morgen i sofakroken i dag tidlig.

Rasmus satt også pris på det. Jeg mistenker at han ikke hadde blund på øyet i det hele tatt, så da var det nok litt ekstra godt å hvile litt inne.

Jeg skulle ellers ønske at jeg kunne si at vi har vært skikkelige folk og holdt hviledagen hellig i dag, men det har vi ikke. Det er kan hende uka derpå, men det er også to uker igjen til vi selv har konfirmant. Ingen av oss tør rett og slett å ta sjansen på å hvile før vi er helt, helt sikre på at alt som gjenstår er på plass.

Hvorfor feirer vi egentlig pinse?
Gammel-faffa forklarer HER

Vi er så absolutt i rute, men det krever også at vi gjør litt hver dag. Målet er å spre det som nå gjenstår mest mulig utover, slik at vi ikke må fly rundt oss selv som hodeløse høns de siste par dagene, og tilbringe den store dagen som utslitte skurefiller.

Ja, og apropos: Nå er det kvelden, og her i huset blir det liksomlørdag. Siden vi var i selskap i går, utgikk ukas store høydepunkt for ungene, så den har jeg lovet dem i dag. Lørdagsgodterier og film – på en søndag! Sånt går an når vekkerklokka ikke ringer i morra heller. Jeg skal bare henge opp en maskin med nyvaskede bunadsstrømper først, så er vi klare.

Vi hørs plutselig – hei så lenge!

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg