Alt skjer i mai
«Alt skjer i mai.» Det har vært følelsen denne uka, som har rommet langtur, radiointervju, traktorkjøring og festdraktssøm. For å nevne noe.
Det begynte med fjøsvask
«Hva har egentlig denne uka rommet, da?» lurte jeg på da jeg skulle sette meg ned for å oppdatere uka i bilder. En kikk i albumet, og svaret er tydeligvis «alt». Alt skjer i mai tydligvis, og denne uka har hatt mye å by på. Vi starter, som vanlig, ved begynnelsen.
Og da vaska jeg fjøs. Grisefjøs.
Med podcast og Peltor skal Fjellborg bli klart for sesong. Ja, for når grisen kommer, da starter sjølbergersesongen på riktig her på Fjellborg!
Å vaske og klargjøre fjøset er i grunnen en dagsjobb. Siden åt vi middag og så gikk jeg rett i bakken med et Ménière-anfall. De har kommet hyppig i våres, men det er bare å stå i det. Eller ligge, da, mens jeg venter på at verden stiller seg i water igjen og tarmene holder seg innenbords.
På besøk til Vesla
Tirsdag morgen var jeg følgelig ikke helt i slaget. Det slo bena under en del planer jeg hadde for dagen, men i ett-draget kom husbonden og jeg oss likevel avgårde med kursen mot Elverum. Der spiste vi middag sammen med et vennepar vi har der, før vi dro til Hamar.
Der overnattet vi, og da morgenen kom dro husbonden på jobb på Fagtrapp-fabrikken på Espa. Jeg sov noen minutter lenger, og nøt alene en rolig hotellfrokost med dessert.
Etter frokost, satt jeg og jobbet litt med bloggen før tiden var inne for å finne en buss. Forhåpentligvis den rette. Å ta buss er nemlig omtrent som å kjøre romskip når du bor på landet! Destinasjon: Vesla. Henriette Schønberg Erkens barnebarn på 98 år. Jeg har vært så heldig og fått lov til å bli kjent med henne gjennom arbeidet med Prosjekt Henriette, og på onsdag var det tid for et nytt besøk. Alt skjer i mai.
Vesla, sønnen hennes Stein, og jeg hadde det riktig så hyggelig. Timene fløy av sted med kaffe og skravling. Plutselig stod husbonden i døra, og lurte på om jeg hadde tid til å være med hjem. «Og forresten, så har de ringt fra P1 Østfold for å få tak i deg», kunne han fortelle.
Hva P1 lurte på, har jeg skrevet mer om tidligere denne uka.
Du finner innlegget HER
Så gikk veien hjem igjen til Østfold. På en liten stopp vi hadde, ble vi stående ved siden av denne.
Hadde jeg fått noen primadonnanykker av å være etterlyst av P1 en liten stund før, så forsvant de da. Da jeg kom på at alt jeg ønsker meg her i verden er et trailerlass med staur. Tenk så kjekt å ha! Du kan ta jenta ut av bygda, men ikke bygda ut av jenta, også videre.
Og apropos? Borte bra, men hjemme best:
Alt skjer i mai
Ja, så kom frigjøringsdagen, da. Alt skjer i mai. Frigjøringsdagen, ikke minst. Jeg startet dagen med en kaffekopp på rommet til veslebror. Det var det rommet som for anledningen hadde minst akustikk og mest ro. Det er viktig når man skal intervjues på radio.
Da kaffekoppen var tom og intervjuet over, gikk resten av dagen sin gang. Med flagget til topps, selvsagt.
Til middag skulle jeg servere, blant annet, potetsalat. Og nå er det den tida, dere, hvor det bare er å gå ut i kjøkkenhagen å hente inn ingredienser til middag. For en hverdagsluksus!
Jeg kan!
Fredag våknet jeg med et stort behov for å gjøre noe skikkelig. Ikke det at alt det jeg tidligere i uka hadde gjort ikke var ordentlig nok, men nå trengte jeg å bruke kroppen! Og – alt skjer i mai, sier jeg: I mai tør jeg også påstå at behovet for kjetting på traktoren definitivt er over!
«Sku’ likt å se deg ta av kjettingene, flytte loddet i skuffa og få skuffa på traktoren uten hjelp», lo husbonden her for noen uker siden. Vel, hold kaffekoppen min, herr direktør! Dette er gliset til hun som fikk det til helt selv:
Jeg kan vel fikse traktor, vel! Og det var på høy tid, for nå trengs den i dagliglivet her på Fjellborg. Uten kjettinger, med skuffe.
Alt skjer i mai – også de kjedelige tingene
Lørdag kjørte jeg også litt maskin. Jordfreser’n, for å være mer presis:
Mer om det kan jeg fortelle når jeg oppdaterer om vårarbeidet neste uke. Jeg måtte nemlig også «kjøre» litt symaskin i helga. Alt skjer i mai, også det som er skikkelig kjedelig:
Det nærmer seg jo 17.mai, og da må mor gå over festplaggene. Veslebror måtte, ikke overraskende opp et (to) hakk på festdraktstørrelsen. Det var bare det, at rompa på den så slik ut:
Ikke å drøye alt til siste liten er et godt råd i mai.
Les mer HER
Lot det seg fikse, eller ble gode råd dyre? (Bokstavelig talt, i form av en ny festdrakt?) Jeg bestemte meg for å gi det et forsøk. Det ville i tilfelle ikke koste mer enn 85 kr i ødelagt stoff.
Å sy er noe sånn omtrent det kjedeligste jeg vet. Men, jeg er voksen og gjør sånne ting som er kjedelige også. Desto større er gleden når jeg faktisk får det til!
«Mal» til venstre, resultatet til høyre og utgangspunktet trenger ingen videre presentasjon. Jeg er fornøyd! Nå kan veslebror bare gjøre seg klar for den 17., for nå er ny rompe klar også!
Høy på egne prestasjoner, tok jeg like så godt og slang kofta jeg strikket ferdig i vinter gjennom maskinen også, før jeg klippet den opp. I kveld skal jeg feste belegget, og så er den ferdig. God for alt som er unnagjort, si!
Alt skjer i mai
For øvrig har uka bydd på bigårdsbesøk, og nå er biene også observert på epleblomsttrekk.
Og ikke er det bare biene som arbeider. Ungene også. Veslebror luker jordbærplanter.
Og, siden jeg har sagt at alt skjer i mai, så kan vi jo avslutte med dette bildet fra ukas album:
I formiddag kom grisene! Jeg skal presentere dem rett over helga. Men, nå er vi altså i gang, og det gledes!
Nå er det kvelden her på Fjellborg. Etter en lang uke som har rommet det meste, føles det ut som. Det har vært en sånn uke som jeg elsker. Masse tid til utearbeid, hyggelige aktiviteter og oppgaver som dytter meg litt utenfor komfortsonen. Det er en kombinasjon jeg liker veldig godt. Måtte den neste uka bringe mer av det samme.
Jeg håper du har lyst til å henge med videre da også. Av statistikken ser jeg forresten at det er høy aktivitet på bloggen for tida. Granskudd er visst i skuddet (!). Er du ny her og nysgjerrig på hva vi pusler med her på Fjellborg? Heng med videre! Du kan også abonnere på bloggen via e-post eller godta varsler fra siden. Da får du med deg alt som skjer. Velkommen skal du være!
Vi hørs plutselig – hei så lenge!
Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg
Camilla Skår
Jeg heter Camilla, er 38 år gammel, og er husmora på Fjellborg. Husmora har ansvar for både griser og høns, mann og barn, og ikke minst å fylle matboden for de kalde vintermånedene. Å forsyne seg av naturens matfat og samtidig ta tiden litt tilbake både gjennom kunnskap og levesett, har blitt en livsstil. Gjennom mine skriblerier på Hverdagen på Fjellborg, ønsker jeg å dele både av kunnskapen vi tilegner oss underveis og å inspirere deg til å ta for deg av alt det gode vi nesten har glemt at finnes.
