Den siste uka i mai

Den siste uka i mai er ved veis ende. Vi har fylt den med både hverdagsliv og rekreasjon, besøk av en journalist og en tur i bigården.

Den siste mandagen i mai

I skrivende stund slår regnet mot taket så det drønner. Det er første juni og sommer. Jeg klager ikke. Vi trenger både sol og regn skal det bli mat på bordet.

I dag sitter nok biene inne, men på mandag var det pent vær. Da besøkte jeg dem.

Det var ikke store ærendet jeg gjorde meg i bigården den dagen. Det viktigste var egentlig bare å se til at alt er i orden. Men, når vi først snakker om været: Jeg kunne nok ønske meg litt mindre vind en stund framover nå. Det ville gjøre mye for årets honningproduksjon at biene faktisk kan fly ut. I sterk vind er det temmelig vanskelig.

På mandag hadde vi også maleren vår her. Det har vi for så vidt hatt hver dag denne siste uka i mai. Maleren og hunden hans. På mandag spurte jeg pent om å få låne hunden med meg på tur, og det fikk jeg lov til. Vi fikk oss en fin luftetur, og det var hyggelig med selskap.

Så kom regnet

Det er hyggelig med lånehund, men her hos oss er det katten som regjerer. Litt over seks tirsdag morgen, mjauet det smått desperat på utsiden av hengekøya mi. Det var en dryppende våt Rasmus som hoppet inn da jeg åpnet myggnettingen.

Det var enda en stund igjen til jeg måtte stå opp, så jeg ble liggende å lytte til regnet mens Rasmus slikket seg tørr. For en deilig start på dagen!

Omsider måtte vi opp, og Rasmus ble med inn. På hverdagene spiser vi frokost i stua etter som vi står opp, og Rasmus har fast plass på føttene mine mens jeg spiser. Skulle det være en morgen han ikke rigger seg til slik, ville jeg blitt litt bekymret, faktisk. Dette er fast standard.

Med regnet kom også peonene. Det og gamle værtegn skrev jeg om tidligere denne uka.
Les innlegget HER

Og – etter regn kommer heldigvis sol igjen.

Onsdag, den siste uka i mai

Onsdag formiddag kom en telefon som satte fart på meg. Jeg hadde egentlig litt andre planer for dagen, men da Roar Ree Kirkevold fra Magasinet Skog og Birøkteren, Norges Birøkterlags medlemsblad, ringte og lurte på om vi kunne foreta et intervju allerede dagen etter, var det bare å kaste seg rundt.

Når man står midt i et renoveringsprosjekt og det samtidig er vår med alt hva det innebærer av «må bli ferdig før sommeren», så er det ikke slik at det til en hver tid framstår journalistvennlig her hjemme.

At håndverkerne våre er vant til å spise lunsj med undertøyet vårt på tørk ved siden av kjøkkenbordet er liksom én ting, men håndverkerne er jo praktisk talt for familie blitt å regne. Rett nok har Hverdagen på Fjellborg hatt sine øyeblikk i pressen, men sokker og truser kan jo godt ligge i skuffen når en journalist dukker opp likevel. Kall meg prippen, men …

… jeg syns det er mye hyggeligere å presentere fersk bakst. Og hva annet enn honningsnurrer kan man sette på kaffebordet, egentlig, når det er birøkt som er i fokus?

Honningsnurrer er forresten ille godt!
Du finne oppskrift HER

«Vi er en gæren familie»

Det ble imidlertid kveld den dagen også. Sukk. Tenk at dette er veien til soverommet? Jeg elsker hengekøyelivet!

Torsdag formiddag dekket jeg kaffebordet og instruerte ungene om å oppføre seg som om de har sett folk før. Nå har vi vel i grunnen temmelig veloppdragne unger, men vi har en seksåring i haugen, og de er jo temmelig uforutsigbare.

I alle fall veslebror. «Vi er en gæren familie», belærte han journalisten da han fikk et øye på ham. (Jeg hadde på forhånd bedt om å få ha kjøkkenet i fred for selve intervjuet.) Hva skal man si, liksom? Det nytter jo ikke nødvendigvis å nekte heller, når det i nevnte intervju kommer fram at jeg hadde godt og vel 220 netter i hengekøya i fjor. Eller når ungene går rundt på tunet her og bærer på en høne med den største selvfølgelighet. «Vil du kose på høna?»

Helga den siste uka i mai

Så ble det omsider fredag, vårens siste, den siste uka i mai. Husbonden var på jobb, men ungene hadde fri. De var så opptatt med lek hele dagen at jeg nesten ikke merket noe til at de var hjemme. Dermed kunne jeg rusle meg en tur ned til båten vår, i ro og mak, for å se til den.

Elva går mye opp og ned, så vi må stadig passe på fortøyningene så ikke båten slår i fjellet eller river og sliter i tauverket.

For øvrig gikk dagen i et nokså rolig tempo. Da kvelden kom, var det så deilig i været at jeg satte meg litt ut etter at veslebror var lagt for kvelden.

Å bare sitte der, høre lyden av kommende sommer.

Rasmus holdt med meg selskap. Egentlig er det strengt uregelementert å sitte på bordet og vaske seg i rompa – sånt driver vi faktisk ikke med her enda så gærne vi er – men jeg orket ikke å ta tak i det. Jeg hadde gått av vakt for dagen.

Livet på landet-lørdag

I går, lørdag, hadde vi en skikkelig livet på landet-lørdag. Veslekæll var avgårde med sine venner. Veslebonden besøkte noen av sine, og de bor sånn til her i bygda som vi gjør.

«Mamma, jeg har vært med å sette poteter», kunne han stolt fortelle da jeg hentet ham i går kveld. Da hadde han vært vekk i seks timer, og var både sliten og fornøyd da han deiset ned i sofaen for lørdagskvelden.

Veslebror hadde også noen å leke med i går. Naboen har hatt barnebarna på besøk i helga, og den eldste av dem skal begynne i klassen til veslebror etter sommeren. I går og i dag har et lite trekløver sprunget rundt, lekt og frydet seg. Det har mammahjertet òg.

En liten tur på elva hadde han likevel tid til i går etter lunsj. Vi måtte jo ha en is på Furuholmen i sola!

Også måtte vi selvsagt leke skipper på Opsund. Det er en gammel slepebåt – 1909 står det på den – som ligger til kai nettopp ved Furuholmen i Glomma. Den er veldig spennende, syns veslebror.

Vi fikk også øye på en tjeld med tre små dunnøster på taket av den gamle utedoen. Vi holdt oss på avstand, men gikk nært nok til å se dem skikkelig.

Naturens vårundre fikk vi nær føling med sist vi var på elva også.
Se bare HER

Den siste uka i mai – den siste båtturen for våren. Heretter er det sommer!

Det var tre trøtte troll som gikk til sengs i går kveld. Etter alle tiders livet på landet-lørdag med latter, liv og lek. Måtte sommeren bli smekkfull av sånt!

Den siste uka i mai og våren er over

Ja, og i dag er det altså sommer, selv om det har vært mest innevær. Spør bare Rasmus. Men, den siste uka i mai er ved veis ende.

Foran oss ligger en siste, hektisk innspurt av skoleåret. Det begynner allerede i morra. Jeg har ikke én ledig dag denne uka! Det er ikke et kalenderoppsett jeg er glad for, men noen ganger må en bare følge strømmen. (Og det er mye moro på planen også, altså!)

Med et bilde av alle blomstene som har samlet seg i TV-stua i løpet av helga, takker jeg for følget denne uka. Jeg syns det er så hyggelig med alle som titter innom Hverdagen på Fjellborg i løpet av en uke, og håper du som titter innom syns det er hyggelig å henge her også!

Så håper jeg vi sees i uka som kommer også? Den første i årets sommer!

Vi hørs plutselig – hei så lenge!

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg