Siste skoleuka og feriestart

Den siste skoleuka før ferien er nå lagt bak oss. Det var en uke med full fart, mye vemod, hardt arbeid og en kaffitår med husbonden langs veien.

Effektiv start på den siste skoleuka

Nå, når jeg sitter og skal skrive om uka som har gått, så er det ferie. Men, ved historiens begynnelse, på mandag, da lå fortsatt hele den siste skoleuka foran oss. Og det er rart, i grunnen, hvor fort feriemodus inntar. Bare tanken på å skulle sende ungene avgårde på skolen i morra tidlig, virker helt fjern.

Veslebror, derimot, han har enda to uker igjen i barnehagen før ferien begynner. Vi er enig i å få maksimalt utbytte av de siste dagene før han slutter. Derfor var han også på plass til vanlig tid mandag morgen, selv om jeg hadde en avtale litt senere og dermed fikk en time i løse lufta.

Jeg bestemte meg imidlertid for å gjøre det beste ut av den timen. Jeg puttet den mest energiske musikken jeg kunne finne for en mandagsmorgen i øra, satte en alarm på klokka så jeg ikke skulle gå meg vekk i tiden, og tok meg rett og slett en morgentur langs Glommas sydligere bredder.

Langs turstien hang det en hel drøss av malte skilt. Det var så spennende å gå å se på malte versjoner av det yrende fugle- og dyrelivet. Et artig innslag langs veien, rett og slett. Og den gåturen var akkurat det jeg trengte for å komme i gang for dagen.

Resten av dagen gikk sin vante gang, og da ettermiddagen kom, var husbonden for én gangs skyld hjemme i folkelig tid. Dermed fyrte vi opp grillen og planla for en skikkelig hyggestund på uteplassen vår.

Det er imidlertid ikke alltid alt blir som planlagt.
Les om resten av mandagen HER

Vemodets time

Tirsdag startet dagen der den bruker: Hjemme i dørene. Ja, eller i grisefjøset, mer presist. Og ett erfarte jeg denne formiddagen. Det er at fluepapir som henger i fjøsdøra når grisebonden forsøker å få noe gjort, er omtrent som hovmester’n og isbjørnen hans. Bare uten alkohol.

Da jeg var ferdig i fjøset, bar turen inn for å klargjøre for ettermiddagen. Det var nemlig tid for noe vi har grugledet oss til ganske lenge: Sommeravslutning i barnehagen.

Veslebror har vært Stjernebarn i år. Stjernebarna er skolestarterne i barnehagen, så det var en høytidelig stund som ventet. Og høytidelig ble det!

Alle Stjernebarna fikk servert velkomstdrikke da de kom. Det var høye glass med champagnebrus og seigmann på kanten. Det var taler som fikk foreldre og søsken til å svelge hardt. Men, da femten festpyntede fem- og seksåringer stemte i med Være den du er, så holdt det ikke engang å svelge.

Og tenk veslebror, som helt, helt alene sang Idas sommervise så rent og klart og med et stort smil om munnen. Han har øvet i ukesvis, og var så flink, så flink.

Etterpå ventet roseseremoni med utdeling av barnas permer, fylt av bilder og tegninger og gode minner. En flott, minnerik, vemodig stund. Den fine, fine, fine barnehagen vår som vi er så glad i – snart skal vi lukke porten for aller siste gang.

Den siste skoleuka

Også på barneskolen har det vært tiden for avslutninger, denne siste skoleuka. På onsdag var alle elever, foreldre, søsken og lærere samlet i gymsalen på skolen vår. Elevene hadde laget en fin forestilling med sanger og taler. Veslebondens klasse underholdt med Bøgda, og veslebonden var godt fornøyd med å få ha med seg traktor på skolen.

Veslebror på sin side var ikke så opptatt av underholdningen som han var av konfettien som sjuendeklasse spredte rundt i glede over å være ferdig med barneskolen. Lærerne hadde kanskje gruet seg litt for ryddejobben dagen derpå, men den tok veslebror gladelig på seg.

Han og et par kommende klassevenninner som også har eldre søsken på skolen, ålte rundt på golvet og sopte sammen i store hauger. En seksåring er muligens for gammel til å krabbe rundt på alle fire under slike arrangementer, men så lenge det er stilt. Neste år står han på scena selv og synger med klassen sin.

Hardt arbeid

For mor har den siste skoleuka for det meste bydd på hardt arbeid. Det har nemlig ikke bare vært den siste uka før skoleferien, men også den siste uka før Sankthans. Følgelig har jeg måttet sette alle kluter til på potetjordet.

Nå er det jo i skrivende stund enda ikke Sankthans, så om jeg har rukket å få potetene i jorda til tida, skal jeg ikke røpe riktig enda. Men, at det å gå med jordfreseren er hardt arbeid? Såpass kan jeg bekrefte.

Skulle det mangle på disiplinen i fysiske øvelser, så har jeg uansett verdens mest pågående PT som sørger for å holde meg i gang. Kosehøna følger opp!

Ut på tur

Torsdag morgen var det ut på tur igjen. Etter at veslebror var levert i barnehagen, satte jeg kursen mot Oslo. Jeg hadde et ærend på IKEA. Sukk, stønn og dobbelt med spy. Jeg kan ikke fordra sånne varehus. Flaks, da, at jeg hadde en halvtime mellom ankomst og åpning. Da kunne jeg få litt friskt luft og best mulig utgangspunkt for humøret før handling.

I stedet for å bli sittende i bilen og formålsløst scrolle på mobilen, gikk jeg heller en tur. Da fikk jeg litt bevegelse også, på en ellers stillesittende dag.

Litt lunsj etter handling …

… før jeg satte kursen videre mot Innlandet. Jeg var nemlig bedt på middag av Vesla denne dagen. Vi passet på å gjøre en avtale nå, i den siste skoleuka, før jeg er litt mer bundet opp av unger som ikke er der de pleier å være.

På veien oppover tok jeg meg imidlertid tid til en ørliten stopp til. Sånn er det nemlig å være gift med en direktør, da må’n ta de mulighetene en får for å se hverandre. En bolle og en kaffitår på Espa, for eksempel. Før han kjørte videre sydover på jobb, og jeg nordover på middag. Hverdagen på Fjellborg i et nøtteskall.

Den siste dagen i den siste skoleuka

Fredag våknet vi til den siste dagen i den siste skoleuka. På trappa tok jeg farvel med de to som hadde siste dag i femte- og åttendeklasse. Når ble de så store?

Det var imidlertid ikke tid til å dvele for lenge ved de tankene. I stedet var det å fyre opp traktoren og komme seg i sving.

Jeg rakk akkurat å få ferdig det jeg skulle, før jeg dro for å besøke klassen til veslekæll. Jeg har vært klassekontakt dette året, og hadde lovet klassen å komme innom med is siste skoledag. Da tok jeg også med gavene til lærerne, som takk for i år. De fikk det de trengte og litt til for en real iskremfest.

Selv hoppet jeg over hele isfesten og dro rett hjem igjen. Jeg hadde mer på tapetet denne fredagen, men aller først lunsj. Den inntok jeg i gapahuken, all den tid det var det eneste stedet jeg kunne spise uten hørselvern på.

Inne holdt de nemlig på å slipe golvet i gamlestua, som nå snart er ferdig. Det bråkte så forferdelig at det var bedre å rømme huset. Men, fint ble det!

Omsider var den siste skoleuka ved veis ende og kvelden kom. Da kunne stemningen i heimen best beskrives som følger:

Skoleferien er i gang. Hvilke planer har vi for den her hos oss?
Les mer HER

Feriens første helg

I helga har vi hatt besøk. Barnas ett år gamle tremenning kom i går formiddag og ble over til i dag. Særlig veslebror og veslekæll nærmest kranglet om å få være den som lekte og stelte og passet på veslemor. Sånn sett var det ikke den helt store sorgen for veslebror da storebror omsider satte seg på toget utpå ettermiddagen for å dra på en ukes speidertur. Da fikk han leke!

Og det skal han jammen ha, husets minste lillebror, at han kan små barn. Han har jo aldri hatt mindre søsken å øve på, men oppførte seg likevel som den fødte storebror der han gav mat, speilet ansiktsuttrykk, trillet tur i vogna, lekte med og koste på. Mon tro om det var en mulighet for at veslemor kunne flytte hit? Eller i alle fall komme veldig snart igjen?

Jeg kunne i grunnen bare holde et overordnet øye med det hele. Mens jeg satt og tenkte på hvor hyggelig det er med små barn, hvor deilig det er å ha selvgående barn – og hvor takknemlig jeg er for at vi nå har fått en tremenning i familien. Én til i flokken som skal lage gode minner sammen i årene som kommer.

Mens gjesten vår sov lur, nyttet veslebror tiden til å plukke blåbær. De er i ferd med å bli modne, og det er stor stas å få en plukkekopp å fylle.

Den siste skoleuka er over og vi er klar for ferie

Nå har veslemor reist hjem. Veslekæll er forhåpentligvis ankommet Grimstad i god behold. I alle fall har vi ikke hørt noe annet, så da lar vi intet nytt passere som godt nytt.

Veslebror er i seng og veslebonden, som har vært på farta nesten hele helga med venner og i bursdag, sitter og slapper av i TV-stua sammen med husbonden og ser på film. I morra venter ingen vekkerklokke og det er Sankthans og ferie.

Veslebror skal riktignok i barnehagen enda et par uker, så hverdagen går sin haltende gang likevel, men ferie er det lell. Vi er klare!

I dag ble det aller første nyhetsbrevet fra Hverdagen på Fjellborg sendt ut. Mange fikk det, men har du enda ikke meldt deg på, er det ikke for sent. Det kommer et nytt allerede om en uke, og melder du deg på i dag, så skal jeg sørge for at du får det jeg sendte i morges også. Bare legg inn e-postadressen din under og bekreft påmeldinga, så er du med.

Og, med det så tror jeg vi erklærer den siste skoleuka for over.

Vi hørs plutselig – hei så lenge!

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg