Påskeferien i bilder

Her kommer et lite bilderas fra påskeferien vår. Det har vært kaffe i solskinn og musikk i øs-pøs, påskeegg og påskehøne. Ja, og pølser!

Effektiv start på påskeferien

Mandag morgen var det lite som minnet om påskeferie annet enn at ingen skulle rekke skolebussen. Det tar liksom litt tid å komme i feriemodus for kroppen, så alle var oppe til mer eller mindre vanlig tid. Ja, eller før, for den del. Vi stilte jo klokka sist helg. Lite minnet imidlertid om vår da vi kikket ut.

Et tynt lag av våt snø hadde lagt seg i løpet av de siste nattetimene. Ikke helt det vi planla for akkurat den mandagen, men på denne tiden av året forsvinner jo snøen omtrent før du registrerer at den ligger der. I alle fall på våre kanter av landet.

Innen vi hadde spist frokost, så var den da også mer eller mindre vekk. Det passet bra, for på mandag hadde vi store planer for uteplass-prosjektet!

Perfekt påskevær

Prosjektet dro seg over til tirsdag. Vi hadde satt av begynnelsen av påskeferien til å arbeide ute. Dermed var vi knapt ferdig med frokosten før det stod arbeidskraft på døra, klar til å hjelpe til. Hjelpesnekker’n vår i påska har en sønn på veslebrors alder, og de klikket tvert i leken og koste seg verre med å bygge på trehytta i skauen her mens pappaene snekret på uteplassen.

Og det er klart, at når noen liksom syns de lukter litt gjærbakst, så må noen andre en snartur i fryseren og tine litt godsaker til en pust i bakken. Kaffe, Capri-Sun og kanelboller til folket! Vi kan ikke bare arbeide – vi må ha noen pauser også.

Jeg har gått og hanglet litt hele påskeferien egentlig, og ikke fått gjort så mye av det jeg egentlig hadde tenkt til, særlig i begynnelsen av uka. Jeg hadde ikke tenkt til å grave opp det gamle staudebedet jeg fikk som fireåring heller, men til det stykket kom det altså.

Alt i uteplassens tjeneste. Jeg kom til å flytte på en sten som det bodde en liten maurkoloni under. Der bor de ikke lenger. Kosehøna er nemlig ikke bare for kos og egg; hun gjør litt nytte for seg også.

Til middag passet vi på å tenne bål i gapahuken. Været var nemlig ikke meldt all verdens denne påskeferien, så det gjaldt å nytte alle muligheter vi hadde. Den eneste, sånn i all hovedsak.

Da vi hadde spist, gikk det nemlig ikke lange tiden før veslebror og veslebonden reiste på hyttetur til besteforeldre.

Aprilsnarr

Onsdag stod arbeidet ute mer eller mindre stille. Husbonden måtte ha en siste arbeidsdag på jobb før påskeferien. Han hadde et par ærend i Oslo, og det passet bra siden veslekæll kom med buss over fjellet og skulle plukkes opp i hovedstaden onsdag kveld. Han hadde vært på speidertur på Vestlandet.

Jeg tok en siste runde med husarbeid før helligdagene, men hadde absolutt tid til en kaffekopp da naboene kom for å levere tilbake traktoren vår som de hadde lånt.

Jeg skal hilse og si at de småkakene jeg bakte i påskeprosjekt Henriette har fått ben å gå på denne uka. Det er slettes ikke mange kakene igjen i kakeboksene nå på tampen av påskeferien. Det er hyggelig, det.

Nysgjerrig på hva påskeprosjekt Henriette er?
Jeg forteller HER

Været i påskeferien

Skjærtorsdag våknet vi til øs-pøs. Ja, for er det ikke typisk, da? Når man først har påskeferie og fridagene virkelig tar til, så forsvinner godværet. Det er nesten flaut å innrømme det, men det endte med at vi så på TV hele dagen.

Film etter film etter film. Og vi hadde ikke dårlig samvittighet for det i det hele tatt. Vi bare koste oss!

De to yngste kom hjem ved lunsjtider, så var vi også samlet hele familien for første gang i påskeferien. Mellom alle filmene tok vi oss tid til å spise årets påskelam, men ellers gikk det i bare sofa, snop og skikkelig slaraffenliv. Rasmus led ikke under familiens latskap. Tvert om.

Langfredag

Langfredag opprant med litt bedre vær. I alle fall hadde vi litt opphold så vi kunne ta oss en luftetur. Sofa er greit én dag, men ikke to.

Husbonden var hellig overbevist om at han hadde sett et teppe av hvitveis i bakkene nedenfor huset, så jeg sprang ivrig ned for å sjekke. Jeg fant én eneste som var så liten og puslete at jeg lot den stå, og gikk heller hjem og bad husbonden bestille en synstest. Det er nok litt tidlig enda.

Men, jeg fikk en fin luftetur, da. Utover dagen fikk veslebror besøk av en klassevenn, og enda litt senere fikk vi kaffegjester – litt flere enn vi hadde planlagt. Vipps var huset fullt av voksne og barn i full prat og lek. Det var så hyggelig og gjorde en lang langfredag litt kortere.

Påskeferiens høydepunkt

Så kom omsider påskeaften. Påskas viktigste dag og påskeferiens høydepunkt om du er barn. Da kommer nemlig påskeharen!

Veslebror formante samtlige om ikke å nærme seg utgangsdøra engang, for det nytter ikke å gå ut når påskeharen er ventet. Han vil nok ikke gjemme eggene sine om alle tjuvkikker! Verdens beste unnskyldning for ikke å gå med søpla, den har du der!

Veslekæll inviterte småbrødrene taktfullt med på et brettspill slik at påskeharen kunne gjøre sitt i fred.

Rundt omkring hadde påskeharen gjemt ti spørsmål. For hvert spørsmål måtte de sjekke løsningsarket han hadde lagt igjen for å finne neste gjemmested. Underveis måtte de samle bokstavene som til sammen ville avsløre gjemmestedet for selve påskeeggene.

Påskeharen hadde gjemt fem egg i halmbingen på låven. De lå i en kurv, og ungene tok den med til den nye uteplassen. Der satt vi i sola og koste oss med påskeegg, så på utsikten og lo av Kosehøna som åpenbart var litt forvirret over all ståheien og de store eggene med rare farger. Det ble ikke stort bedre av at ingen ville dele, så til slutt slo hun seg til ro på fanget mitt og tok en dupp der i stedet.

Påskedag på hodet

I dag er det første påskedag. Den dagen i påskeferien med kan hende de aller viktigste, og definitivt, de eldste tradisjonene. Hver eneste år, så langt tilbake som jeg kan huske og enda lenger enn det, så reiser hornmusikken i bygda rundt og spiller. I alle år har de stått i svingen på enden av husrekka her, men i år måtte vi endre litt på tradisjonene.

Vi har måttet omfordele noen oppgaver i grenda her, og dermed ble det nytt spillested. Etter den lille konserten vanker det alltid kaffe og boller, og alt stod klart i dag tidlig også. Vi tok imidlertid en bråbestemmelse under siste sang på at kafeen måtte flytte inn i anledning været. Det er vel første gang noen sinne!

Dermed hadde vi plutselig hele hornmusikken og flere av naboene i stua her på morraskvisten på boller og medbragt kaffe. Ikke helt som planlagt, men du og du så koselig! Og så mye tørrere enn det ville ha vært utendørs.

Tradisjonen tro

Under alle omstendigheter ville vi ha gått rett i skauen etter konsert og kaffe, men værmeldinga gav oss et hint om at den påståtte stormen ville passere rimelig kjapt. Utpå ettermiddagen skulle det visstnok bli opphold og noe bort i mot gløtt av sol. Dermed lot vi påskedagen fortsatt få stå litt på hodet og tok formiddagen inne i stedet. Det som skulle ha vært bålpølser ble innbakte pølser.

Og da de var spist, kokte vi kaffe på termos og pakket restene av boller fra morgenbesøket i sekken, møtte naboen til avtalt tid og gikk i skauen da. Vi fikk et par byger på veien, men aller mest opphold og gløtt av sol. Tålmodigheten betalte seg, med andre ord.

Så fikk vi vært på toppen av bygda i år også. Tradisjonen tro. Litt senere enn normalt, men det viktigste var turen, ikke når turen gikk. Ungene fikk lekt, vi voksne fikk skravla, og veslebror fikk litt ekstra oppmerksomhet. Han har nemlig dåpsdag på tirsdag, og naboene er fadderne hans. Siden tirsdag er en travel dag, tok vi markeringen litt på forskudd. Men, dåpslyset ble igjen hjemme til tross for veslebrors ønske om å ta det med i skauen. Vel hadde vinden roet seg ned, men det var ikke helt stearinlysvær på toppen.

Nå er termosen tom og det aller meste av påskegodtet er også spist opp. Vi er hjemme fra skauen og har bytta turbukse med pysjbukse. Enda er det én dag igjen av påskeferien. Den skal vi nyte til fulle selv om hverdagen haler innpå. Skal vi likevel våge oss på en konklusjon over påskeferien 2026 allerede nå, så er det at den har vært bedre enn været. Dog har vi holdt tradisjonene i hevd, om enn med litt omrokkeringer. Påske ble det lell, og vi har kost oss. Det skal vi forhåpentligvis gjøre i morra også, men den dagen skal få ha nok med seg selv. For denne uka takker vi av.

Vi hørs plutselig – hei så lenge!

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg