Inn for landing

Den første skoleferieuka er over. Like mye som den har vært fylt av hyggelige aktiviteter, har den også vært en uke hvor vi har gått inn for landing.

Førstegangsskipper’n

«Nå har jeg tid, så la oss ta en tur på ælva», erklærte husbonden mandag etter middag. «Kjøretime!»

Vi har ny båt, og den er av det hakket mer fartsfylte slaget enn hva Tunejolla vår er. Sistnevnte lærte jeg meg i fjor sommer å manøvrere trygt fram og tilbake til badeholmen vår. Nå står ny læring for tur.

«Nå får du leke litt, da», kommanderte husbonden da jeg hadde kjørt tilstrekkelig lenge nok rett fram.

«Nok for i dag?» spurte han. Jeg nikket og fant rett kurs. Det kan hende han så at jeg begynte å bli grønn i ansiktet av egne krumspring på vannet, tross gliset som gikk fra øre til øre.

Vi kom oss tilbake til land, men der måtte husbonden – til min irritasjon – overta roret. Jeg trenger visst et par kjøretimer til for å lære meg å beregne riktig fart for å komme trygt inn til land uten at strømmen tar meg i samme slengen. Lavvannet gjør at båten nå ligger ankret opp i hovedløpet av ælva, og der er det betydelig mer strøm enn det er inne i evja foran huset hvor vi pleier å ha båten liggende. Men, irritasjonen gir pågangsmot og jeg er ikke ferdig med kjøretimer enda. Jeg skal klare!

Da vi kom tilbake til huset, lå barnevakta og sov på sofaen. «Hvor er veslebror?» spurte jeg. Det hadde, forbausende nok, barnevakta full kontroll på. Veslebror var på bærtur:

Sankthansaften

Tirsdag var det Sankthansaften. Etter å ha rådført oss med ungene i forkant, var hele familien enig i at vi i år heller ville invitere til egen fest enn å delta på et offentlig arrangement. Med ny, stor terrasse lå alle forhold til rette.

Formiddagen gikk med til forberedelser. Jeg er ikke noe videre med kniv enda, på grunn av senebetennelsen, men veslekæll gjorde en super innsats på kjøkkenet med å skjære opp poteter, grønnsaker, meloner og ananas. I mellomtiden gikk jeg i dukskapet og fant duker til bordene ute og fikk dem strøket.

Vi var akkurat i ferd med å gå inn for landing i alle forberedelsene da været begynte å bli utrygt. Å gå inn var alltids et alternativ, men ikke noe som fristet. Jeg fulgte værkartet på yr.no med argusøyne, og trodde vi gikk klar, men det ble norsk sommer på sitt beste, altså:

Vi fikk stolputene inn i en fei, og fikk snudd alle tallerkener og glass opp ned. Det var heldigvis ikke meldt rare skura, så vi lot det stå til.

Og – innen gjestene kom, var regnbygene reist videre og vi kunne ha en alle tiders Sankthansfest.

Med grillmat for en hver smak …

… og frisk frukt til dessert. Rabarbra og en sukkerpøs gjorde stor suksess blant de yngste gjestene kan jeg forsikre.

Suksess gjorde også denne ukas Prosjekt Henriette.
Du finner den HER

Inn for landing

Onsdag morgen våknet vi alle litt trøtte og slitne etter Sankthansfesten. Ikke at det gikk utover alle klokkegrenser, for nesten alle de voksne skulle på jobb på onsdag. Det er likevel noe med et sosialt lag som liksom gir litt ekstra behov for å gå inn for landing. Fysisk så vel som mentalt.

Veslebonden gjorde det på sin måte.

Vi har så vidt begynt å rydde i lekestua etter de siste par årenes bruk av den som lagerrom. I en kasse der, fant han den fjernstyrte traktoren sin. Etter å ha gitt den nye batterier, har den knapt stått i ro.

Veslebror og jeg hadde en avtale om å besøke en gammel kjenning fra barnehagen, og var borte hele formiddagen. Så mye for hvile, men vi hadde det veldig hyggelig.

På ettermiddagen reiste vi, hele familien, i bursdag, og da vi kom hjem derfra gikk vi rett inn for landing i hvert vårt rom etterpå. Jeg tror alle hadde et like stort behov for litt hvile etter to dager med sosialt samvær, enda så hyggelig alt hadde vært. Husbonden og jeg hadde jo dessuten vært på farta hele helgen, så da var det godt å hvile.

Ut på tur, aldri sur

Torsdag formiddag var det hektisk aktivitet på Fjellborg. Alle tre ungene pluss husbonden skulle på kanoleir med speideren. Til det måtte det pakkes! Ideelt sett hadde det vært gjort et par dager før avreise, men det fordrer jo at de reisende er hjemme og har tid til sånt. Heldigvis skulle de ikke avgårde før i tredraget på ettermiddagen.

Da speiderne var sett vel avgårde, tok jeg fatt på resten av dagens oppgaver. Sånn som å vanne i drivhuset og kjøkkenhagen.

Heten vi har for tiden, tar fukt fra jorda, så det er viktig med påfyll. Ja, hett er det for noen hver. Endelig kom kvelden så det var mulig å oppholde seg utendørs uten å pådra seg heteslag.

Fredagen brukte jeg, som jeg skrev om på bloggen da, på rengjøring. Det var tre, vel anvendte timer.

Rengjøring om sommeren?
Les mer HER

Utover ettermiddagen var temperaturen såpass levelig at jeg orket å ta en god økt i drivhuset. Det trengtes luking, og med favorittpodcasten på øret, gikk det unna i en fei.

Omsider kom kvelden, og etter en dusj, gikk jeg inn for landing på sofaen og fikk endelig sett Blücher. En usedvanlig bra film, verdt en fredagskveld.

Inn for landing

Lørdag hadde jeg en avtale med naboene. Vi skulle på ælva.

Det var så deilig! Særlig siden gradestokken viste nesten 33 varmegrader, enda det var overskyet store deler av dagen. Ælvevannet var ikke fullt så varmt, men 16 grader er ikke verre enn at det går å bade i. Jeg vet det, for jeg gjorde det!

Og der, på stranda på badeholmen vår, følte jeg virkelig at jeg gikk inn for landing for sommeren. Den første skoleferieuka handler nesten bare om det. Å lande, altså. Samle sammen de siste løse trådene fra hverdagen og å finne ferieroen. Riktignok var jeg jo uten resten av flokken min der på stranda, men jeg håper og tror at de har klart å lande der de har vært på tur også.

Etter litt over seks timer på en strandstol gikk turen oppover ælva og hjem igjen. Jeg snakket hardt til meg selv og ryddet ut av strandbagen med det samme, før jeg gikk i dusjen. Finnes det egentlig en bedre følelse om sommeren, enn den å slenge seg ned på en sofa, etter å ha dusjet av seg seig solkrem og sand? Gå fullstendig inn for landing og kjenne pulsen senke seg mens smilet kryper mot ørene over en fin dag?

Jeg tror ikke det.

I dag har det heldigvis ikke vært fullt så varmt. Jeg startet dagen med å få unna et par vaskemaskiner, for som speidermamma vet jeg hva som venter når avkommet kommer hjem fra speidertur. Det er bare å sørge for ledig kapasitet i maskinen. Ellers har det vært en stille og rolig dag, akkurat som en sommersøndag skal være det. Speiderene er dessuten kommet vel hjem. De er fulle av myggstikk, men glade over en fin tur. Og hva var vel egentlig sommeren uten noen myggstikk å klø på?

I morra venter en ny uke med nye sommerminner.

Vi hørs plutselig – hei så lenge!

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg