Ikke helt etter planen

Bak oss ligger en uke som ikke gikk helt etter planen, men i bakspeilet ser den ganske fin ut likevel. Den siste uka før vinterferien, med kakerester, OL og en rampete pusekatt.

Dagen derpå

Vet du hva det beste med en mandag er når det har vært bursdagsselskap dagen før?

Det er kakerestene. Kaker smaker aldri så godt som dagen etter et selskap. Godt smakte forresten også maten hos Masala Cuisine, da vi var der og spiste middag for å feire veslebror, bare vi fem.

Vi har en tradisjon for det, at på selve bursdagen får bursdagsbarnet alltid velge: Yndlingsretten hjemme eller å spise på restaurant. I år falt imidlertid bursdagen til veslebror litt uheldig ut for den tradisjonen, for alt krasjet liksom. Og han ville jo ikke snytes for et så eksklusivt valg, bare for at ikke alt gikk helt etter planen på andre punkter, så da startet vi like godt uka på restaurant.

Å slippe å lage middag den dagen, var egentlig toppen av lykke nest etter kaker. Jeg var altså så sliten den dagen at det var så vidt jeg kom meg til leggetid. Jeg tok en liten tur til Narnia på sengekanten, men sovnet fra hele reisen før jeg var halvveis i kapittelet.

Ikke helt etter planen

Tirsdag morgen våknet jeg med et Ménière-anfall i kroppen. Da var det ikke så mye annet å gjøre enn å få ungene til å hjelpe hverandre så godt de kunne her på morraskvisten, og for egen del å ligge helt i ro og vente.

Det forklarte absolutt hvorfor jeg var så forferdelig sliten på mandag, men det var jo likevel ikke helt etter planen å bli sengeliggende. Ikke at jeg hadde så mange planer, men å kunne stå oppreist er jo likevel greit. Heldigvis var det et anfall av mild grad og OL på TV. Det kunne vært verre.

Og heldigvis var jeg på bena igjen til onsdag, for da skulle jeg jo være lærer i tradisjonsmat og bake fastelavnsboller og allting. Litt lav på energi, men med nok til å gjennomføre.

I tillegg til fastelavnsboller, stod også Schønberg Erken på timeplanen på onsdag
Les mer HER

Rampete Rasmus

Så har vi Rasmus, da. Hva har han drevet med denne uka?

Jo, han har blitt tatt på fersken i vinduskarmen der han satt og siklet på blåmeisene som forsynte seg av matfatet på utsiden. Det var muligens ikke helt etter planen hans at matmor skulle se hva han gjorde, men det burde han jo tenkt på før han hoppet opp i vinduskarmen rett bak ryggen min.

I vinduskarmen får nemlig ingen pusekatt lov til å sitte i dette huset, så han fikk pent hoppe ned igjen. Det endte med at han la seg på golvet og furtet med knekk på halen. To minutter etterpå gikk han ut i stedet. Inne med dumme, strenge matmødre gadd han hvertfall ikke være!

Mot helg

Torsdag var jeg på farta hele formiddagen. Først til tannlegen hvor jeg fikk konstatert null hull. Mens jeg satt i tannlegestolen med munnen full av instrumenter, sang Tom Jones på radio: «She’s a lady!» Feil sang, Tom.

Etterpå dro jeg videre for å kjøpe mer mat til hønene våre, og så i et møte for å planlegge et foredrag jeg skal holde utover våren. Jeg var hjemme igjen til lunsj, og da bar det rett på sofaen. Det Ménière-anfallet på tirsdag tok litt innersvingen på meg. Det var ikke helt etter planen, det heller, men det er bare å lystre. Bedre dager vil komme.

Fredag begynte det da også å ta seg litt opp. Jeg fikk gjort rent huset før helga og vinterferien. Resten av flokken skulle på speiderleir, og jeg tilbragte kvelden omtrent som dette:

Planen var egentlig å lese litt også, men slik gikk det ikke helt. I stedet ble jeg sittende som limt til TV der Kazakhstan tok OL-gull i kunstløp for herrer. Jeg heiet egentlig på Yuma fra Japan, men både han og Malinin fra USA klomset det jo verre til utpå isen der. Dermed gikk gullet til han fyren med reggis, og det var egentlig veldig fortjent.

Jeg har sett en del på kunstløp denne uka. Ikke for at det er en sport som egentlig interesserer meg så veldig, men jeg blir så utrolig fascinert av alt de får til på skøyter! Og da blir jeg sittende og glo, da. Det er kanskje flere som kjenner seg igjen i disse OL-tider?

Ikke helt etter planen, men bra likevel

Jeg har i det hele tatt sett mye på OL-sendingene denne uka. I helga, ikke minst, med spennende stafetter, storslalom, hopprenn og skøyteløp. Men, jeg har ikke bare sett på andre som har leet på kroppen, altså. I går formiddag kom jeg meg ut på en treningsøkt selv også.

Det var vel i grunnen vel så bra for hodet som det var for kroppen, etter en uke som ikke gikk helt etter planen med sykdom og utmattelse. Når samarbeidet mellom viljen og evnen svikter litt, så er det godt å kjenne på det når det fungerer igjen. At det bare var noen dårlige dager, og ikke en dårlig uke eller måned. Det krever litt trening, det også, å huske på det når en tramper i sirup. Kjenne kroppen og presse på riktig sted for å komme over kneika.

Kan hende hjalp det med en rolig helg? Og vinterferien som nå ligger foran. Den har i alle fall begynt bra. I dag også med boller. Det er jo fastelavn!

Denne uka takker vi dermed og herved av. Alt gikk ikke helt etter planen, men alt i alt ble den bra. Nå ligger en hel uke foran oss med deilige fridager, mer OL på TV (!), unger som skal hit, unger som skal dit, en togtur – og jammen ser det ut til å bli en tur i slalombakken på et par av oss også! Jeg har allerede ett røntgenbilde datert 2026, så får vi se om den neste uka gir meg flere.

Vi hørs plutselig – hei så lenge!

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg