Den første uka i advent
Den første uka i advent er lagt bak oss. Det har vært pepperkaker, kiropraktor, julemarked og hengekøyeliv. For å nevne noe. Her er uka i bilder.
Den første uka i advent
Vi har lagt bak oss den første uka i advent. Uka har kjentes ut som en evighet lang, og sånn sett burde det jo love godt for juleforberedelsene? Men, la oss ta det fra begynnelsen av.
Etter å ha levert i barnehagen mandag morgen, var det bare én ting å gjøre: Sette seg i sofaen med en kopp kakao og komme til krefter. Noen morgener er litt seigere enn andre, og mandag morgen var en sånn mandag.
Heldigvis holdt det med en kopp kakao og et kvarter, så var jeg klar for julebaksten. Sirupsnipper stod først på lista i år.
Jeg rakk også å kjevle ut delene til årets pepperkakehus før det var på tide å hente i barnehagen.
Den første uka i advent er alltid bakeuke på Fjellborg.
Les hvorfor HER
Når en pepperkakebaker
Middagen gjorde vi unna i en fei. Siden hentet vi fram pepperkakedeigen som stod i kjøleskapet.
Ungene hadde fått pepperkakeformer i kalenderen på morgenen, så det var klart de måtte brukes! Pepperkakebakingen er på sitt vis et godt mål på hvor mye ungene har vokst på et år, syns jeg. Veslebror, for eksempel, trenger fortsatt en krakk å stå på, men trenger ikke lenger å stå på tå på den for å rekke opp.
De hadde hatt nissefest i barnehagen tidligere på dagen, som seg hør og bør den første uka i advent, så i år var det nissehjelp å få til pepperkakebaksten. Ungene er mer og mer sjølgående for hvert år, men det er likevel mer enn nok deig for mamma å bake ut også.
Og, da deigen tok slutt var det nok greit. Det var en veslebror som fniste i overkant hysterisk da mamma lagde en pepperkakeengel med pupper. Makan til pepperkake!
Ut på by’n
Tirsdag startet dagen hos frisøren for min del. Jeg har ikke gjort noe som synes, men det trengtes. Jeg er ikke så veldig glad i å gå til frisøren sånn i alminnelighet, men kaffe og pepperkake gjør susen!
Resten av tirsdagen gikk til en rekke ærend. Noen dager er sånn. Onsdagen gikk også til masse sånt som gjør at man føler at man ikke har fått gjort noen verdens ting når man først setter seg ned for dagen. Men, vi fikk nå i alle fall pyntet noen av pepperkakene vi bakte på mandag.
Da kvelden kom var jeg i omtrent samme modus som Rasmus. Allerede på tirsdag dro jeg på meg et kink i nakken som på ingen måte ble bedre av seg selv. Sånt stjeler enormt med energi!
Torsdag morgen kjente jeg at nok var nok, og bestilte en time samme morgen hos kiropraktor. Du vet det er første uka i advent, si, når husmødrene begynner å renne ned dørene til kiropraktorene!
Men, det hjalp betraktelig for plagene i nakken, og juleforberedelsene kunne fortsette. Det fikk jeg nemlig klarsignal for, og jeg bakte dessuten litt julebakst som kommer i Prosjekt Henriette senere denne uka. Dagen rundet jeg av med Mr.Bean. Da nærmer jula seg, når han dukker opp igjen!
Den første uka i advent er bakeuke
Den første uka i advent er som kjent bakeuke på Fjellborg. Fredag var det intet unntak, men da måtte jeg ut på tokt i grenda. Etter å ha brukte den siste teskjea med allehånde i Prosjekt Henriette torsdag, var jeg aldeles tom da jeg stod der fredag formiddag og skulle bake fruktkake. Da er gode naboer gode å ha. En liten rusletur over veien og bort til nabogården, og alt ordner seg.
Dermed kom berlinerkranser, fruktkaka og to sorter konfekt i boks den dagen. Og Sarah Bernard. Det gleder alt menneskefolk som er glad i kake på Fjellborg. Rasmus og Sokrates, derimot, kunne ikke brydd seg mindre om at matmor snart har julebaksten vel i havn.
Resten av fredagen gikk sin gang, med fredagspizza og TV-kveld. Det er viktig med hvile mellom slaga også.
Men, så gikk jeg ut i hengekøya for natt nummer 199!
Julestemning i hver en krok
Lørdag var vi tidlig i gang. Mye stod på programmet. Deriblant julemarked! Det var en av samarbeidspartnerne til husbonden gjennom jobben hans som hadde invitert oss, og vi var så glade for at vi tok turen!
I det gamle huset på Trøgstad Bygdemuseum var det julestemning i hver en krok. Ikke minst på kjøkkenet, hvor veslebror fikk både flette julekurv og lage julekort. Det er så fint med slike aktiviteter for barna, utenfor husets fire vegger. Da er det så mye lettere for oss voksne å være til stede i nuet også, når ingen oppvaskmaskiner må tømmes eller middager lages.
Dette var akkurat det avbrekket vi trengte, den første uka i advent. Vi traff mange kjentfolk og fikk skravla litt, og julestemningen var det ingenting å si på til tross for et litt lurvet vær. Men da var det så hyggelig i finstua som var akkurat så hjemmekoselig som ei gammel stue skal være det.
Det er ikke bare julestemning i hver en krok, men også inspirasjon. Se bare på golvet!
Etter å ha samlet nok julestemning plukket vi med oss noen materialer på nevnte samarbeidspartners verksted, spiste middag på hjemveien og landet i sofaen med et brak da vi kom hjem.
Og, jeg gikk til sist ut og la meg i hengekøya for 200. gang i år!
Den første uka i advent ved veis ende
Nå er den første uka i advent ved veis ende. Til middagen i dag tente vi lys nummer to. Det stod og brant mens pinnekjøtt, vossakorv og Dronning Mauds fromasj gled ned på høykant rundt bordet.
Dronning Mauds fromasj er et must etter pinnekjøttmiddagen her på Fjellborg.
Oppskrift finner du HER
Ellers har dagen gått til rydding for min del. Det var jo disse tjuefire banankassene med bøker, da.
Det er ikke verst det, å tømme de siste flyttekassene tretten og et halvt år etter at vi flyttet! Ikke alle bøkene får plass; det er blant annet en hel del pensumbøker fra den tiden jeg var student som er fullstendig utdatert og ikke tjener til annet enn å samle støv. Eventuelt slå i hjel rotter med om vi skulle få en invasjon. Det er noen kolosser i samlinga der, altså!
Men, nå er det nok for i dag. Uka skal rundes av med kaffe, hekletøy og en julefilm, tror jeg. I morgen skal jeg på besøk til Vesla igjen, og det gleder jeg meg veldig til. Dét, og alle de andre juleforberedelsene som står for tur. Livets siste Lucia-feiring i barnehagen, blant annet. Sukk og snufs.
Vil du være med i hverdagen vår også neste uke, så husk at du kan abonnere på bloggen eller også godta varsler fra siden. Da får du beskjed med én gang noe publiseres.
Vi hørs plutselig – hei så lenge!
Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg
Camilla Skår
Jeg heter Camilla, er 37 år gammel, og er husmora på Fjellborg. Husmora har ansvar for både griser og høns, mann og barn, og ikke minst å fylle matboden for de kalde vintermånedene. Å forsyne seg av naturens matfat og samtidig ta tiden litt tilbake både gjennom kunnskap og levesett, har blitt en livsstil. Gjennom mine skriblerier på Hverdagen på Fjellborg, ønsker jeg å dele både av kunnskapen vi tilegner oss underveis og å inspirere deg til å ta for deg av alt det gode vi nesten har glemt at finnes.
