Høyt tempo

Denne uka har holdt et høyt tempo, men så har vi også rukket en hel del her på Fjellborg. Se hva i denne ukas bildeoppsummering på Hverdagen på Fjellborg.

Høyt tempo

At vi har holdt et høyt tempo på Fjellborg denne uka, skjønte jeg vel egentlig først for alvor da jeg skulle ta en titt i albumet mitt for å lage dette innlegget. Der var det ikke mye som ikke var relatert til bloggen! Det betyr som regel bare én ting, og det er at det har vært så mye å henge fingrene i at det å henge dem i mobiltelefonen har det ikke vært så mye tid til. Som regel er det den jeg bruker til å ta bilder med i farta.

Og at det har vært nok å henge fingrene i, det er det ikke tvil om. Her er både renoveringsarbeidet og vårarbeidet godt i gang, og i tillegg til det så kommer hverdagen. Det er mer enn nok å gjøre!

Jeg har holdt et forholdsvis høyt tempo mellom inne og ute denne uka også, for været har jo på ingen måte innsett de realitetene jeg har å forholde meg til. Utearbeid på dagtid og innearbeid på ettermiddagen er det jeg foretrekker. Hovedregelen denne uka har vært regn dagtid og solskinn om ettermiddagen. Men, noe har jeg da fått gjort på riktig sted til riktig tid likevel.

Vårarbeid for folk og dyr

Av alt jeg har puslet med denne uka, enten det har vært i lavt eller høyt tempo, så er det vårarbeidet jeg har likt best. Det må jo liksom gjøres, det også, men er deilig befridd for alt som heter stress. Livet tar en på en måte igjen, syns jeg, når jeg treffer på sånne i jorda jeg graver i:

Eller hører biene mine summe i krokusen som om jeg stod like utenfor bikuben. De er visst i gang med vårarbeidet, de også.

Det er jo for så vidt Muusi også. Hun arbeider vel kan hende mest flittig av oss alle sammen, der hun ligger i kurven sin og fôrer på fire små døgnet rundt. De er så fine!

Vil du se mer til kattungene?

Få med det DETTE innlegget

Men også krevende. Ære være Muusi og tålmodigheten hennes. Hun skal ikke mange sekundene ut av kurven før det skrikes og sutres og jamres fælt i ungeflokken hennes. Her gjelder det både å spise og å tisse i høyt tempo skal ikke levenet bli for svært.

Høyt tempo i andre etasje

Høyt tempo er det også i andre etasje om dagen. Vi hadde arbeidshjelp både mandag, tirsdag og lørdag, og det er helt utrolig hva et par mann får til på tre dager.

Jeg har for det meste bidratt i servicebransjen. Lunsj og opprydning har vært mitt felt, og innimellom litt dirigering.

Siste oppdatering fra renoveringsprosjektet vårt ble publisert i går.

Se den HER

Vi har måttet holde på litt i dag også, for å være klar for en ny arbeidsøkt for karene i morgen tidlig. Jeg er ikke så glad i å bruke søndagene til arbeid, men akkurat nå er alle fullt innforstått med at slik må det være for en stund.

Ungene også, og for dem gjorde det nok ingenting at mamma og pappa var litt opptatt i formiddag. Det var de selv også, veslebonden og veslebror, som satt på haugen og talte biler. Mens de satt der fikk de også lunsjen servert med et kakestykke til, så da hadde de det så bra som det går an å ha det for to guttepjokker.

Høyt tempo på kjøkkenet

At det er høyt tempo om dagen ble liksom understreket så det holdt tidligere i uken. Ingenting gikk i hop den dagen, og heller ikke middagen skulle det vise seg.

På grunn av det nevnte tempoet hadde jeg bestemt meg for å kjøre skikkelig restefest den dagen, i kombinasjon med å rydde litt i fryseren. To fluer i en smekk også videre. Det var bare det, at merkinga var litt mangelfull, og der jeg hadde merket, blingset jeg.

Den dagen ble det pølse og pommes frites til middag, og alle var fornøyde unntatt gallegangen min.

Stort bedre ble det ikke da jeg et par dager senere skulle bake brød til middagstilbehør. Jeg doblet oppskriften, men glemte at jeg hadde planlagt for to brød da det til syvende og sist skulle formes. Vi gikk ikke sultne fra bordet den dagen heller.

I dag roet vi ned litt på kjøkkenet, da, med kaffeslabberas. Veslebror hadde dåpsdag sist helg, men først i dag var det anledning til å markere den sammen med fadderne hans. Kaffe og saft og kake og god tid til hyggelig prat rundt bordet.

Kladdkake er både god og enkel

Få oppskrift HER

Svosj, sa det

Ja, og dermed var det søndag. Igjen. Svosj, sa det liksom denne uka, så var vi her igjen. Det er kanskje en følge av høyt tempo? Da er det jammen godt at vi har noen søtnoser til å tjore oss fast innimellom, da.

Og selv om tempoet er høyt, så er trivselen likevel stor. Energien på denne årstiden er en annen en enn midtvinters. Dessuten ser vi jo at alt vi gjør om dagen gir umiddelbare resultater. Det går liksom framover enten det er å luke i et staudebed, renoveringen i annen etasje, arbeid i drivhuset eller hva enn.

Neste uke ser ikke stort bedre ut enn denne. Det kunne jeg i og for seg vært fornøyd med om bare det høye tempoet holdt seg innenfor tomtegrensene, men sånn fungerer ikke hverdagen. Det er et foreldremøte her, en MR-undersøkelse der, en avtale der og et oppdrag her. Jeg er ikke så glad i å måtte jage etter klokka hele tiden, men det er jo så typisk for årstiden. Alle skal liksom ha unna alt før mai.

Jeg savner coronahverdagen, og mye av grunnen til det ligger i nettopp hverdagsjaget.

Les mer HER

Men, det går bra. En kaffitår på drivhustrappa, tid til å lese litt om kvelden, en tur i skauen; alle sånne små pauser jeg smetter inn her og der senker pulsen tilstrekkelig til at kreftene strekker til alt de skal selv om tempoet er aldri så høyt. Der er jeg bevisst og streng! Nå, for eksempel, er det rett i dusjen og opp i sofakroken: Resten av kvelden skal brukes under pleddet med en god bok til selskap. I morra er det på’n igjen. Henger du med?

Vi hørs plutselig – hei så lenge!

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg