Uka i bilder

En uke i bilder

«Hva hadde vi til middag på mandag?» Det var veslekæll som lurte. «Tja … pasta og kjøttsaus? Nei. Det var tirsdag …» Vi stod og diskuterte det fram og tilbake, men var og ble like kloke. Heller ikke husbonden, som blandet seg i samtalen, kunne huske hva vi hadde spist på mandag.

Full sysselsetting

Dagene flyr forbi i en rasende fart. Ukene likeså. Hva har vi egentlig gjort? En sveip innom mobilalbumet hjelper meg å spikre dagene og opplevelsene til minnet. «Sånn var det, ja!» Kjenner du deg igjen? Jeg satt her i kveld og sveipet meg gjennom uka, og kom på ideen å dele noe av den med deg, bilde for bilde. Det viser seg at det ikke bare er biene på Fjellborg som har vært sysselsatt.

Jeg for min del har de siste par ukene vært i full sving med båtpuss. Den flotte Tunejolla vår fortjener egentlig et innlegg alene, men uansett så er den nå under grundig oppussing.

Lakk og bunnstoff er fjernet ved hjelp av varmepistol, og deretter slipt ned med både en og to slipemaskiner. Jepp. Jeg slet ut den ene. Det var riktignok neppe verken jollas eller min skyld, for den var både gammel og slitt, men okke som måtte husbonden gå til anskaffelse av en ny.

Én ting er i alle fall sikkert: Sliping støver! Og bråker! Jeg verner så godt jeg kan om både hørsel og slimhinner og ivaretar min HMS etter beste evne. Hørselen min er allerede utsatt på grunn av sykdom, så med den tar jeg ingen sjanser. Vaskemaskinen, derimot, lever nok farligere. Sliping + fleecegenser = njæ …

Men, genseren, i likhet med håret mitt, fikk en omgang med støvsugeren. Det tok noe, i alle fall. Så er det litt usikkert hva HMS-håndboka sier om støvsugere i håret.

Ukas stressmoment

Og mens slipemaskinen går og båtpussen skrider fram, så skyter grantrærne ute stadig nye skudd. Det har vært ukas stressmoment: Granskudd! Jeg skulle så absolutt ha fått sanket noen, for jeg kunne trengt litt mer granskuddsirup på lager, men så var det den tiden … Kanskje finner jeg ennå noen som ikke har blitt for store i ei skyggehelling. Vi krysser fingrene!

Luftige løsninger

Husbonden har jammen også hatt sitt å henge i med denne uka. Vi totalrenoverer huset her på Fjellborg, og det skal jeg love deg at ikke er en småjobb. Først og fremst skal det omgjøres fra generasjonsbolig til enebolig, og dernest skal det gjøres på en måte som sikrer huset ennå mange gode år. Det betyr ny kledning, nye vinduer, nytt tak, mer isolasjon … Halvannen vegg gjenstår utendørs, og den er husbonden og flinke læreguttkollegaer godt i gang med denne helga!

Det blir imidlertid noen luftige løsninger. Vinduer er dyrt, så nå bare dropper vi dem helt. Neida. Joda. Eller?

Med jevne mellomrom klatrer arbeidskarene ned fra stillaset og trekker inn for en matbit. Ja, for det skulle bare mangle om ikke de fikk skikkelig servering, slik de står på for vår skyld. Jeg dels fryder meg over trivelige unggutter rundt bordet, og dels svetter ved tanken på hva de neste årene bringer. Jeg har blitt obs på at én unggutt alene klarer å smelle nedpå 12-15 brødskiver alene. Per måltid! Jeg har tre sønner. Trenger jeg å si mer?

Ja, nå har brennevinet ingen verdens ting med det å gjøre, da, skjønt arbeidskarene lurte fælt da de kom inn til middag her i går. Hva i alle dager drev jeg med, egentlig? Vel, vi får se, da? Men jeg har et forsøk på gang. Et eksperiment, som veslebonden sa.

Uka oppsummert

Ja, og dermed så er vel uka ganske godt oppsummert. I en liten halvtime jeg hadde til overs fikk jeg plantet ut mais og solsikker i jorda foran drivhuset. De krever imidlertid litt ekstra ettersyn, for da jeg så til dem i forbifarten i går så de ikke like spenstig ut som jeg kunne huske at de var ved utplanting.

Og så var det denne hukommelsen, da; vi spiste taco på mandag. Jeg husket det da jeg så hva det stod på middagslista på kalenderen vår. Det forklarte også den pakka med revet ost som lå åpnet i kjøleskapet. Ja, ja. Jeg kan jo leve i håpet om at neste uke blir bedre i både tempo- og hukommeldesøyemed, men jeg vet jo bedre. For jeg har sett hva det står på kalenderen vår for neste uke også, og det er ikke lite. Dog er denne uka ved veis ende. Intet mer står på programmet, annet enn å pælle ut på sofaen med en kaffitår og kanskje litt håndarbeide. Eller en film og litt lørdagsgodtrester fra i går. Jeg setter en knapp på alternativ to.

På vei ut av uka ønsker jeg deg en fin og ny en! Husk å finne glede i det du gjør, så kan du også glede deg til mer.

Vi hørs plutselig – hei så lenge!

Facebooktwitterlinkedininstagramflickrfoursquaremail

Jeg heter Camilla, er 37 år gammel, og er husmora på Fjellborg. Husmora har ansvar for både griser og høns, mann og barn, og ikke minst å fylle matboden for de kalde vintermånedene. Å forsyne seg av naturens matfat og samtidig ta tiden litt tilbake både gjennom kunnskap og levesett, har blitt en livsstil. Gjennom mine skriblerier på Hverdagen på Fjellborg, ønsker jeg å dele både av kunnskapen vi tilegner oss underveis og å inspirere deg til å ta for deg av alt det gode vi nesten har glemt at finnes.

One Comment

Leave a Reply

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

Verified by ExactMetrics