Aktiv sommeruke

Det er en aktiv sommeruke vi legger bak oss på Fjellborg. Minnebanken har fått rikelig påfyll, og her deler jeg noen av ukas minner med deg.

Absolutt sommer

Når jeg ser tilbake på den uka vi nå legger bak oss, så har det først og fremst vært en veldig aktiv uke. Ferietid til tross, så var jeg faktisk i drivhuset allerede før åtte mandag morgen. Det er ikke verst?

Men det har også vært en uke med absolutt sommer. Sol og høye temperaturer hver eneste dag. Da har det bare vært et sted å være, da:

Og når man er på en fin, liten holme i ælva og har det fint hele dagen, så er man så full av energi når kvelden kommer at det liksom bare må ut. Ikke minst fordi det er da selve energien har kommet, når temperaturene har sunket litt. Etter å ha hengt badetøy og -håndklær til tørk bar det mandag kveld ut på en liten treningstur.

Standarden for en aktiv sommeruke var satt!

Stå opp, da!

Tirsdag morgen våknet jeg, som jeg alltid gjør, av at noen stod på utsiden av hengekøya. Det var bare det, at denne morgenen var det ikke Rasmus.

Det var Kosehøna. Hun har åpenbart tråkket opp en ny morgenrunde, og lagt den om hengekøya mi. Onsdag morgen var vi imidlertid tilbake til den faste vekkerklokka:

Både tirsdag og onsdag var vi på ælva. På kort tid har jeg blitt veldig trygg på å kjøre båten var. Da er liksom terskelen for å dra ut enda lavere. Ikke minst, så var ikke husbonden hjemme på onsdag, men da kunne ungene og jeg dra ut likevel.

Jeg har skrevet mer om både båtkjøring og ælva tidligere i sommer.
Få et gjensyn HER

Etter alt å dømme var det ikke bare vi som var på ælva som hadde aktive dager. Rasmus også, stakkar. Han kom skrubbsulten inn da vi kom fra ælva onsdag kveld, spiste og gikk rett og la seg på en stol. Det er nok varmt å være pus om dagen. Også er det jo så mye å holde styr på både dag og natt.

En natt jeg måtte inn et ærend, møtte jeg ham på trappa. Der satt han og studerte en diger padde som satt på dørmatta vår. Det fikk nå Rasmus bare gjøre, for jeg hadde ingen planer om å opptre som padderedder klokka tre på natta. Ikke regnet jeg med at Rasmus egentlig ville ta ham, og om jeg hadde reddet padda den natta, hadde han bare levd like farlig den neste. Ja, for det å møte padder på natta på denne årstiden er nemlig helt vanlig her hos oss.

Aktiv torsdag

Og når vi først snakker om dyrene; torsdag morgen var det Kosehøna som hadde vekkerklokkevakt igjen.

Hadde det ikke vært for myggnettingen, hadde hun vekket meg enda grundigere, men den stanget hun rett i. Makan til høne.

Men, opp kom vi oss, og etter å ha fôret og gjort litt nødvendig husarbeid, bar det på ælva – igjen. Vi må bare passe på mens sommerdagene tillater det. Plutselig er hverdagen her igjen og da kan vi ikke farte rundt på Glomma i 10-12 timer hver dag.

Ja, når gjør vi egentlig det vi må her på Fjellborg, når vi er så mye på ælva?
Jeg gir deg svaret HER

Torsdag ble en særdeles aktiv dag på ælva. Halve grenda vår er jo samlet på den samme holmen. Det er bading, paddekjøring, lek og latter. Utpå ettermiddagen torsdag, bestemte vi oss for å ta en liten is-ekskursjon til Furuholmen. Vi fylte opp båter og padde med unger og voksne og de midt i mellom og la i vei.

Veslebror, nabojenta og jeg satt sammen i bauen på den ene båten. Veslebror med munnen åpen. «Det smaker vondt av vinden», konstaterte han. Det måtte jo nabojenta og jeg finne ut av, og så satt vi der med åpen munn og spiste vond luft alle tre.

Nei, da var det bedre med is!

Vi benket oss rundt det nest minste bordet vi fant og sammenliknet isene vi hadde valgt, og alle var like nysgjerrige på hva de andres is smakte.

Da alle omsider hadde spist opp hver sin kule (jepp, det er én iskremkule på bildet over), gikk vi i rad og rekke ned til båtene igjen.

På hjemturen var det nabojenta og min sin tur til å ligge bakpå padda. Antakelig til stor irritasjon for de andre ungene i reisefølget, for vi var de to største «barna» av alle.

En eneste stor klisjé

Syns du at du leser mye om ælva om dagen her på Hverdagen på Fjellborg, så gjør du nok det. Vi var bare hjemom og sov, og så bar det utpå igjen fredag etter frokost.

Det ble en aktiv dag på alle måter. Vi lette etter rare dyr i ælva og fant en gul døgnfluelarve.

Og kjørte enda mer padde. Det blåste temmelig godt på fredag, så på de bredeste partiene av ælva var det nokså store bølger. Jeg er litt stolt av å være den eneste som klarte å holde meg på padda den dagen, for det var to røffe runder jeg fikk. Nå er det søndag, og jeg er fortsatt støl! Men takk og lov for at en er oppvokst på urenset ælvevann, for ellers hadde jeg nok trengt en pakke Imodium for å komme meg igjen.

Men, det var bare moro! Mens jeg jobbet fletta av meg for ikke å falle i vannet, hadde de andre bestemt seg for en ny tur til Furuholmen. Vi måtte jo ha kveldsmat!

Siden hele turen var litt spontan, var det ingen av oss som hadde med klær for å gå på kafé. I alle fall ikke i sterk vind. Jeg var jo i tillegg gjennombløt etter turen på padda, og for første gang på fjorten dager opplevde jeg å fryse litt. Det var nesten deilig!

Men, hva gjør vel det, kvart over åtte en fredagskveld …

… når dette er utsikten og kroppen har gode opplevelser og sommerminner å varme seg på. På hjemveien satt jeg med veslebror og veslebonden på hver sin side av meg i båten, og vi delte på strandteppet som vi la over oss. Akkurat da var livet ingenting annet enn en eneste stor klisjé, og jeg bare nøt.

Helg etter en aktiv uke

Da vi la båten inn i evja, nesten to timer etter leggetid fredag kveld, var det med en visshet om at dette nok var den siste dagen på ælva på ganske lenge. Ja, kanskje i hele sommer. Da var det godt å vite at vi hadde brukt hvert miste minutt av den. Gjort etter hjertet og ikke etter hodet.

Med det var det også helg etter en særdeles aktiv uke. I går var vi, for første gang denne uka, bare hjemme. Det var både greit og nødvendig. Resten av grenda var heller ikke på ælva, så vi slapp FOMO og dessuten måtte vi arbeide litt. Veslekæll brukte hele dagen på gressklipping, og jeg på å plukke bær. Husbonden la fliser i gangen her, og de to yngste hjalp til litt her og litt der etter behov.

Da kvelden kom spiste vi hjemmelaget pizza og lørdagsgodt, så på film og bare slappet av etter en aktiv dag. Det er godt å kjenne på at det er rom for både òg.

I dag har historien langt på vei gjentatt seg for husbonden og meg, mens ungene har reist på hyttetur med besteforeldre.

Det har vært en aktiv sommeruke, men du verden så godt den har gjort for en nokså sliten stakkar. Om sommeren skulle slutte i morra, så hadde jeg kunnet nøye meg med dette. Minnene å varme seg på til vinteren er bunkret opp i minnebanken min og det er verdifulle minner. Jeg tar ikke en uke som dette for gitt.

I morra skal du få høre om én historie jeg unnlot å dele i dag. Det skjedde nemlig noe veldig skummelt her på onsdag, men det får du vente med å høre om til i morra. Er du redd for å gå glipp av det, så husk at du kan abonnere på bloggen via e-post eller også godta varsler fra siden. Også har vi jo nyhetsbrevet, da. Du melder deg på HER.

Vi hørs plutselig – hei så lenge!

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg