Hverdag og hvile hånd i hånd

Den er ennå ikke helt over, men her kommer likevel et lite bilderas fra påska vår. Hverdag og hvile hånd i hånd.

Mer hverdagen enn hvile

Det er første påskedag kveld, og jeg sitter her med en følelse av at hverdagen tar til igjen i morra. Det er jo liksom det normale etter en søndag, men ikke i påska. Skjønt, jeg tror nok morgendagen vil bli som resten av påska; hverdag og hvile hånd i hånd.

Ja, for slik har egentlig påska vår vært. Det har vært hverdager og det har vært hvile og tid for refleksjon over påskens faktiske budskap i en fin balanse. Men, la oss ta det fra begynnelsen, hva?

Mandag var det bare husbonden og meg som var hjemme. Skjønt, vi var ikke hjemme, vi heller. Vi var nemlig på en skikkelig rundtur. Det kan jeg egentlig fortelle mer om siden, for det er en lang historie om den får sin ende. En ende får den jo, men den har tre mulige utfall og vi venter enda på de faktorene som vil styre historiens slutt.

Tirsdag, da var vi atter hjemme og det var mer hverdag enn hvile. Etter en hel dag på farta måtte det bli sånn. Jeg var, blant annet, i bigården. Mer fra det besøket kommer til uka, men da var det nevnt som en del av uka som gikk, i det minste.

Kosehøna vår

Tirsdag var også to av tre unger hjemme igjen. Gjensynsgleden mellom veslebror og Kosehøna var stor.

Den høna er virkelig ikke vel bevart. Hun kom seg jo på frifot etter at veslekæll ved et uhell slapp henne ut forrige uke. Da vi oppdaget hvor tam hun var, lot vi henne gå fritt.

Fritt går hun fortsatt, men hun lar seg villig vekk både klappe på og løfte på. «Nei, du kan ikke ta med deg høna på konsert!» ble dagens setning da veslebror tok høna under armen og gikk for å høre på hornmusikken borte i svingen her. De fornekter seg ikke, verken høna eller minstemann.

Hverdag og hvile

Tirsdag var i det hele tatt en dag med mye aktivitet. Det var også dagen hvor grillen kom fram fra låven og det ble årets første middag på plattingen.

Det er hverdag og hvile hånd i hånd mer enn noe på denne årstiden. Middag på grillen! Og en deilig kopp kaffe i fred og ro etter maten.

Før jeg gikk og la meg den kvelden, måtte jeg også passe på å forevige magnoliatreet vårt. Det var meldt regn og vind noen dager, og jeg ville forevige det mens det enda stod i full blomst. Det er jo så vakkert!

I dag er bakken rundt det helt hvit av kronblader, så blomstringen er absolutt på hell.

Aldri fulltallig flokk

Onsdag bøttet det ned. Heldigvis var ungene sysselsatt likevel. Veslebonden sendte vi med morgentoget til Oslo og tante. Han skulle nemlig på overnatting der. Veslebror hadde hatt overnattingsbesøk av bestevennen fra barnehagen og dermed hadde han noen og leke med også. Mor stod for vaffelserveringen.

Og har vi ikke før sendt den ene ungen ut av døra, så kom den neste hjem. Etter en lang busstur over fjellet, kom veslekæll onsdag kveld hjem fra speidertur på Odda. Han hadde hatt det alle tiders. Utslitt som han var etter seks dager på tur, sov han enda da veslebror og jeg forlot huset skjærtorsdag morgen.

Da var det nemlig hans tur til å ta morgentoget til Oslo og tante. Vi har nesten aldri vært fulltallige i påska! Og, der veslebonden dagen i forveien hadde reist alene, måtte veslebror ha reisefølge. Dermed ble det noen timer på tog for min del. Jeg tok nemlig med meg velsebonden hjem igjen. Alle skal få! Og jeg fikk mange timer til håndarbeid og kaffedrikking og skravling med ungene. Toget gav en følelse av hverdag, men det var like fullt hvile.

Apropos hverdag og hvile

Da veslebonden og jeg kom hjem, spiste vi lunsj og satte siden kursen mot Furuholmen. Vi trengte rett og slett litt feriefølelse. Ja, eller hvile fra hverdagen, om du vil.

Det har nemlig ikke vært til å unngå at det har blitt en del arbeid med renoveringsprosjektet i påska. Da har det vært godt med noen pauser mellom slagene.

Slike pauser er deilige påskepust i bakken.
Les mer HER

Først langfredag var vi fulltallig flokk for første gang denne påska. Da holdt vi på tradisjonene og spiste påskelam hos farmor og farfar.

Mer hvile enn hverdag

Med langfredag kom også dagene med mer hvile enn hverdag i påska. I går ble det riktignok gjort litt. Ikke minst av klesvask, for man kan ikke bare leve i sus og dus selv om det er ferie. Men, det var påskemiddag og påskeegg og film og hygge også.

Skjønt, Rasmus syns nok det var mest hygge da jeg omsider gikk for å legge meg. Han var våt til skinnet for det regnet så fælt, og var førstemann ned i soveposen i hengekøya i går kveld. Det er noe av det beste den pusen vet, å ligge slik, og slik lå han helt til jeg måtte en tur opp i tretida i natt. Livet som kastrert hankatt er tøft!

Da jeg kom ut igjen etter dobesøket, fikk jeg nesten ikke sove igjen. Da var nemlig Rasmus blitt igjen inne etter å ha fulgt meg inn. Det er nemlig ikke bare katta som er blitt godt vant. Også jeg, som er vant med den ekstra varmen gjennom natta. Men, det var flere enn meg som var oppe i nattlige ærend, så da jeg våknet i morges lå han i posen igjen.

Bare hvile, ikke hverdag

I dag har det bare vært hvile hele dagen og ikke noe som har minnet om hverdag. Bare første påskedag og tradisjoner fra morgen til kveld. Ja, for påskedagen er en dag med strenge tradisjoner her i bygda.

Den starter med hornmusikken som farter rundt i bygda og spiller. Morgenkonserten førstedag er selve høydepunktet i påska for meg.

Etter konserten, kaffe, boller og naboskravling, gikk vi hjem og fylte sekken med kaffe, Kvikklunsj, småkaker og appelsiner. Da var det nemlig årets topptur som stod på planen.

Småkaker har vi nemlig nok av etter Prosjekt Henriette i påska!
Les mer HER

Det er fast tradisjon i bygda første påskedag å gå til det høyeste fjellet i skauen. Der spiser vi litt alt etter som været tillater menyen, skravler med bygdefolket og koser oss. Det er kan hende den ene dagen i året at målet er vel så viktig som turen når vi er i skauen, men vi finner alltid noe rart å kikke på likevel.

Og skauen er aller mest spennende utenfor stien!

Det var såpass surt ute i dag at det ble dårlig med bålpølser i dag. I stedet ble det innbakte pølser rundt kjøkkenbordet. Etter middag kom naboene på kaffe og det ble i det hele tatt en veldig hyggelig avslutning på dagen.

Og – med det så var uka ved veis ende. En uke med hverdag og hvile hånd i hånd. Årets påske, rett og slett. Den helt store påskestemninga har av ulike årsaker vært nokså fraværende, men tradisjonene er like fullt holdt i hevd. Det bare mangler litt på følelsen når ungene går i shorts, magnoliaen blomstrer og selve bålsesongen er over. Men, det har vært ei fin uke likevel. I morra er det på’n igjen. Først litt hvile, og så hverdager. Henger du med?

Vi hørs plutselig – hei så lenge!

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg