Synger på siste verset

En titt inn i drivhuset bekrefter det kalenderen sier: Nå synger sommeren på siste verset. Jungelen er i ferd med å visne hen.

En sommer er over

Å si at sommeren synger på siste verset er vel forresten kan hende å strekke strikken litt langt. Vi er i slutten av september, så sommer er det så visst ikke. Likevel er det fortsatt tydelige spor etter en årstid som har vært. Så sent som i helga gikk jeg i shorts og enda er det en og annen sukkertopp å se i grøftekanten.

Bak dørene til drivhuset er det også fortsatt tydelige spor etter en sommer som har vært. Enda er det mat å høste der, men det er ikke tvil om at noe har skjedd den siste måneden. Sesongen er på hell, men fortsatt lyder en svak melodi av sommer blant slitne tomatbusker og rødmende paprika.

Fire måneder er gått siden vi plantet ut i drivhuset for sesongen. Det synes som en annen tidsregning!
Få et gjensyn HER

Jeg står med kurven foran meg og fyller den med modne tomater. En vemodig tanke streifer: Er dette siste gang jeg høster i drivhuset i år?

Synger på siste verset

Det er definitivt mye som synger på siste verset i drivhuset nå i slutten av september. Modne tomater til tross. Det er langt mellom kartene, og bladverket har mistet noe av sin frodige spenst. Det er liksom som jeg kan se dem skrike «vi er så slitne, men vi holder ut som best vi kan».

At de er slitne er forresten ganske sikkert. En hel tomatklase har måttet hvile litt på en kassekant. Vekten ble for mye å bære for planta selv.

Og kruspersillen; selv om den fortsatt er frisk og fin, ser det likevel som om lufta har gått fullstendig ut av den. «Jeg bare legger meg litt her, jeg.»

Det har vært en lang og fin drivhussesong i år.
SLIK så drivhuset ut i juni

Det har forresten en hel del av plantene tilsynelatende tenkt også. Etter å ha stått oppreist en hel sommer er de klare for hvile. Ja, kanskje aller mest komposthaugen, om få strakser.

Ferdig med sangen

Noen er til og med forbi å synge på det siste verset. Agurkplantene er helt ferdig med sangen, faktisk. Alt bladverket har visnet og der det for få uker siden var en grønn jungel er det bare brunt igjen.

Og spor etter tyngde. Kompostbingegjerdene jeg brukte som klatrestativ er revet ned av plantene. Jeg har for lengst notert meg at jeg neste år må konstruere en sterkere løsning.

Noen få agurker henger igjen, men de er preget av sen modning og er blasse og bleke. De blir nok til bacon gjennom sultne grisemager framfor tilbehør i salaten for oss. Fullt spiselige, bare ikke så fristende.

Da drar vi heller nytte av de siste paprikaene som omsider er blitt modne. Jeg var heldig med dem i år og har for første gang på mange år fått avlinger å snakke om.

I begynnelsen av august begynte det å demre for meg hva som var årets suksessfaktor i drivhuset.
Les mer HER

Nå gjenstår bare å ta inn plantene og se om jeg kan berge dem gjennom vinteren. Paprikaplanter kan nemlig bære flere år.

Sommeren synger på siste verset

Nei, det er ingen tvil om at sommeren synger på siste verset i drivhuset. Likevel tyner jeg sesongen lengst mulig. Jeg har nemlig et håp om at luffaene skal få enda noen dager på rot før de tas inn.

Jeg er spent på resultatet av disse i år. Utgangspunktet ser i alle fall lovende ut, med mange, store og fine vekster. Så får bare tiden vise om de holder seg til mål eller om jeg snubler i innspurten.

Mye har skjedd i drivhuset på en måned.
Se bare HER

Innspurten, ja. Bare vi kommer over høstferien nå, så skal jeg sette i gang den jobben det er å rydde drivhuset etter sommeren. Jeg liker å ha det gjort på denne siden av vinteren. Da blir det nemlig ikke så tungt å komme i gang neste år, og jeg kan starte med blanke ark. Ja, eller tomme plantekasser, om du vil.

Men, aller først skal jeg høste ferdig det som står igjen. Noen få tomater, krydderurter. Luffaen, selvsagt. Og siden, når maten er i hus og drivhuset tømt, ja, så er sommerens melodi ikke mer enn knapt en hvisken der ute i drivhuset. Vi er på siste vers.

Vi hørs plutselig – hei så lenge!

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg