Prosjekt Henriette

Havrekjeks fra Stor Kokebok

Havrekjeks er ukas oppskrift fra Stor Kokebok. Bakt med prestasjonsangst og vurdert med en 110 % ærlig tilbakemelding. Godkjent?

Viktig tilbakemelding

«Åh! Den var helt nydelig!» utbrøt maleren. «Helt perfekt!» «Er du helt ærlig nå?» forsikret jeg meg, og forklarte at jeg aldri før hadde prøvd denne oppskrifta og ikke ville bli såret for sannheten. «110 %!»

Jeg pustet lettet ut. Når en unggutt på et par og tyve liker Henriettes havrekjeks, så passerer de som godkjent for meg. Flere enn han sa seg forresten enig. Akkurat i dag var det litt ekstra viktig. Ikke for at jeg ikke hadde tålt å høre at det jeg hadde laget var helt pyton, for det har også hendt i løpet av snart to år med Prosjekt Henriette.

For ikke lenge siden spiste vi grønnkålomelett. Perfekt, om du bare bytter ut én ingrediens med en annen.
Finn ut hvilken HER

Havrekjeks fra henriette Schønberg Erkens Stor Kokebok i Prosjekt Henriette

Nei, men du skjønner, at disse havrekjeksene er laget for en veldig spesiell anledning. Jeg er nemlig bedt i kaffeselskap i morgen og har lovet å ta med noe godt til kaffen. Og så er det et litt viktig at kaffegodtet er bakt fra Henriette Schønberg Erkens oppskrift. Da ville det jo være innmari kjipt om de havrekjeksene jeg hadde sett meg ut hadde smakt helt reverompe!

Havrekjeks I

I Stor Kokebok finnes to varianter av havrekjeks. Jeg har denne gangen bakt havrekjeks I.

Du trenger

½ l. melk
½ kg. havregryn
35 gr. sukker
250 gr. smør
15 gr. hjortetakksalt
2 teskjeer natron
250 gr. hvetemel

Slik lager du havrekjeks

Melken gis et opkok og helles kokende over grynene. Står i 10 minutter, tilsettes sukkeret og melet, hvori hjortetakksaltet og natronen er utrørt. Smøret bankes i med kjevle. Deigen kjevles ut, så tykk som baken på en kniv, utstikkes med rundt jern eller glass, legges på smurt plate, prikkes og stekes ved ikke for sterk varme.

Ekte vare

For første gang på nesten fem år har jeg bakt med ekte meierismør og melk. Henriettes havrekjeks kan helt sikkert lages melkefri med havredrikk og melkefri margarin som erstatning og bli like gode, men for morgendagens anledning tok jeg ikke sjansen. Da må det serveres ekte vare og jeg har ikke jukset med ett gram!

Havrekjeks fra henriette Schønberg Erkens Stor Kokebok i Prosjekt Henriette

Og ekte vare er det. Hvorfor baker jeg egentlig ikke mer kjeks? Når det er så lekende enkelt? Jeg fryktet at deigen skulle bli et lite mareritt å kjevle ut, smøret tatt i betraktning, men det gikk helt fint. Jeg brukte et glass til å stikke dem ut og «ikke for sterk varme» bestemte jeg at var 180°C og satte steketiden til ti minutter.

Når man baker småkaker er det en rekke regler å følge. I alle fall om vi skal tro Henriette Schønberg Erken – og det gjør vi vel?
Les dem HER

Resultatet ble «deilig, myke med tydelig smak av havregryn», for å sitere maleren nok en gang. (De har det jammen fælt, de som er å arbeider her. I dag prakket jeg på dem hver deres asjett med havrekjeks, muffins og enda et Prosjekt Henriette-produkt. Det hele ble mottatt med stor sorg må du tro.)

Havrekjeks fra henriette Schønberg Erkens Stor Kokebok i Prosjekt Henriette

Nå er jeg spent på hvordan de mottas i morgen. Småbakst er en hyggelig gave, og jeg håper og tror den settes pris på selv om jeg vil overrekke den med en viss nervøsitet. Hvorfor skal jeg forklare bare møtet er vel overstått, men prestasjonsangsten er ikke helt uten grunn, såpass kan jeg røpe. Men, oppsummeringen fra prøvekaninene er i alle fall klar: Stor Kokeboks havrekjeks står seg fortsatt!

Vil du ha med deg mer fra Prosjekt Henriette? Og alt det andre som skjer på Fjellborg? Husk at du kan abonnere på bloggen eller også godta varsler fra siden. Da får du beskjed så fort nye innlegg publiseres.

Vi hørs plutselig – hei så lenge!

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg

Facebooklinkedininstagramflickrfoursquaremail

Jeg heter Camilla, er 38 år gammel, og er husmora på Fjellborg. Husmora har ansvar for både griser og høns, mann og barn, og ikke minst å fylle matboden for de kalde vintermånedene. Å forsyne seg av naturens matfat og samtidig ta tiden litt tilbake både gjennom kunnskap og levesett, har blitt en livsstil. Gjennom mine skriblerier på Hverdagen på Fjellborg, ønsker jeg å dele både av kunnskapen vi tilegner oss underveis og å inspirere deg til å ta for deg av alt det gode vi nesten har glemt at finnes.

One Comment

Leave a Reply

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.

Verified by ExactMetrics