Prosjekt Henriette

Kokt høne i Prosjekt Henriette

Kokt høne er god mat. At «oppbrukte» høns bare gasses og kastes framfor og utnyttes til mat her til lands, er meg ei gåte på flere måter. Det ville for det første være en langt bedre utnyttelse av ressursene våre, men ville også gitt deg og meg mye god mat!

Tilgang på høne

Som høneeier er det klart at jeg får jo den gode maten uansett. Her gasses ingen. Riktignok fikk vi i høst svinn på ei høne som siden skulle vise seg vel å bli Norges dyreste høne, men sånn normalt havner de i gryta.

Hva som skjedde med «Norges dyreste høne»?

Det kan du finne ut av HER

Men, det er først når det ikke er flere egg å hente. Her utnyttes dyret til fulle. Når høna er tom for egg, blir det middag. Etter høstens slakt, har vi for tiden en del høner i fryseren, og bare tanken gjør meg glad, for jeg er veldig glad i hønsekjøtt og kokt høne.

Prosjekt Henriette: Kokt høne

Oppskrifter med hønsekjøtt er imidlertid ikke så lett å oppdrive. I alle fall ikke i nyere kokebøker. Ikke så rart, kanskje, med tanke på at industrien praktisk talt har tatt dem av menyen. I 1932, derimot, var det helt utenkelig ikke å utnytte matressursene bedre, og takk for det. Derfor er det også opptil flere oppskrifter med hønsekjøtt i Henriette Schønberg Erkens Stor Kokebok.

Hønsehold – hvorfor det?

Svaret får du HER

Kokt høne i Prosjekt Henriette

Med god tilgang på både hønsekjøtt og oppskrifter, så er det klart at det blir en del kokt høne i Prosjekt Henriette.

Vi har allerede prøvd Høns à la Royale

Du finner den HER

Hønsekjøtt gjør seg jo best kokt, men hønene skal slettes ikke dras under samme kam av den grunn. Kokt høne med brun saus har vi jo hatt til middag opptil flere ganger her på Fjellborg, men etter å ha bladd opp i Henriettes verker er det tydelig at det finnes flere veier til Rom. Og en god middag.

Hønsekjøttet i seg selv smakte kokt høne uansett, men det var i kraften og dermed også sausen at detaljene kom til sin rett om vi kan si det slik. Ja, eller krydderiene, som Henriette selv kanskje ville sagt.

Nå vil jeg jo på det sterkeste anbefale deg å få Stor Kokebok i hus, men siden oppskriftene på grunn av alder er falt i det fri, så tillater jeg meg også å dele oppskrift på Kokt høne med deg her:

Kokt høne

Du trenger

2 høns
1 suppevisk
1 knivsodd muskatplomme
90 gr. smør
60 gr. hvetemel
2 dcl. fløte
pepper
salt
2 l. kokende vann
grønnsaker

Slik lager du kokt høne

Hønsene rengjøres på vanlig måte, legges i gryte med suppevisken, pepper, salt, gule og hvite røtter eller sellerirøtter alene, påhelles det kokende vann, koker over svak varme, inntil de er møre. Smør og mel røres sammen, spedes med den silte kraft fra hønsene til en passe jevn saus; den vispede fløte has i like før anretningen. Hønsene skjæres pent op og legges høit midt på fatet, de pent opskårne røtter legges omkring, sausen helles over.

Kokte høns serveres også i tomatsaus, østerssaus, løksaus eller pepperrotsaus.

Kokt høne er godt!

At hønsekjøtt så å si er umulig å oppdrive i dagligvarehandelen er ikke annet en synd og skam. Det er godt. Etter den delte oppskriften er intet unntak. Mørt, smakfullt og aldeles nydelig.

For noen år tilbake var det stort fokus på å redde høna.

Tilbakeblikk får du HER

Vi var riktignok litt uheldig, for den ene høna var så tynn og skral at det knapt var kjøtt å ta av, men det som var, smakte utrolig godt. Fløtesausen liksom fylte ut til maksimalt potensiale; det hele ble en god smaksopplevelse med akkurat passe fylde.

Ei uke i kjøkkenets tjeneste: Kokt høne

Til denne kokte høna serverte jeg kokte poteter, gulrøtter og brokkoli ved siden av. Et annet godt alternativ ville være fløtegratinerte poteter og smørdampede asparges til. Som det framkommer av oppskriften, så hadde også Schønberg Erken flere forslag til varianter av saus å servere til.

Er hønsehold noe for deg, kanskje?

Se hva du bør tenke på før anskaffelse HER

Ja, det er bare å få tak i litt hønsekjøtt og gi det et forsøk! I mellomtiden skal jeg arbeide meg videre gjennom Prosjekt Henriette.

Vi hørs plutselig – hei så lenge!

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg

Facebooktwitterlinkedininstagramflickrfoursquaremail

Jeg heter Camilla, er 37 år gammel, og er husmora på Fjellborg. Husmora har ansvar for både griser og høns, mann og barn, og ikke minst å fylle matboden for de kalde vintermånedene. Å forsyne seg av naturens matfat og samtidig ta tiden litt tilbake både gjennom kunnskap og levesett, har blitt en livsstil. Gjennom mine skriblerier på Hverdagen på Fjellborg, ønsker jeg å dele både av kunnskapen vi tilegner oss underveis og å inspirere deg til å ta for deg av alt det gode vi nesten har glemt at finnes.

One Comment

Leave a Reply

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

Verified by ExactMetrics