Godt i koppen når snøen faller
I dag falt den første snøen her på Fjellborg. Da frister det med noe ekstra godt i koppen, og da kan Henriette Schønberg Erken hjelpe!
Gledelig overraskelse
Etter at fylkeskommunen bestemte seg for å slukke gatelyktene her i fjor høst, er det mørkt som i en sekk på natta her vi bor. Når jeg ser ut av vinduet på badet om morra’n, ser jeg ingenting annet enn mitt eget speilbilde. Med mindre det ikke kjører en bil forbi, og det gjorde det akkurat da jeg tittet ut i morges. Og det var noe rart …
Jeg fikk ikke helt taket på det før det kom én bil til, og jammen! Det snødde! I digre kjerringer! Jeg la nesa nesten flat mot vinduet for å få et glimt av bakken under lampa på trappa. Hvitt!
Det er lenge siden jeg har blitt så våken, så fort. Veslebror også, for så vidt. «Du må se ut! Det snør!» Vi hadde nesten ikke ro på oss, noen, for vi ville jo ut. Ut, ut, ut! Jeg også, for jeg elsker snøen minst like mye som ungene.
Noe godt i koppen
Jeg ventet litt lenger enn ungene med å gå ut, men har vært ute en god tur i dag. I skauen, for å være eksakt. Det ble en bløt tur, og jeg var så våt i bena da jeg kom inn at jeg kunne vri opp buksebena, men jeg hadde gjort det igjen bare for gleden over årets første snø.
På sånne dager får man jo gjerne litt lyst på noe ekstra godt i koppen. Så, for å feire den første snøen i år – som til og med fortsatt ligger – trekker jeg fram et par passende oppskrifter fra Henriette Schønberg Erkens Stor Kokebok:
Varm sjokolade
Henriettes kakao
Den siste der er et særlig godt alternativ til Rett i koppen-kakao. Et øyeblikk lenger å lage tar den, men ingredienslista er mye hyggeligere. Og så kan man jo, om man liker den, i alle fall blande sukker og kakaopulver ferdig på et glass, og ta fra det når man vil ha seg en kopp.
Repriser
Ja, denne uka måtte det bli en liten reprise i Prosjekt Henriette. Ikke bare har det vært litt mye på tapetet de siste dagene, men det er også litt mye i matboden og fryseren for tida. Det er jo fint og flott på de aller fleste måter dét, men så nærmer det seg også jul. Da må vi spise tomt litt for ikke å miste oversikten fullstendig før det fyller seg opp på ny (eller eventuelt enda mer).
Når måltidene planlegges etter det man har, er det heller ikke alltid like lett å følge oppskrifter. I alle fall ikke slike man aldri har prøvd før, og dermed heller ikke nødvendigvis har alle ingredienser til. Da synes jeg som regel det er mye enklere å lage kjente retter. Fortrinnsvis det som råvarene opprinnelig var tiltenkt da de ble kjøpt inn. Kall det gjerne å spise endrede planer.
Jeg har likevel fortsatt ting fra Stor Kokebok på ønskelista, så det står ikke på det. Vi må bare være praktiske og ikke utelukkende lystne for tida. Det er kanskje flere som kan kjenne seg igjen i det, noen uker før julestria setter inn for fullt?
Den kan man jo for så vidt også planlegge med noe godt i koppen. Enten det er varm sjokolade, kakao eller også en kaffitår. Jeg går for det sistenevnte nå til kveldsmaten. Alle dagens plikter er unnagjort, så nå skal jeg dykke ned i Harry Potters verden og bare kose meg resten av kvelden. Ok, så kanskje det må bli en kopp kakao til dessert, da.
Vi hørs plutselig – hei så lenge!
Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg
Camilla Skår
Jeg heter Camilla, er 39 år gammel, og er husmora på Fjellborg. Husmora har ansvar for både griser og høns, mann og barn, og ikke minst å fylle matboden for de kalde vintermånedene. Å forsyne seg av naturens matfat og samtidig ta tiden litt tilbake både gjennom kunnskap og levesett, har blitt en livsstil. Gjennom mine skriblerier på Hverdagen på Fjellborg, ønsker jeg å dele både av kunnskapen vi tilegner oss underveis og å inspirere deg til å ta for deg av alt det gode vi nesten har glemt at finnes.
