Vaskerommet vårt

Jeg har lovet dere å vise fram vaskerommet vårt. Her får du bli med på en liten tur i og utenfor skapene i et nøye planlagt tilrettelagt miljø.

Fjellborg

Da vi overtok Fjellborg etter besteforeldrene mine i 2013 var huset her fortsatt en generasjonsbolig med to leiligheter. Fjellborg ble opprinnelig oppført som en enebolig på én flate og kjeller i 1963, men ble i 1974 bygget om til den generasjonsboligen som jeg vokste opp i. Det skjedde i forbindelse med at oldeforeldrene mine ble gamle og trengte mer hjelp i hverdagen.

De døde allerede i 1975, men siden har leiligheten de bodde i huset flere familiemedlemmer. Deriblant min mamma, pappa og meg. Aller sist meg, i 2013, sammen med husbonden og veslekæll. Vi flyttet inn på Fjellborg en måned før bestemor og bestefar flyttet ut.

Det var imidlertid siste gang huset var i bruk som generasjonsbolig. Da vi overtok, ønsket vi å gjøre om huset til en enebolig. Det tok imidlertid nesten seks år før vi påbegynte arbeidet. At vi brukte så lang tid på å bo oss til og å finne løsninger, er jeg glad for i dag. Hadde det ikke vært for det, så hadde vi antakelig ikke kommet fram til de løsningene vi har i dag. En del er selvsagt kompromisser mellom ulike behov, men ingenting er overlatt til tilfeldighetene.

Vil du lese mer om renoveringsprosessen?
Du finner flere innlegg HER

Gjennomtenkte valg

Aller minst gjelder det en del løsninger i de enkelte rommene og materialvalg. Det har tidvis vært knallharde forhandlinger mellom husbonden og meg på området, men med fasit i hånd, er vi veldig fornøyd begge to.

Den kanskje største forhandlingen, rent utover smarthus eller ikke smarthus (lang historie), hadde vi rundt skapløsningene på barneværelsene. Husbonden ønsket små rom med hyller, jeg ønsket uttrekkbare skap. Merkelig nok, er det utrolig hvor fornøyd husbonden har vært med de skapene i ettertid. Og de uttrekkbare skapene har fungert helt etter hensikten: Barnas leker kastes ikke bare inn i et kott når det ryddes, de blir faktisk lagt på plass.

Flisgolvene i nesten hele første etasje er et annet eksempel. Aller helst skulle vi selvsagt hatt heltregolver, men med blod fra slakta som drypper og trekker ned i treverket? Eller skitne støvler som labber inn året rundt, og hvis eier «skal bare»? Det hadde rett og slett ikke fungert. Ikke i vår hverdag. Det ble flis, og jeg har aldri angret unntatt de gangene en kopp har glipt ut mellom hendene på meg. Da er flisgolvet litt hardt.

Vaskerommet vårt

Eksemplene er mange, på alt fra skuffene på kjøkkenet, glansgraden på malingen, trepanelet og knotter som ikke samler støv (!). Men, nå var det vaskerommet jeg hadde tenkt til å vise fram. Jeg delte et bilde derfra i et tidligere innlegg, og flere ville gjerne se hvilke løsninger vi har gått for der.

Vaskerommet er det rommet vi ble sist ferdig med. Det var tidligere badet her på Fjellborg, og måtte minimum beholdes til et nytt bad var på plass. Det var dessuten det rommet det hastet minst med, ettersom vi aldri har hatt et vaskerom! Dermed var det heller ingen eiendeler som manglet et hjem i påvente av at vaskerommet skulle bli ferdig. De var jo uansett stuet bort litt her og litt der.

For eksempel har vi hatt vaskemaskinene (vi har to) i kjelleren. Til kjelleren er det et par år siden vi hadde trapp, så for hver klesvask har jeg måttet gå ut. Tørkestativene har stått litt her og litt der, men aller mest i andre etasje. Det skulle kanskje være overflødig å nevne at klesvask har vært litt av et prosjekt og et tiltak, men man gjør det man må og når man uansett ikke kjenner til alternativet, så går det jo på et vis.

Kompromissenes rom

Når man aldri i voksen alder har hatt et vaskerom, så var det kanskje det rommet som var aller mest vanskelig å planlegge. For, hva trenger man egentlig i et vaskerom?

Ikke minst er vaskerommet vårt relativt lite. I alle fall om man tar det faktiske behovet i betraktning. Men, det var disse kompromissene. Et større vaskerom hadde spist av arealene til enten TV-stua eller gamlestua, og det var egentlig aldri et alternativ.

Kompromisser måtte også inngås i selve innredningen. Husbonden ville absolutt ha en dusj nummer to der. Jeg hadde gjort nøye beregninger på antall tørkesnormeter vi trengte, og mente behovet var størst der. «Har vi klart oss med én dusj til nå, klarer vi oss med én dusj fortsatt. Vi har mer behov for plass til å tørke klær!»

Jeg vant diskusjonen med det argumentet at jeg faktisk er den som vasker klær, og når selv jeg som familiens eneste jente klarer meg med 5 minutter på badet, så burde gutta klare det også. Vi har aldri vært for sene til noe som helst enda! Det har vært merkelig tyst etterpå, når tørkesnorene til stadighet er fulle.

Og tørkesnorene, de er rett og slett satt sammen av BOAXEL-systemet til IKEA. Det har vi flere steder i huset, og er geniale på den måten at de enkelt kan tilpasses etter behov. Seksjoner kan fjernes og legges til, og er nå perfekt tilpasses klesvaska vår.

Det mest geniale på vaskerommet

Det jeg likevel er aller mest fornøyd med på vaskerommet vårt, som jeg også er veldig glad for at jeg insisterte på å sette av mye plass til, det er klessortering!

Tidligere hadde vi én skittentøysdunk. Det førte til at vi alltid hadde hauger av klær rundt på golvet når jeg skulle vaske. Mørkt tøy i én haug, hvitvask i en annen, ull der, også videre. Nå har vi to fulle skap til skittentøy!

Én kurv til hver sortering, tydelig merket så ingen i familien skal lure på hva som skal hvor. Det fungerer stort sett overraskende bra, og den eneste som innimellom feilsorterer, er faktisk husbonden (!). Med denne løsningen bidrar alle til å underlette klesvaska, og som en bonus lærer ungene seg å sortere.

For meg er det heller ikke lenger et stort tiltak å sette på en vaskemaskin når tøyet er ferdig sortert. Nå går jeg bare inn på vaskerommet, trekker ut en kurv, putter innholdet i maskinen, og setter den på. Ferdig. Det hoper seg nesten aldri opp lenger, for det krever ikke masse planlegging og få det gjort. At i tillegg både skittentøyet, vaskemaskinen og tørkesnora er i samme rom, hjelper selvsagt også på!

Hva vaskerommet ellers skjuler

Lagringsplassen på vaskerommet er begrenset. Jeg har imidlertid prioritert det som naturlig hører kles- og husvask til.

Én skuff er forbeholdt klesvask: Vaskepulver, vaskeposer, flekkfjerning og liknende. I tillegg har strykejernet fått plass, og i samme seksjon havner også alt stryketøy etter hvert som jeg plukker det av snora. Jeg tar tak når det blir for fullt.

Skuffen under er delt i tre: Én del til single sokker, én del til hullete sokker og en siste til annet tøy som skal repareres. I en pose samler jeg sånt som skal til gjenvinning. Den tar jeg med og leverer når den er full.

En tredje skuff er forbeholdt kluter, filler og skurebørster, mens en fjerde inneholder alt av vaske- og pussemidler. I skuffen under der igjen finnes støvsugerposer, vindusvaskutstyr og bilpleieprodukter.

Den aller siste skuffen er rett og slett bare en benkeforlenger, laget med de gamle brødfjølene som modell. Den bruker jeg alltid når jeg bretter klær, for å få litt ekstra plass.

I skapene over vasken har vi vaser og blomsterpotter. Det er langt mer praktisk å ha i den etasjen det brukes, har jeg funnet ut, enn i kjelleren og ellers litt her og litt der. Nå vet jeg hva jeg har! Ja, og det er vel egentlig vaskerommet på Fjellborg. Selv med alle sine kompromisser, er jeg veldig fornøyd. Ja, for viktigst er det at det funker i hverdagen – og det gjør det!

Vi hørs plutselig – hei så lenge!

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg