Kanskje vi sees?

Dette semesteret skal jeg ikke bare pusle hjemme på Fjellborg og blogge om hverdagen. Jeg skal også ut og holde foredrag. Kanskje vi sees?

Ikke lenger bare en blogg

I mars fylte Hverdagen på Fjellborg ti år. Det er ganske mange år! Egentlig burde det jo vært feiret, men det ble liksom aldri til det. Kanskje burdet jeg tenkt på det for ti år siden, at jeg ikke kunne starte en blogg midt i bursdagsfeiringen til veslebonden og i opptakta til våronna? Men, så er det jo også sånn at når man først får et kreativt innfall, så må man handle. Ofte umiddelbart.

Nå har det altså vært ti år med blogging, og den senere tiden har jeg også latt Hverdagen på Fjellborg bli noe mer enn bare bloggen. Fortsatt er det hverdagsbetraktningene, oppskriftene og (forhåpentligvis) inspirasjonen som er Hverdagen på Fjellborg, men det er ikke lenger å få utelukkende i det skrevne formatet. Jeg holder også foredrag.

Ikke flere enn jeg har plass til i kalenderen og samtidig bevare overskuddet i hverdagen, men nok til at jeg får luftet meg litt. Det syns jeg er en artig avveksling og det er trivelig å komme ut og møte andre med felles interesser.

Disse menneskemøtene skrev jeg også om for ikke så lenge siden.
Les hva jeg tenker om dem HER

Kanskje vi sees?

I høst er ikke kalenderen altfor full. Vi står jo liksom på terskelen til en helt ny hverdag. Selv om den er midlertidig, vet vi allikevel ikke helt hva vi har i vente dette halvåret som veslekæll går på skole i London. Hverdagen vår, hjemme på Fjellborg, går jo mer eller mindre sin vante gang, men den vil like fullt påvirkes av hans fravær. På sett og vis rykker vi jo snaut tre år tilbake i tid, når eldstemann hjemme plutselig bare er tolv og ikke nesten femten. Et par turer til London før jul blir det også.

Likevel har jeg da noen foredrag i kalenderen. Jeg gleder meg veldig.

Blant annet skal jeg holde tre forskjellige foredrag i forbindelse med ØKOUKA i september. Det blir veldig moro. I slutten av oktober har vi egenberedskapsuka, og også da skal jeg holde foredrag. Beredskap ligger jo mitt hjerte nær, så det gleder jeg meg veldig til.

Oversikten er ikke helt oppdatert etter ferien, men du finner mer informasjon om høstens foredrag HER. Kanskje vi sees? Det hadde i alle fall vært innmari hyggelig! Følg gjerne med på siden utover høsten også, etter hvert som den oppdateres. Også må du jo gjerne sende meg en e-post også, om det er slik at du kunne tenke deg besøk til et arrangement du selv har med å gjøre.

Mer Schønberg Erken på timeplanen?

I tillegg til å holde foredrag i høst, skal jeg også fortsette som lærer ved kulturskolen i Indre Østfold. Du kan jo lure på hvordan i alle dager det gikk til – det gjør jeg også – men det er sånt som plutselig hender når man kommer i prat med folk og nettverket utvider seg. Historien er lang, men det begynte med Trevaredagene (!) i 2023.

Uansett, på kulturskolen skal jeg være lærer i kurset Tradisjonsmat. Det var jeg også i vårsemesteret, og det var faktisk veldig artig. Jeg trives godt sammen med tenåringer, så når jeg først skulle bli lærer, var det jo i grunnen helt perfekt. Tradisjonsmat er nemlig tilpasset for ungdom mellom 13 og 18 år.

I høst skal vi på sopp- og bærtur, lage syltetøy, fårikål, trollkrem, hodesylte og en hel del annet gammelt og godt. Det er vel kanskje heller ikke utenkelig at det blir lært bort noen oppskrifter fra Henriette Schønberg Erken heller. Hun har virkelig ikke gått ut av tiden, selv om årene har gått.

Kanskje vi sees med sjølberging i fokus

Ja, så slik ser litt av høstsemesteret mitt ut.

Til å trives så godt i eget selskap, hjemme i skauen, skulle man kanskje ikke tro at det å holde foredrag var noe jeg syns er gøy, men det syns jeg altså. Sjølberging er jo et tema jeg brenner for, og da er det gøy å få skravle om det også.

Vi lever i en tid hvor alt – i alle fall nå – er tilgjengelig. Samtidig lever vi også i en verden hvor alt stadig er i endring. Verden er mer urolig enn på mange tiår, og ingenting er lenger så forutsigbart som hva det én gang, bare for noen få år siden, kanskje var.

I en slik tid er sjølberging viktig. I alle fall fokuset på det, slik at kunnskap ikke går tapt. Slik at vi, som vanlige folk, ikke står hjelpesløse hvis og om noe skulle forandre på hverdagen vår, slik vi kjenner den i dag. Sjølberging er ikke bare hvor mye korn et land kan holde seg med eller hvor mange liter melk vi produserer. Det er så uendelig mye mer. Det er evnen til å klare seg sjøl, og kanskje mentalt like så vel som fysisk. Og det er sånt jeg prater om på foredrag. Kanskje vi sees?

Vi hørs plutselig – hei så lenge!

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg