Man kan ikke huske alt heller!
Jeg ble liggende å sende noen tekstmeldinger i går kveld, etter at jeg hadde lagt meg. Klokka var langt over elleve, og til slutt fant jeg det fornuftig å avslutte «samtalen». «Dagen begynner ganske sikkert i god tid før seks,» som jeg forklarte det med.
Og jada! 05.35 kom veslekæll tuslende inn på soverommet. Ikke noe hei eller god morgen, bare «mamma, jeg vil stå opp». Av gammel, inngrodd vane, tittet jeg på klokka. Bare to og en halv time siden jeg var oppe med lillebror en liten sving! Morgen, ja. OK. Et lite «hva var det jeg sa», lå og ropte i bakhodet på vei ned trappa.
Morgenlatten var nesten drukket opp, da jeg hørte dårlig skjult gjesping fra stolen ved siden av meg i stua.
«Jeg syns du høres trøtt ut, jeg?» sa jeg, og så på veslekæll.
«Det var derfor at jeg glømte meg bort!» begynte han.
«Glømte deg bort?»
«Ja, jeg glømte at jeg ville sove lenger!»
Å ja, så det var sånn det hang sammen. Du kunne ikke kommet på det en time tidligere? Men, når sant skal sies, så «glømmer» han det både titt og stadig, den gutten. Det gjør mamma’n også – også er vi oppe i otta begge to, klare for en ny dag. Lillebror, derimot, han måtte vi til slutt vekke og hale ut av senga, skulle vi rekke barnehagen og bilverkstedet i tide. Han tok det ikke like pent som mamma’n hadde gjort det et par timer i forveien, men så kom da han seg i gang etter hvert også.
Og – nå er det fredag og heeelg! Ha en super en!
Veslekæll har pakket kofferten og dratt på leir, så jeg gjetter på at han
ikke «glømmer meg bort» mandag morgen.
Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner.
Ja, og følg hverdagen vår på Facebook også, da vel?
Camilla Skår
Jeg heter Camilla, er 37 år gammel, og er husmora på Fjellborg. Husmora har ansvar for både griser og høns, mann og barn, og ikke minst å fylle matboden for de kalde vintermånedene. Å forsyne seg av naturens matfat og samtidig ta tiden litt tilbake både gjennom kunnskap og levesett, har blitt en livsstil. Gjennom mine skriblerier på Hverdagen på Fjellborg, ønsker jeg å dele både av kunnskapen vi tilegner oss underveis og å inspirere deg til å ta for deg av alt det gode vi nesten har glemt at finnes.
