-
Hverdagen som ikke ble noe av – nå
Årets første fredag, og bak oss har vi nå lagt bak oss det som skulle ha vært en hel uke med hverdager. Her på Fjellborg, har det blitt et heller haltende prosjekt. Det startet med en planleggingsdag, og fortsatte med slappe ettermiddager. Rester i både skuffer og skap etter den foregående ukes etegilde var det også. Det var jo dømt til å mislykkes allerede fra begynnelsen. Forsettet var der! Absolutt. Etter to uker med ferie og unntakstilstand på alt fra leggetider til måltider, så vi frem til hverdagen alle mann. Ungene gledet seg til barnehagen, husbonden til å bruke kroppen igjen, og jeg til å tømme skittentøysdunken og til å følge…
-
Man kan ikke huske alt heller!
Jeg ble liggende å sende noen tekstmeldinger i går kveld, etter at jeg hadde lagt meg. Klokka var langt over elleve, og til slutt fant jeg det fornuftig å avslutte «samtalen». «Dagen begynner ganske sikkert i god tid før seks,» som jeg forklarte det med. Og jada! 05.35 kom veslekæll tuslende inn på soverommet. Ikke noe hei eller god morgen, bare «mamma, jeg vil stå opp». Av gammel, inngrodd vane, tittet jeg på klokka. Bare to og en halv time siden jeg var oppe med lillebror en liten sving! Morgen, ja. OK. Et lite «hva var det jeg sa», lå og ropte i bakhodet på vei ned trappa. Morgenlatten var…