Gleder i grøftekanten

På denne ukas favorittliste står det blomster. Små gleder som er å finne i grøftekanten og som kan lyse opp en dag om den er aldri så grå. Livet er ikke bare nødvendigheter.

Sol og spirer

Man kan si mye fint om den tida vi nå går i møte. Sol, småsko, spirer og snart sommer. Ja, for ikke å glemme fuglene som underholder oss med sangen sin hele dagen lang. Vinterens stillhet er her ikke mer.

Enda så mye godt det er å glede seg over i naturen om dagen, så er det likevel én ting jeg setter høyere enn alt annet. Det er små gleder i grøftekanten. Blomster, som setter farge på tilværelsen og som for det blotte øyet ikke tjener til mer enn å minne oss på at mye her i verden er vakkert. Tross alt. Vi er så opptatt av alt matnyttig, men vi skal slettes ikke undervurdere skjønnheten heller.

Lørdag er jo blitt dagen for lister av alle slag her på Hverdagen på Fjellborg, og i dag har jeg lyst til å gjøre rom for det vakre. Innimellom sjølberging, vårarbeid, sådd og spirer. Her får du lista over mine favorittblomster, de som jeg gleder meg aller, aller mest til at skal titte fram fra marken.

Forrige uke delte jeg aprilfavorittene mine.
Se HER om vi har noe til felles

Gleder i grøftekanten

Hestehov. Favoritten over alle favoritter. Jeg elsker å gå grøftelangs og speide etter hestehoven senvinters og tidlig vår. Den favner alt fra barndomsminner til hemmeligheter og dyp kjærlighet. Jeg nyser og jeg nyser, men må likevel stikke nesa i den hver vår. Bare én gang, for å kjenne lukta som framkaller alt godt.

Hvitveis. For den deilige duften den sprer over det hele. For de vakre teppene av hvitt den danner. Vakre buketter i en perfekt miks av hvitt og grønt og et hint av gult. Jeg kan plukke og plukke og plukke. Kan du glede deg over lite har du mange gleder, og gleder du deg over hvitveis, har du mange gleder i grøftekanten.

Mainøkler. Har du ikke kjent duften av mainøkler, har du ikke kjent duften av søt vår. Vi er heldige og har tusenvis av dem like nedenfor huset. De blomstrer alltid når bestemor har hatt bursdag og får meg til å tenke på dem. I mainøkkelvasen på salongbordet i gamlestua her. Barndomsminner.

Liljekonvall. Det er noe ekslusivt over liljekonvallen, syns jeg. Liksom den fineste av de fine. Liten og delikat å se til, men likevel med en så sterk tilstedeværelse med sin nesten overveldende duft. Jeg tenker på båtturer på ælva, 17.mai og mamma.

En tur på ælva for å plukke liljekonvall kan gi en litt å leve på i lange tider
Les mer HER

Nattfioler. En av grøftekantens kanskje mest skjulte gleder. Vet du ikke hva du ser etter, ser du den ikke. Jeg ser den, og hver eneste én er som en stor skatt å finne. De dufter like magisk som en midtsommernatt og er min største favoritt, nest etter hestehoven. Kanskje aller mest for barndomsminner fra sene kveldstimer i skauen, for det er da den dufter som sterkest, sammen med bestemor og bestefar.

Snart

Foreløpig har jeg bare plukket i hus hestehov og hvitveis. Resten av grøftekantenes gleder er like rundt hjørnet. Jeg gleder meg som et lite barn!

Fra nå og fram til langt ut i september er det alltid minst én blomstervase med markblomster i plassert et sted i huset. Aller helst er de plukket inn like etter helgevasken, som en belønning til både huset og meg selv. Det er en vane jeg har med meg helt fra barndommen, da jeg alltid plukket en frisk bukett og satt på nattbordet mitt etter å ha ryddet og vasket rommet.

Den vanen kan det se ut til at går i arv. Jeg er heldig og har mange små hender som forsyner meg med blomster. De gleder, både i grøftekanten, i en jordet liten hand og i en søt liten vase.

Vi hørs plutselig – hei så lenge!

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg