Uka i bilder

Da våren kom til Fjellborg

Dette ble uka da våren kom til Fjellborg. Vi er inne i en ny årstid, og det bærer albumet mitt fra denne uka preg av.

Da kom våren til Fjellborg

Mandag morra var det vanskelig å gni trøtten ut av øya. Selskap på fredag, full fart på lørdag, selskap på søndag; en stakkar blir trøtt av sånt. Trøtt var tydeligvis grisen som møtte meg i kjøkkendøra da jeg kom ned på morra’n også. Det så liksom ut som han hadde kommet akkurat dit, men ikke maktet å ta seg lenger.

Gris på kjøkkengolvet

Men, vi kom oss nå i gang på mandag også. Etter frokost tok jeg en sjau på kjøkkenet her. Da kaffegjestene dro hjem søndag kveld, lot jeg det nemlig mot all sedvane stå og satte meg rett i sofaen. På kjøkkenbenken stod også en av gavene jeg hadde fått.

Da våren kom til Fjellborg og jeg plantet stemor som jeg fikk i bursdagsgave

Åtte stemorsblomster og en lekker kurv til å plante dem i. Jeg frydet meg over å dekke røttene til med jord. Hadde jeg ikke våknet før den morra’n, så gjorde jeg det da. Da jeg satte dem ut på trappa, tenkte jeg at nå, nå kom våren til Fjellborg.

Besøk av både den ene og den andre

Tirsdag startet jeg dagen med en tur. Jeg kjente allerede da at det var noe i gjære, men jeg er sta til det motsatte er bevist og dundret på med dagen. Hva annet skulle jeg gjøre?

Klokka 13 fikk jeg besøk av Skogens Kvinner. De er en gjeng som samles hver uke, og denne uka samlet de seg hos meg her på Fjellborg. Jeg var og besøkte dem sist vår, og da ønsket de så veldig å få komme på besøk til meg. På tirsdag fikk vi det til, og det var så koselig.

Vil du ha et tilbakeblikk fra da jeg besøkte Skogens Kvinner?
Ta en titt HER

Jeg fortalte litt om stedet her (som du kan lese HER), masse om biene våre og litt om dyrkning. Ikke minst om hvorfor jeg fyller hverdagen med akkurat det jeg gjør. Det gav i løpet av den tiden de var her flere fine og åpne samtaler.

Da siste bil rullet ut av tunet her, nærmest rullet jeg inn på sofaen. Til hell og lykke var det ikke et Ménière-anfall av de kraftigste, men det var ikke til å ta feil av lenger det jeg hadde kjent på tidligere den dagen. Til Rasmus’ store lykke som da endelig kunne ligge på sofaen sammen med meg i mange timer.

Rasmus og husmora på sofaen med ménière

Tegn til at våren kom til Fjellborg

Formen kom seg heldigvis igjen, og dagen etter var jeg på bena igjen. Jeg innledet jo med å si at dette var uka da våren kom til Fjellborg, og det skal være sikkert og visst. Se bare hva jeg fant i hagen:

Da våren kom til Fjellborg: Krokus

Nede på evja, like nedenfor huset her, har isen begynt å trekke seg utover også. Ja, jeg kjenner rent på påskestemning når jeg står og skuer utover om dagen.

Da våren kom til Fjellborg: Isen går på evja

I frukthagen var det på høy tid å begynne med beskjæring av eple- og pæretrærne. Jeg tok det ene allerede før helga, bare for liksom å være i gang.

Frukthagen, beskjære pæretreet

Helg uten kake

Fredag formiddag tok jeg helgevasken. Det støver og bøsser altså noe så helt utrolig nå som vi holder på like utenfor kjøkkendøra med renoveringen, så her er ikke rom for å hoppe over en uke. Da får jeg igjen med renter! Da jeg parkerte bøtta og moppen, tok jeg en runde og skiftet vann på de avskårne blomstene jeg fikk sist helg. Tenk å se så fin ut etter en hel uke, da!

Blomster

I går var det bare veslebror og jeg hjemme. De andre to og husbonden var på dagstur med speideren, men bare for de eldste speiderne. Vi var akkurat i ferd med å kle på oss for å gå ut da vi fikk øye på Rasmus som satt og åt frokost: Fersk gulspurv og ei mus til dessert.

Rasmus spiser fugl og mus

Siden var det bare å komme seg ned til frukthagen. Siden våren kom til Fjellborg, er det ikke annet å gjøre enn å kaste seg rundt og få unna vårarbeidet. Jeg beskar frukttræne:

Da våren kom til Fjellborg: Beskjære frukttrærne i frukthagen

Rasmus klatret i dem:

Rasmus

Og veslebror plantet om krokus. Det var ikke helt mammas plan, det, men siden han nå kom med blomst og løk i ett, så fikk det bli som det ble.

Veslebror i frukthagen. Da våren kom til Fjellborg

Da våren kom til Fjellborg

I dag startet dagen pent og rolig som en søndag bør:

Kaffe

Men, siden har helligdagsfreden vært brutt etter alle kunstens regler. Til gjengjeld så har det da også skjedd mye innendørs. Skal vi komme i havn, må hver ledige time brukes, og nå ser vi land. Utover dagen lot jeg imidlertid arbeidsfolket klare seg selv. Jeg hadde nemlig et sangoppdrag på egenhånd i ettermiddag. Det var veldig koselig, og jeg håper det gav dem som hørte på like mye som det gav meg.

Nå har vi tatt kvelden, alle som én her. Etter en lang, men fin uke. Uka da våren kom til Fjellborg. I morra er det på’n igjen, og det er en uke fylt av mye moro vi har i vente. Det kommer nye dyr til gards, og veslebror skal skrives inn på skolen! Veslebonden har bursdag og vi skal i det hele tatt ha mye hygge i tillegg til vårarbeidet som også må fortsette sin gang. Vil du være med, så heng på!

Rasmus og husmora i sofaen i Tv-stua

Pst! Kjenner du noen andre som du tror at vil ha glede av å følge vårarbeidet og Hverdagen på Fjellborg? Del siden med dem da, vel?

Vi hørs plutselig – hei så lenge!

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg

Facebooklinkedininstagramflickrfoursquaremail

Jeg heter Camilla, er 38 år gammel, og er husmora på Fjellborg. Husmora har ansvar for både griser og høns, mann og barn, og ikke minst å fylle matboden for de kalde vintermånedene. Å forsyne seg av naturens matfat og samtidig ta tiden litt tilbake både gjennom kunnskap og levesett, har blitt en livsstil. Gjennom mine skriblerier på Hverdagen på Fjellborg, ønsker jeg å dele både av kunnskapen vi tilegner oss underveis og å inspirere deg til å ta for deg av alt det gode vi nesten har glemt at finnes.

Leave a Reply

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.

Verified by ExactMetrics