Sesongen er over

Sesongen er over i kjøkkenhagen og drivhuset. Det har jeg helt enkelt bare bestemt meg for. Nå gjøres det klart for vinter – og en ny sesong.

Sesongen er over

Gjennom hele september ble jeg gående og gnu. Planen var å rydde i drivhuset og kjøkkenhagen med det i tanken at sesongen er over, men så tok den liksom aldri slutt.

Nå skriver vi oktober, og denne uka har jeg begynt å rydde for alvor. Nå er sesongen over, det har jeg helt enkelt bare bestemt meg for!

Jeg kom nemlig til den konklusjon at om jeg hele tiden skal gå å vente på alt som skal bli ferdig, da blir ikke jeg ferdig og da må jeg rett og slett bare bestemme meg!

Det går fort

Ja, for nå går det fort framover. Denne uka er det høstferie. I dag har vi jo sågar reist på tur! Når vi kommer hjem er det bursdagsforberedelser, og før vi vet ordet av det står vi der med griseslakt og november.

Skal jeg alltid vente på det siste pyntegresskaret, den siste tomata, den siste paprikaen, ja, så får jeg aldri klargjort verken drivhus eller kjøkkenhage for vinter. Da er det bedre å erklære at sesongen er over, redde det som reddes kan og ellers få gjort det jeg skal mens det ennå er mulig.

Høst i drivhuset: Dette kan du gjøre nå

Les innlegget HER

Jeg går høyst sannsynlig ikke glipp av så mye uansett. De få grønne tomatene som er igjen høster jeg likevel, legger på ei skål i vinduskarmen og lar modne der. Paprikaplantene står i potter som kan flyttes inn, og dermed er mye gjort.

Sesongen er over

Jeg har tatt visne solsikker opp med rota. Gresskar er høstet og bladverket kompostert. Blomkarsen, som gikk over alle støvelskaft, har jeg løsnet fra nettingen som beskytter kjøkkenhagen fra rådyrene. Hundre tusen blomkarsefrø er plukket fra bakken på utsiden og jorda på innsiden (notert til neste år som noe jeg må gjøre anderledes).

Grisemøkka går i jorda fortløpende etter som pallekarmene i kjøkkenhagen tømmes for å gjødsle opp for ny sesong. Nettene som reddet jordbærene våre fra ivrige skjærer i sommer er tatt ned og rullet pent sammen. Bøylene som holdt dem oppe har jeg samlet sammen.

Sesongen er over, ingen tvil om det. Det er kaos mens arbeidet pågår, men likevel ser det ryddig ut. Nakent og bart. Det får meg til å tenke at hver tid har sin sjarm, også der maten vokser.

Dessuten kribler det i magen med tanke på neste vår; grunnlaget for en enkel start legger jeg jo nå!

Rette vei

Enda står gulrøtter, purreløk og rødbeter i jorda. I valget mellom å pakke for fjellet og å forvelle gulrøtter, fant jeg det mest praktisk å pakke med én dag til rådighet.

Men, så lenge ikke frosten kommer, går det fint. Det er ikke tegn til at den er rett rundt hjørnet foreløpig, men jeg er likefullt glad for å ha kommet så godt i gang med høstarbeidet. Det er nemlig ikke gjort i ei bråvendig å takke av for en lang og frodig sesong.

Og det hadde jeg nesten glemt, for i fjor var jeg ferdig med den biten på rekordtid!

Les hvorfor HER

Kreftene er ikke helt på plass til å få gjort så mye i hver arbeidsøkt som jeg egentlig vil, men alt jeg gjør er et skritt i retning nå som sesongen er over. Om målet er å være ferdig før slakta den 31., så har jeg trua på at det skal gå fint.

Og – selv om det er fint på ha øya på målet, så koser jeg meg veldig med arbeidet mens det pågår også. Med høstsola i ansiktet, skitt i trelete never og lukta av våt jord i nesa. På øret har jeg en morsom podcast og i drømmene neste sommer.

Sesongen er over, men gleden er der heldigvis fortsatt.

Vi hørs plutselig – hei så lenge!

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg