Spennende skautur

Vinteren er her, og naturen ser anderledes ut enn den gjorde for noen uker siden. Det gav veslebror og meg en spennende skautur i formiddag.

Planleggingsdag

Det har vært planleggingsdag på skolen i dag og husbonden har i tillegg hatt hjemmekontor. Tanken på å stresse avgårde i morges for å levere i barnehagen fristet ingen, og dermed fikk veslebror en fridag, han også.

Alle fikk sove så lenge de ville (du kan med andre ord plusse fem minutter på ordinær tid, for vi er jo vanedyr), vi spiste frokost uten å titte på klokka og nøt i det hele tatt en rolig morgen.

Planene for dagen var temmelig løse. Jeg hadde et ærend i skauen for å plukke materialer til å lage dørkrans av, og hadde tenkt til å ta med alle tre ungene. Men, veslebonden ble invitert hjem til en kompis og veselkæll ville være med husbonden for å gjøre noen innkjøp.

Da ble det veslebror og meg, da. Han som ikke engang hadde noen planleggingsdag. Men, vi fikk en spennende skautur, vi!

Vinter i skauen

Vi er ofte i skauen, det er ikke det. Men, det er nok lenge siden vi har vært i skauen med barfrost. Veslebror syntes det var veldig spennende!

Vi gikk oppover mot den lange åsen, og der var det masse is oppover fjellsidene. Ikke mer enn at det var trygt å gå, men akkurat nok til at det ble en spennende skautur.

«Se, mamma! Is! Er den tjukk?»

Veslebror la seg paddeflat ned på fjellet og studerte kuldas virkninger inngående.

Ja, nå er vinteren kommet. Er du klar?

Sjekk lista over det som bør gjøres HER

«Se her, ta en finger og gni fram og tilbake på et lite stykke av isen og se hva som skjer», sa jeg og viste veslebror hva jeg mente. «Oj! Det blir dumpete, jo!»

Jeg gikk i mellomtiden rundt og sanket det jeg trengte. Etter hvert som jeg flyttet meg rundt, kom veslebror etter, men ikke uten å forsikre seg om at det var is der først.

Spennende skautur

Den som bare var et barn igjen, og som kunne se naturen med dennes øyne. Åh, så mye vi hadde fått oppleve! Jeg tok meg i det mens vi var på tur, og det gjorde det til en spennende skautur også for meg.

«Hvem tror du har bæsja her?» spurte jeg veslebror. Det kunne han ikke riktig svare på, men han satte store øyne da jeg kunne fortelle at det har tiuren. «Åssen ser tisset dens ut, mamma?» Også konstaterte vi at bæsjen var hard som is.

Men, den satt ikke fast slik som konglene! Og stenen! Tenk at det kunne sitte fast i isen?

«Oj, mamma! Se! Det blir hvitt!» Ja, for veslebror, som egentlig skulle prøve å slå løs konglene, gjorde en spennende oppdagelse da han slo i isen. Den ble jo hvit!

På hjemvei fra en spennende skautur

Omsider ble sankekurven min full av materialer. Vi var kommet langt utenfor stien, så jeg spurte like så godt veslebror om å finne veien hjem. De hadde lært om himmelretninger på speideren på tirsdag, og det var han veldig kry for.

Jeg ble litt kry jeg også: Fireåringen tok én runde rundt seg selv, stoppet, og strakte armen ut i helt riktig retning. «Den veien!» Mamma ble imponert der, for det var ikke mye å peile etter der vi stod.

Langs veien fant vi et veltet furutre. Under det måtte veslebror forsøke å krabbe. «Det klarer ikke du, mamma.» Nei, det er det nok bare lillebror som kan, og bare, bare han.

Og lillebror, han har tidenes beste forklaring på hvorfor du bør somle!

Finn ut hvorfor HER

Vel hjemme gikk vi innom hønene for å fôre og plukke egg, og helt til sist, før vi gikk inn, gav vi småfuglene mat. Da vi kom inn stod det skumnisser og kakao på menyen mens vi så på Grinchen. Og alle var enig i at det hadde vært en spennende skautur og at helga var i gang!

Vi hørs plutselig – hei så lenge!

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg