Derfor bør du somle!
Derfor bør du somle! Intet mindre skal du få svaret på en grå septembermandag. Én ting er hvertfall sikkert: Om det er som veslebror påstår, så skal jeg også somle mer!
Forhandlinger
Da vi kom tilbake fra soppturen vår fredag kveld hadde veslebror svært så lyst til å se på film. «Du vet den skumle heksa!» forklarte han. Jeg tenkte litt, før jeg skjønte hvilken film han ville se. «Mener du Snehvit og de syv dvergene?» Det var det, vet du.
Jeg så hvordan han krøp sammen i sofahjørnet og gjemte seg bak bamsen. Like etter pilte han over til meg, med blikket stivt festet på skjermen. «Åh, som jeg elsker det», tenkte jeg, «at ungen kan la seg skremme av en tegnefilm fra 1937». Da har ikke verden tatt innersvingen på pjokken enda.
Da det var et kvarter igjen til leggetid var det enda en halvtime igjen av filmen, men siden det var fredag var jeg åpen for forhandlinger. «Du kan se ferdig filmen, men da er det ikke lov å somle på badet etterpå!» presiserte jeg. Nei, så klart ikke!
«Jeg somler ikke!»
Det gikk jo som det måtte gå. Da filmen vel var ferdig, så var veslebror sulten. Det var i grunnen bare rett og rimelig, for det var en stund siden middag. At ikke jeg var sulten behøvde ikke å bety at ikke han var det.
«Men da somler du ikke», formante jeg mens jeg serverte kveldsmaten, hvorpå veslebror informerte om at sånt drev han ikke med!
Når mamma’n maser så mye om denne somlinga, så er det jo for at ingen i hele verden kan somle så mye som unger som allerede skulle ha vært i seng. De blir fjerne slektninger av Albert Åberg hele gjengen, og ingen kan ha så mye på hjertet som en guttepjokk på overtid.
Men, vi kom oss omsider på badet …
Derfor bør du somle
… og på badet kan du jo gjette hva som skjedde.
Veslebror gikk på do, og han hadde rukket å fortelle et eventyr og å synge en sang før han mente å være ferdig.
«Hadde ikke vi en avtale om at du ikke skulle somle på vei i seng i dag?» spurte jeg. «Hvis du ikke kan holde din del av avtalen, så kan du heller ikke være lenger oppe sånn som nå.»
Jeg så på fireåringen og ventet på svaret. Han hadde imidlertid et på rede hånd som i alle fall jeg ble svar skyldig, og la meg presentere, mine damer og herrer: Derfor bør du somle:
«Jammen mamma! Hvis jeg somler, så tar det bare lenger tid før jeg dør!»
Eh. Ja.
Bør jeg somle?
Hvis det veslebror sier er sant – og det kan jo hende – så bør vi kanskje somle litt mer alle sammen?
Livet kan jo gå i en faderlig fart innimellom, og det er ikke sikkert vi ville tatt skade av å tenke i litt kortere perspektiv nå og da. Den neste timen i stedet for den neste uka, liksom.
Om vi lever lenger av det er det jo vanskelig å si noe om, men har man kan hende litt mer glede i livet (og nuet) om man somler litt mer fra tid til annen? Synger en sang på do, sparker en kongle hele veien til postkassa, …
Knaker ekteskapet i kantene? For mye somling på den ene, kanskje?
Les mine fem gode råd for å unngå skilsmissestatistikken HER
Jeg synes i alle fall at veslebrors argument for å somle var knakandes godt, og jeg måtte gi meg den kvelden. I seng kom han seg jo uansett, og jeg fikk somlet meg tilbake ned trappa.
Vi hørs plutselig – hei så lenge!
Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg
Camilla Skår
Jeg heter Camilla, er 37 år gammel, og er husmora på Fjellborg. Husmora har ansvar for både griser og høns, mann og barn, og ikke minst å fylle matboden for de kalde vintermånedene. Å forsyne seg av naturens matfat og samtidig ta tiden litt tilbake både gjennom kunnskap og levesett, har blitt en livsstil. Gjennom mine skriblerier på Hverdagen på Fjellborg, ønsker jeg å dele både av kunnskapen vi tilegner oss underveis og å inspirere deg til å ta for deg av alt det gode vi nesten har glemt at finnes.
