Livet er best ute

Livet er best ute, sies det. Denne uka har jeg vært mest der. Ute. Men, jeg har også satt ungene i arbeid, bakt kaker og fjernet siste rest av sommer. Her er uka i bilder.

All energi en kan trenge

Mandag kom med sol. Takk og lov for det, for etter en hektisk slaktehelg kunne vi trenge all den ekstra energien som var å få.

Og energi fikk jeg! Såpass at jeg for første gang kom meg til bygdas topp siden ryggoperasjonen. Det føltes som en stor, stor seier som gav energi i seg selv. Livet er best ute – særlig når man kan komme seg dit man selv vil!

Jeg tok den «gamle», faste ruta mi i skauen og det gjorde så godt. Særlig siden jeg våknet mandag morgen med tre timer i manko. Jeg var helt på felgen store deler av dagen, men kom meg nå gjennom den med alt som måtte gjøres.

Hjemmedag

Natt til tirsdag opprant med noe mer søvn. Vi stod opp til en skikkelig vinterhimmel.

Har du sett noe så vakkert?

Ja, og kaldt, for den del. Livet er kan hende best ute, men akkurat om morra’n, i november, så er det best inne. Etter frokost fikk jeg unna litt husarbeid og et blogginnlegg.

Jeg fikk også satt tomatpureen på kok. I fryseren hadde jeg nemlig liggende nesten tjue kilo tomater fra i sommer. I fryseren gjør de jo liten nytte for seg, men tomatpuré bruker jeg jevnt hele året. Det tar imidlertid litt tid å lage med så mange kilo, så jeg hadde ventet på en dag som jeg ikke hadde noen andre planer.

Tomatpuré er overraskende enkelt å lage selv!
Du finner oppskriften HER

Bortsett fra en tur til i skauen, da. Titanburet mitt og Skruene syntes det var så fint der oppe på taket av bygda, at de bad pent for seg om en tur til. Metallskrangleriet og jeg brukte to minutter kortere på turen opp enn dagen før, og det var nok en seier. Jeg tar alt jeg får på rekonvalesensens vei!

Vel hjemme var det tilbake til arbeidet igjen. Da satte jeg også ungene i sving. Veslebonden fikk jobben med å vaske bilen innvendig. Skjønt, om han i det hele tatt så det som en jobb, det er jeg heller usikker på. Han tenker jo på biler og lastebiler og traktorer fra han slår opp øya om morra’n, til han lukker dem om kvelden og natta gjennom i tillegg, så å vaske bil er bare kos for ham, det!

Omsider kom kvelden, tirsdagen også. Etter å ha fått unna en hel masse, satt Rasmus og jeg oss i sofaen med verdens beste samvittighet da ungene var i seng. Husbonden var opptatt på kontoret, så ham så vi ikke snurten til.

Etter den søte kløe

Onsdag kom også med pent vær, og selv om livet er best ute på slike dager, så er det ikke alltid det hjelper. Noen ganger må man være voksen og gjøre voksenting inne.

Sånn som å vaske opp alt sølet etter å ha laget tomatpuré, for eksempel. Det så jo ut som jeg hadde drept noen på kjøkkenet! I alle fall var det ikke vanskelig å se at det var noe rødt som hadde stått på komfyren dagen i forveien. Da jeg først var i gang med å skure komfyren, tok jeg like så godt kjøkkenventilatoren for meg også. Det trengtes, mildt sagt, etter slaktearbeidet i helga. Å steke flerfoldige kilo med medisterkaker, gjør noe med en ventilator. Men, det ble voksenpoeng til meg, da: Både for medistermaten og ventilatorvasken etterpå.

Da kvelden kom, kokte jeg kaffe og dekket kjøkkenbordet til et lite ledermøte. På bygda får vi ikke flere tilbud enn dem vi lager selv, og akkurat nå er vi en flokk som er i ferd med å blåse liv i ungdomsklubben på bedehuset igjen. Sånt må planlegges, og på onsdag ble det planlagt her hjemme hos oss. Det ble et møte som var både konstruktivt og sosialt.

Livet er best ute – når det tas med inn

Torsdag tjuvstartet jeg helga med helgevasken. Fredagen var låst til andre planer, så da måtte jeg jukse litt.

Det ble imidlertid mange kaffekopper underveis. Enkelte dager trenger man bare litt ekstra motivasjon.

Og apropos, nå var motivasjonen min for å beholde pelargoniene i kjøkkenvinduet helt vekk også. Jeg har prøvd i det lengste, og hadde egentlig som mål å holde ut til advent, men nå orket jeg bare ikke lenger. Det er stor fest å ta dem fram i februar, og jeg elsker sommerfølelsen de gir meg halve året, men fra og med oktober er jeg så møkklei de pelargoninene at de kun får stå i vinduet på ren, skjær gjerrighet! Det blir jo så tomt når de fjernes, og å erstatte dem med nye blomster så tett på julestjernesesongen kommer ikke på frågan!

Da er det godt for naturen på utsida. Livet er best ute – særlig når det kan tas med inn! Da jeg hadde vasket meg gjennom alle rom og toaletter, tok jeg med meg den vesle hagesaksa mi ut, gikk en tur i skauen, og hentet med meg litt nytt inn. Fortrinnsvis mose, ener og furu. Vinterpynt, rett og slett. Kosehøna kunne nok også tenkt seg å være med inn, av ren nysgjerrighet.

Men, hun fikk holde seg ute sammen med Kosekluten, Arne og damene.

Rasmus, derimot, han får kose seg inne.

Full fres på fredag

Fredag skulle jeg egentlig ha startet dagen på bilverkstedet, men sykdomssesongen er i gang. Bilmekanikeren måtte utsette timen min. Så, da ble det en liten ekstra time hjemme før jeg selv skulle på verksted.

Jeg hadde fysioterapitime for å passe på senebetennelsen min, og fikk i samme slengen løst opp litt i ryggen. Jeg har belastet stadig mer på ryggen den siste tiden, og selv om det er veldig kontrollert, har det blitt litt spenninger som det var godt å få løst opp i.

Da jeg kom hjem, rakk jeg akkurat å svelge unna lunsjen og en kopp kaffe, før naboen kom innom med en pall ved. Det var i grevens tid, for i helga har det vært kaldt og vi har fyrt masse.

Fredag var det imidlertid ikke kaldt. Sola skinte fra skyfri himmel, og hvem orker vel å være inne da? I alle fall ikke jeg. Jeg mener det når jeg sier at livet er best ute, så jeg tok en ny tur i skauen.

Da jeg kom til stedet vi kaller for Stenkirken, fant jeg jammen klokkerne på jobb. Han likner kanskje vel så mye på et troll, den kællen, men jeg liker best å tenke på ham som Quasimodo. Du ser vel at han likner med pukkel på ryggen og allting?

Det var imidlertid toppen som var målet denne dagen også. Jeg nådde opp med enda to minutter bedre tid enn tirsdagen og var såre fornøyd. Ikke minst for at jeg for første gang siden operasjonen ti uker tidligere, hadde et tempo som gjorde at turen faktisk føltes som en skikkelig treningsøkt. Det var så deilig! Jeg savner å trene på mine premisser, og ikke ryggens.

Mot helg

Vel hjemme, og etter en dusj, kastet jeg meg over kokeboka for å bake en Kvikklunsjkake. Den skulle ungdommene få servert på bedehuset samme kveld, på ungdomsklubben. Selv måtte jeg være hjemme med veslebror framfor å være med som leder, men en kake kunne jeg i det minste bidra med.

Husbonden var nemlig på juleverksted hos naboen. Akkurat i slike tilfeller merker vi at veslekæll bor i London, men på den annen side hadde det ikke hjulpet stort akkurat da. Hadde han vært hjemme, og veslebonden ikke ligget rett ut med forkjølelse, så hadde de jo vært på ungdomsklubben begge to den kvelden. Nettopp for slike tilfeller har vi flere ledere, så det var heldigvis ikke noe problem.

Kvikklunsjkaka er både enkel og god.
Du finner oppskrift HER

Og, da ungene var vel i seng, ble det sofa og julefilm på Rasmus og meg.

Livet er best ute?

I går var det et skikkelig hustrig høstvær her. Litt lading i gyngestolen på kjøkkenet først …

… og så kom vi oss ut.

Som jeg skrev om i går, så fikk vi tatt et skikkelig røskandes ute. Etterpå nøt vi resten av lørdagen inne, med litt ekstra godt til middag, film og Maskorama og godterier.

I dag har vi gjort så å si ingen verdens ting. Det har vært like kaldt og guffent ute som det var det i går. Akkurat i dag var livet best inne, og ikke ute. Vi har lest, spilt spill, sett på TV og ellers bare tatt det helt kuli. Ladet opp til en ny uke, som for min del begynner i Morran i Østfold i NRK P1 Østfold i morra. Jeg skal på lufta etter åtte en gang, og skal prate litt om enkel sjølberging som alle kan klare. Tune gjerne inn om du har anledning.

Ja, og med det, så tror jeg vi runder av nok en uke her på Fjellborg. En uke hvor mesteparten av tiden ble brukt ute, men hvor vi også fikk gjort en del fornuftig inne også. I alle fall har vi nok tomatpuré for noen måneder til! Hva neste uke bringer her hos oss? Titter du innom, får du se!

Vi hørs plutselig – hei så lenge!

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg