Safting del 2: Slik bruker du saftkoker, trinn for trinn

I dette innlegget skal jeg vise deg hvordan du lager saft med saftkoker. Det er slettes ikke vanskelig og før du vet ordet av det har du din egen, deilige hjemmelagde saft.

Nesten umulig å feile med saftkoker

Saftkoker og hvordan bruke den, er tema for dagens innlegg. Ved første øyekast, kan kanskje en saftkoker se vanskelig og uhåndterlig ut, men la deg ikke skremme av størrelsen.

Da vi først begynte å produsere vår egen saft, var det noe vi aldri før hadde gjort. Riktignok hadde både husbonden og jeg vokst opp med hjemmelaget saft, og ripssaften er for meg selve smaken av barndom og Fjellborg. Det måtte forøvrig både prøving og feiling til for å få det til. Skjønt, feiling har det faktisk ikke vært så fryktelig mye av, for det er nesten ikke mulig å feile når man koker saft. Men, at arbeidet går lettere med litt erfaring, er ikke til å komme bort fra!

Saft på flere måter

Nå er det riktignok flere måter å koke saft på. Et alternativ, er å fylle en helt vanlig kjele med det du ønsker saft av, ha på litt vann og la det koke til saften er trukket ut av frukten eller bærene. Deretter lar du det renne av seg i et gasklede eller liknende, før du fortsetter prosessen med å koke råsaft til saft.

Et annet alternativ, er å bruke fruktpresse. Vi anskaffet oss det tidligere i år, og erfaringen så langt, er at det er et effektivt redskap – til det som kan presses. For epler har det fungert veldig godt, men for plommer, for eksempel, var det ikke fullt så effektivt. Da vi for noen dager siden prøvde oss med plommer, fikk vi nemlig veldig mye fruktkjøtt og veldig lite saft.

Men, nå var det bruk av saftkoker jeg skulle gå litt nærmere innpå i dag. Vi var så heldige da vi kjøpte vårt første hus, at det fulgte en gammel saftkoker med på kjøpet. Det var vel startskuddet, så å si, for hjemmeproduksjonen vår.

Hvis ikke du allerede har en saftkoker, gå i kjøkkenskapene til bestemor og lån hennes. Ta deg en tur i bruktbutikken eller på et loppemarked – eller kjøp en splitter ny. En saftkoker er ikke bare en fordums raritet, og finnes fortsatt å få kjøpt i butikk eller på nett. Om noe skal tale for nykjøp, må det være muligheten for å bruke den direkte på induksjonsovn dersom du har det, Forøvrig spiller det ingen rolle. Prinsippet er det samme, enten du har en ny eller gammel saftkoker.

Så, hvordan lager du saft med saftkoker?
Vi tar det trinn for trinn:

1. Fyll kurven i din saftkoker med det du måtte ønske

Om du har litt topp på den, gjør ingenting! Det faller fort sammen når selve safteprosessen starter. Rensingen trenger du heller ikke være så nøye med, uten at du behøver å ta med halve hagen av den grunn. Skal jeg for eksempel lage ripssaft, går ripsen i kurven med rakler og det hele, og faller det et og annet løv med i satsen, gjør det ingenting. Dersom du har større frukt, slik som plommer, så del dem i to, slik at saften lettere kan trekkes ut.

2. Start dampprosessen

Litt avhengig av hva slags saftkoker du har (ny eller gammel), så skal den nederste delen, som er en kjele, fylles med vann. Har du en gammel saftkoker, er det ikke sikkert at den nederste delen er der, så bruk en vanlig kjele. Pass imidlertid på at den er stor nok til at selve saftkokeren tetter den helt når du plasserer den oppå, slik at ikke dampen slipper ut. Fyll den med vann som settes på kok, og oppå den igjen, plasserer du altså saftkokeren. Dampen fra vannkjelen i bunnen, vil nå stige opp gjennom hullet i selve saftkokeren, og varme opp innholdet i kurven.

3. Saften kommer

Når frukten eller bærene i kurven varmes opp, vil de kollapse, og saften fra dem vil trekkes ut. Saften renner gjennom hullene i kurven, og samler seg i saftkokeren. Denne er utstyrt med en slange, og gjennom denne tapper du saften over i en annen, egnet beholder. Slangen er utstyrt med en klemme som holder slangen tett mellom tappingene. Du trenger ikke å overvåke dampprosessen kontinuerlig underveis; bare tapp saften nå og da, og pass på at det ikke tørrkoker i den underste delen. Jobben forøvrig, gjør seg selv.

4. Avslutningen

Som noen akkurat sammenliknet det med: «Å safte, er som å bake pepperkaker. Du må bare bestemme deg for at du er ferdig!» Det hadde vedkommende veldig rett i! Det kan ta én time, eller det kan ta fire. Når frukten eller bærene begynner å tømmes for saft, vil du imidlertid se at de taper farge, og liksom blekner hen. Ja, de ser nesten litt slitne ut. Når du ser at de begynner å tømmes for saft, kan du trykke litt på dem med ei sleiv, en potetstamper eller liknende, og la den siste saften trekkes ut.

5. La det dryppe av

Når du er ferdig og har tappet siste rest av råsaft fra saftkokeren, gjør du klart til å la det du har saftet få renne av. Har du stativ til saftkoker, med gasklede til, er dét en smart innretning, hvis ikke kan du bruke en vanlig sikt og legge et klede i. Det gjør samme nytten. Legg restene av fruktene eller bærene i, og la det renne av. Til slutt vrir du det opp som en stor vaskeklut, og så er du ferdig. Restene av frukt- eller bærkjøttet er såpass utskylt etter safteprosessen, at det er ikke noe særlig mer å hente. Her går det til dyrefôr med det samme, før gjæringsprosessen starter (ingen full «tupp» og grisekno her, med andre ord).

Hva nå?

Så langt, alt vel? Hvor mye råsaft du får ut av én sats, varierer med både type frukt eller bær, mengde og modenhet. Dog kan jeg som en pekepinn, opplyse om at jeg av årets rips fikk 20,4 liter råsaft ut av 25,5 kilo bær. Av åtte kilo solbær fikk jeg 6,5 liter råsaft. Av 6,2 kilo plommer, fikk jeg 6,5 liter råsaft (til sammenlikning, fikk vi bare 2,5 liter råsaft av 8 kilo da vi la plommene i fruktpressa). Når jeg har tappet råsaft, har jeg tappet dem over i bøtter med målemerker, slik at jeg alltid har kontroll med mengdene.

Når råsaften er klar, har vi i all hovedsak to valg: Vi kan tappe råsaften i passende mengder på plastemballasje og legge i fryseboksen til senere bruk. Eller – vi kan vi tilsette sukker og eventuelt andre smaker, og hermetisere på flasker. Noen har i sukkeret allerede i dampingen, men for meg er det viktig å ha kontroll med sukkermengdene. Dermed syns jeg det er enklest å tilsette det under et eget oppkok når jeg vet hvor mye råsaft jeg har.

Fremgangsmåten for det tar vi i morgen, så titt innom, så skal vi ta tredje – og trolig siste – del i den lille safteskolen vår. Velkommen skal du være! Frisk gjerne opp med gårsdagens innlegg om utstyr og sterilisering før vi setter i gang.

Og du? Råsaften tåler fint å stå i kjøleskapet over natten, eller til du har fått all den råsaften du skal ha. Har du mye frukt eller bær, kan det jo være at du må gjenta prosessen over noen ganger.

Er det første gang du besøker Hverdagen på Fjellborg?

Jeg vet at mange finner Hverdagen på Fjellborg første gang når de leter etter en oppskrift. Er du en av dem, og har lyst til å se mer av det som er en del av Hverdagen på Fjellborg? Da er du hjertelig velkommen! Nye innlegg kan du få varsel om på e-post ved å legge igjen e-postadressen din under her, og du finner oss også både på Facebook (Hverdagen på Fjellborg) og Instagram (@hverdagenpafjellborg). Sees vi da?

Vi hørs plutselig – hei så lenge !

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner.
Ja, og følg hverdagen vår på Facebook også, da vel?