Gledene i kø

Dette har vært en uke hvor gledene har stått i kø. Fra hjemkomne barn, krypende larver, hyggelige overraskelser og bursdag.

Februars siste mandag

Tenk at det på mandag var vinterens siste i denne omgang! Nå skriver vi allerede mars og vår. Og, om våren skal få stå i samme tegn som uka vi nå legger bak oss, så blir det en vår hvor gledene får stå i kø.

Ja, og apropos den siste mandagen og vår; den siste mandagen i måneden er det alltid lokallagsmøte for birøkterne her hvor jeg holder til. På mandag var det nettopp våren som var tema, og hvordan den kommer tidligere og tidligere for hvert år. Som vanlig var det kaffe, kake og loddsalg i pausa.

Mandag var forresten en dag veslebror hadde sett fram til i lang tid også. Da skulle han endelig få «brenne» nesa si! Han har arvet sin mors skjøre nese, og vi to går stort sett med en bomullsdott i nesa begge to fordi vi blør sånn. Men, nå har veslebror vært tøff(ere enn mora) og gjort noe med det. For det er han veldig stolt, og med god grunn, for han var skikkelig flink hos nesedoktoren.

Når jeg ser hvor flink han var, så kanskje jeg må mane meg opp også? Jeg har gjort det to ganger før, men syns det var så ubehagelig at jeg kvier veldig for en ny runde. På den annen side; det bør gjøres!

Med tirsdagen kom …

Fra tirsdagen har jeg bare ett eneste bilde i albumet mitt. Det er et skjermbilde jeg tok for å sende til husbonden. Han lurte nemlig på hvilket fly veslekæll kom hjem med!

Han skulle hente London-fareren på flyplassen. Om gledene har stått i kø denne uka, så stod også hele familien i kø for å klemme på storebror da han kom hjem fra en fem dager lang speidertur i London. Han hadde helt klart vært savnet, for da lillebrødrene og jeg møtte ham på en parkeringsplass i byen var de snare ut av bilen og løp nesten ned veslekæll.

Veslekæll på sin side var trøtt som en dupp og ble med meg hjem mens de andre to var på speideren som akkurat denne dagen var nettopp i byen. Jeg har gledet meg stort på eldstemanns vegne og opplevelsene han har hatt, men det var godt å få ham hjem igjen også. Og turen? Den hadde vært alle tiders!

Gledene stod i kø

Onsdag morgen startet omtrent som dette:

Men siden var det en dag som trakk meg ut. Ut, ut, ut! Heldigvis, får en pollenallergiker nesten si, var det såpass rått i lufta at disse ikke var til større plage:

For øvrig stod gledene i kø. Nå er våren på god vei, og jeg ble rent glad av alle de små og store tegnene.

Sju tegn på vår, fant jeg!
Du kan se dem alle HER

Det å gå slik å se etter og å telle vårtegn, gav forresten turen den dagen en litt ekstra snert. «Jakt» anbefales!

Gledene stod i kø også på den store dagen

Så kom torsdagen. O Store Bursdag! Dagen begynte særdeles rolig. Såpass fikk det være, syntes jeg, og tillot meg selv å sitte å lese litt ekstra på morra’n. Jeg hadde igjen noen kapitler da maler’n kom: «Hei, er det mulig å be om litt kaffe?» spurte han. Det er det alltid her hos oss, og jeg tenkte at han bare var kaffetørst, men så …

… hadde de med seg kake! Til meg, fordi jeg hadde bursdag! Og så satt malerne og jeg og drakk kaffe og spiste kake ved kjøkkenbordet her før de satte i gang med den dagens arbeid. Den overraskelsen var altså så fantastisk god, og gledet meg lang, lang inn i sjelen.

Men, gledene stod i kø også denne dagen. Husbonden kom hjem med røde roser til lunsj, og til middag hadde vi innbakte pølser. Det syns jeg er skikkelig, skikkelig digg!

Til kvelds spiste vi bursdagskake og jeg fikk åpne presanger fra ungene og husbonden.

For øvrig rant det inn med meldinger og gode ord til meg hele dagen, og da jeg gikk og la meg om kvelden var det med en så overveldende følelse av takknemlighet over all omsorg og kjærlighet, at jeg tror ganske sikkert at jeg sovnet med et smil.

Fin fredag for fest

Fredag var det karneval i barnehagen. Jeg sendte avgårde et troll med et tre på nesa på morraskvisten, før jeg gikk i gang med det jeg skulle den dagen. Forsøke å huske hvilken gulfarge vi egentlig hadde valgt til yttergangen:

Og å bake:

Fortsettelsen på denne ukas Prosjekt Henriette kommer litt siden.
I mellomtiden kan du få et gjensyn med butterdeigen min HER

På kvelden samlet jeg en bukett av kanskje verdens fineste venninner rundt kjøkkenbordet her. «Gaver er ikke så viktig», hadde jeg skrevet i invitasjonen til samtlige, likevel troppet de alle sammen opp med gaver som viste hvor inderlig godt hver og én kjenner meg.

Jeg hadde dekket et alle tiders overdådig kakebord. Etter at jeg tok bilder kom det også til et fat med deilige sjokolademuffins som en av gjestene hadde med.

Vi hadde en kjempefin kveld og det er allerede bestemt at bursdagsfeiring er tingen – vi kjører på neste år også!

Det å skulle fylle 38 var litt spesielt for meg.
Les hvorfor HER

Gledene har stått i kø hele uka

Som du skjønner, har gledene stått i kø hele uka. I går hadde vi den ene hussnekker’n her igjen, og da kom det jammen min sann opp litt panel i mellomgangen også. Det er en glede det også, skal jeg si deg, for den hjelpa vi får i helgene nå er gull verdt! Ja, også spiste vi selvssagt kakerester, da.

I dag har det vært mer kaker. (Jeg kommer antakelig til å huske denne perioden, fra nyttår til nå, for bare kaker, ha-ha.)

Da kom familien på kaffeslabberas. Det var så hyggelig, og en perfekt avslutning på en uke som har vært noe så nært til perfekt som en uke kan bli: Flokken på Fjellborg er fulltallige igjen, jeg har kost meg ute og nytt en gryende vår, jeg har blitt overøst av godhet og overlevd å bli 38. I tillegg har jeg fått samle venner og familie, og det tar jeg ikke for gitt som en mulighet. Jeg vet at jeg er heldig.

Neste uke blir nok av det mer normale slaget, men vi har kakerester igjen og en del moro på programmet da også. Det blir nok bra! Og – jeg skal i gang med vårarbeidet her på Fjellborg!

Vi hørs plutselig – hei så lenge!

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg