Store dager og små gleder

Den siste uka før påskeferien har vært uka for store dager og små gleder. Det har også vært rampestreker, store leveranser og søte stunder.

Tjuvstart på en av de store dager

Da klokka ringte mandag morgen var det bare å hoppe i skoa og sette i gang. Siste innspurt før påskeferien startet slettes ikke på sofaen. Det gikk slag-i-slag hele dagen, og på grunn av en avtale midt på dagen var jeg sent hjemme. Det hadde jeg heldigvis tatt høyde for, så før jeg dro lagde jeg vaffelrøre.

Vi måtte nemlig tjuvstarte en av årets store dager, vaffeldagen, her hos oss. Skulle det bli vafler, måtte det bli på mandag. Ungene var på ingen måte lei seg for det. Middagsvafler er noe av det beste de vet, og det var nettopp det de fikk.

Vil du ha oppskrift?
Middagsvafler finner du HER

Å steke vafler til fem stykker når det skal rekke til en hel middag, tar ganske lang tid. Så, mens jeg ventet på vaflene, fikk jeg samtidig arbeidet litt på hosebåndet.

Det er utrolig hvor langt man kommer på forholdsvis kort tid når man bruker alle slike små lommer av tid. Alternativet er jo å ofte å gripe tak i nærmeste skjerm, og da føles det godt i stedet å ha gjort noe mer meningsfylt.

Begravelse og fasteaksjon

Tirsdag våknet vi til regn og en vind som ikke akkurat gikk stille rundt hushjørnene. Et bedrøvelig vær, kort og godt. Det hjalp liksom ikke på humøret å kle seg i svart og reise i begravelse, heller.

Det var frøken fra barneskolen som var død. Det er jo mange år siden jeg gikk ut derfra, men i ei bygd som vår, har årene liksom ingen betydning når noen faller fra. Hun har hatt meg, og også de to eldste barna våre rakk hun å ha i musikkfag før hun gikk av med pensjon. Det er rart å tenke på at jeg ikke lenger skal vinke til hun som lærte meg alfabetet og å synge s-ene på riktig sted, når hun kjører forbi her.

Etter begravelsen bar det rett hjem for å skifte, spise middag, plukke med veslekæll og reise videre til kirken. Det var jo den store fasteaksjonen på tirsdag, og her hos oss deltar alltid konfirmantene som bøssebærere. Veslekæll syntes det var fryktelig dårlig gjort av alle de som ikke gadd (!) å åpne døra da han ringte på, men syntes likevel at det var veldig fint å få bidra til noe større på denne måten.

Da vi kom tilbake til kirken med bøssa, ble vi møtte med tacosnurrer og sjokoladekake. Vi spiste og koste oss mens vi snakket med de andre konfirmantene og foreldrene deres. Alt i alt ble det en veldig hyggelig kveld.

Det ble det ikke for Rasmus, som ble kastet rett ut da vi kom hjem. Vi fersket ham nemlig på kjøkkenbenken, og det er ikke et sted for katter.

Tid for undervisning

Onsdag var det nesten med et snev av feststemning vi stod opp. Blant alle store dager, så er vaffeldagen en av de største. I alle fall når du elsker vafler.

Vi hadde jo tjuvstartet allerede på mandag, og det var fordi jeg skulle til Trøgstad som kulturskolelærer på kvelden. Jeg er en av bidragsyterne i kurset Tradisjonsmat, og denne kvelden hadde jeg tur for undervisning igjen.

Akkurat denne kvelden hadde vi fått beskjed om å bake rundstykker for å bruke opp litt mel som vi hadde fått. Men, når det er jeg som er lærer, og det tross alt er vaffeldagen …

Ja, da blir det vafler! Det trengs jo mel i vafler også, og vi hadde dessuten en hel del melkerester igjen som også måtte brukes. Så, etter at oppvaska var tatt og mens rundstykkene stekte, koste vi oss med vafler og en runde med kortspill mens vi planla menyen for neste gang. Samtidig fikk vi snakket litt om Maria budskapsdag, hvorfor vi feirer vaffeldagen og hva det egentlig vil si å spise som at det ikke er bunn i en.

Små gleder

Torsdag var det tid for flere tradisjoner. Det måtte vaskes før påske!

Når vi skal være hjemme en hel uke alle sammen, og neste vaskedag i tillegg havner på langfredag (og dermed utgår), så er det greit å starte med et godt utgangspunkt. Ikke akkurat kjempespennende, men like fullt en av livets små gleder på sitt vis, for lite er så tilfredsstillende som et nyvasket hus.

Rengjøring er kan hende kjedelig, men det handler til syvende og sist om å ta vare på tingene sine.
Les mer HER

Dagen gikk mer eller mindre i sin helhet til vaskeprosjektet, men jeg rakk avtalen med naboen i åttetida. Vi har nemlig en TV-serie vi begge følger med på, og denne gangen var det min tur til å besøke henne for å se. Det er mange, mange år siden jeg har sett på en serie med noen andre på denne måten, men du verden så koselig!

En forutsetning er selvsagt at vi passer klokka og ikke skravler oss langt forbi leggetid i tillegg til å se på TV. Så, da klokka var litt over ni, ruslet jeg den vesle veistubben gjennom skauen hjem igjen. Det var månelyst og stjerneklart, men inne visste jeg at det var godt og varmt. Og rent. Livets små gleder.

Flere store dager

Fredag. Ny dag, ny begravelse. Det har vært en sånn uke. Denne gangen til en eldre nabo.

Da jeg kom hjem, fant jeg fram kassene med påskepynt og gjorde det fint her til påske.

Litt over halv to kom veslebror og veslebonden hjem. Endelig. Fredag før palmesøndag er en av årets store dager, for da begynner jo påskeferien må vite! Ferie! Vi startet den med middag hos gode venner.

For øvrig har uka bydd på et lastebillass med plank til den kommende uteplassen.

Uteplassen, hvor hønene nyter av stillestående regnvann og fersk metemark i hopetall. Rasmus gjeter flokken, men angriper aldri. Til det er han altfor redd.

Ellers har påskeferien så langt vært stille og rolig. Veslekæll er på speidertur, veslebonden besøker en tante og veslebror er på hyttetur. Husbonden har støpt fundamenter til nevnte uteplass og jeg har bakt.

Hva jeg baker får du se til uka. I mellomtiden kan du lese om Påskeprosjekt Henriette.
Du finner innlegget HER

I går var jeg også avgårde og hentet en påskehemmelighet som jeg gleder meg til å vise ungene etter hvert som de kommer hjem i tur og orden her. Først på skjærtorsdag blir vi fulltallige, og jeg gleder meg til å ha flokken samlet. Likevel skal vi få noen fine feriedager før det også. Med små og store gleder, forhåpentligvis.

Vi hørs plutselig – hei så lenge!

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg