Septemberuke på sitt beste

Det har vært en fin septemberuke på Fjellborg. Fylt av alt sånt som hører september til, og jeg har elsket det. Nesten.

Høstarbeid på programmet

Når jeg ser tilbake på den septemberuka vi legger bak oss, så har det vært en bort i mot perfekt høstuke. Kalenderen har ikke vært altfor full, og det har vært masse tid til å holde på med høstarbeidet. Det syns jeg jo er kjempegøy å holde på med!

Denne uka satte jeg alt som kunne vente, bakerst i køen de første tre dagene av uka. Fra og med torsdag var det meldt regn, og det regnet er heller ikke meldt å gi seg med det første. Så, mandag, etter å ha sendt unger av gårde og gjort det aller mest nødvendige inne, gikk jeg ut i drivhuset.

Jeg rakk akkurat å høste inn alle tomatene før jeg hadde ukas eneste avtale på planen. Det var en bli kjent-samtale med læreren til veslebror. Ja, også måtte jeg selvsagt avgi min stemme ved valget, da.

Hva gjør jeg egentlig med alle de grønne tomatene i drivhuset?
Få svaret HER

Hvorvidt jeg er fornøyd med resultatet eller ei, skal jeg overlate til din nysgjerrighet, men så fikk jeg i alle fall liksom sagt mitt. Det er jo i grunnen også det viktigste, for alle åt lags kan ingen gjera i et land med noen millioner innbyggere.

Innen jeg kom hjem igjen var det ikke mer tid til høstarbeid den dagen, for så gikk tiden til lekser, middagslaging og alt det en vanlig ettermiddag inneholder. Etter middag var vi flere som kjente litt på at uka var i gang igjen, og da jeg våknet fra min middagslur, var det andre som var midt i sin.

Septemberuke med vinteren i tankene

Tirsdag våknet vi uthvilte og klare for en ny dag. Jeg gjorde som dagen før, og kom meg ut. Jeg har ikke råd til å kaste bort en septemberuke når sola skinner. Den må tilbringes ute med vinteren i tankene.

Drivhuset kan jeg jo saktens arbeide i uansett vær, så når sola først skinner, passer jeg på å gjøre mest mulig av det høstarbeidet som må gjøres utendørs. Tirsdag formiddag var kjøkkenhagen arbeidsplassen, og jordbærplantene ble klargjort for vinteren. Jeg klippet av alle stiklinger som var vokst ut siden sist og fikk dem i jorda. I tillegg luket og kalket jeg, for det så jeg at jorda trengte.

Hva skal jeg gjøre i høst? Og når?
Få en sniktitt på planene mine HER

Det høres jo ikke ut som den helt store arbeidsoppgaven egentlig, men det er utrolig hvor fort timene går likevel når man holder på med sånt småtteri. Det er mange jordbærplanter og enda flere stiklinger. Vipps var det ettermiddag.

Septemberuke med utfordringer

Tirsdager er jo forbeholdt fritidsaktiviteter i vår familie. Ungene går på speideren, husbonden er speiderleder og jeg synger i kor. Etter å ha hatt permisjon fra juletider i fjor, har jeg i høst endelig funnet overskudd til å synge igjen. Men, noen ganger er det som om alle universets onde krefter setter alle kluter til.

Jeg kjente tegnene allerede på søndag. Jeg var litt hes, og tenkte at en forkjølelse var på gang. Mandag våknet jeg, frisk og rask, men fortsatt hes. Tirsdag var jeg ikke lenger hes – da var jeg stum. Knapt en lyd klarte jeg å presse fram, og da er det jo ikke lett å delta på korøvelse!

Eller å kommunisere med familien for den del. Og jeg vet neimen ikke hvem det har vært en størst prøvelse for? Meg, som ikke har fått fram et eneste ord – eller familien som tålmodig har måttet vente på skriftlig beskjed uansett hva jeg har hatt på hjertet. Jeg vinner stilleleken, de mimekonkurransen!

Diagnosen var akutt laryngitt, eller virus på stemmebåndene, da. Behandlingen stemmehvile. Det har heldigvis hjulpet, for nå er stemmen brukbar om fortsatt ikke helt seg selv. Puh og takk og lov for det! Å diskutere hvorvidt regnjakke er nødvendig med unger i skriftform eller å løse hverdagskabalen på samme hvis med husbonden, er ikke ideelt. Mildt sagt. Skjønt, noen ganger sier jo et bilde mer enn tusen ord:

Skulle du likevel lure om jeg kommer og viser deg et bilde som dette? «Sett skoa i skohylla!»

(U)rutinert

Onsdagen fikk jeg også nyttet under solens varmende stråler, men så kom regnet. Hva hadde en septemberuke vært uten? Om vi skal se litt rasjonelt på det, mener jeg.

Jeg var bare glad til, for så kunne jeg ta meg en tur i skauen uten å være redd for orm. Det å gå tur i regnvær er dessuten fryktelig undervurdert. Så deilig, da gitt!

Og nå skal jeg fortelle deg hva det vil si å være rutinert: Det er å ta på seg regnbukse, regnjakke og sydvest når man går tur i skauen i øs-pøs. Lurer du imidlertid på hva motstykket er? Altså urutinert? Det er å gå i skauen i september uten soppkurv.

Da er det jo en fordel at man er rutinert på bekledningen, om ikke annet. For da fyller du først sydvesten. Når den er full, vrenger du av deg t-skjorta, knyter den sammen i åpningen og fyller den også. Nesten en kilo sopp fylte jeg klærne mine med den formiddagen. Men ikke alt jeg fant ble med hjem, da:

Det er ikke bra alt som er pent.

Helg igjen

En septemberuke går fort når man har mye å fylle den med. Det har jeg så absolutt hatt denne uka. Ja, ikke bare jeg heller, men resten av familien også. Da er det ekstra kjærkomment med helg, selv om vi har vært litt spredt for alle vinder denne helga. Det er en del av høsten.

Men, små stunder av tid til bare å ta inn finner man uansett hvor man befinner seg. Sånn som i solveggen på vakre Furuholmen hvor det var tid til en kaffikopp, blant annet.

Med den kom vel også antakelig årets siste tur på ælva med båten, før den tas opp før høsten. Jeg har i grunnen bare ventet på at ælva skulle stige tilstrekkelig til at det skal kunne gå an uten for mye knot. Nå er den høy nok, så nå er det egentlig bare å få ut fingeren.

Men, det får vi se på en annen dag. Nå er det søndag kveld. Siste lading før en ny uke tar til i morra. En ny septemberuke mer mer høstarbeid, forhåpentligvis flere fine stunder mellom skybruddene og alt som hører hverdagen til. Henger du med oss her på Fjellborg? Varmt velkommen er du!

Vi hørs plutselig – hei så lenge!

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg