Typisk norsk sommer-uke

Søndag kveld, og vi ser tilbake på en typisk norsk sommer-uke. Det har vært ullgensere, diskusjoner om å fyre i ovnen, bærplukking og – sirkus!

Den andre ferieuka

Det er den andre ferieuka vi legger bak oss her på Fjellborg nå, og det har vært slik en typisk norsk sommer-uke. I skrivende stund sitter jeg med en fleecegenser under ullgenseren og på bena har jeg også ull. Ikke er det første gangen denne uka, heller! Shorts? Jeg har kapitulert.

Men, vi har hatt en fin uke likevel, vi! Selv om jordbærene plukkes inn i full mars-habitt!

Både ungene og husbonden har vært bortreist flere dager, på hver sin kant, så det har vært mye alenetid for undertegnede i løpet av uka. Da jeg gikk og la meg i hengekøya onsdag kveld, hadde jeg ikke sett et eneste levende menneske hele dagen. Ikke et dødt heller, for den del. Det er en litt rar følelse, men heller ikke noe en tenker på før en plutselig ligger under dyna. Eller i soveposen, da.

I hengekøya har jeg forresten hatt selskap denne uka. Her er lille Lucy på besøk.

Mandag flyttet to av kattungene til sitt nye hjem. Det ble litt tomt med ett, men både kattedyr og menneskefolk ble fort vant til at det manglet to i flokken. Lucy flytter først etter sommerferien, og Rasmus blir jo her.

Hjemme alene

Hva gjør så en kone og mamma på når resten av gjengen er på vift?

Jo, hun drar på voksenshopping! Du vet du er voksen når ….

Maursyra har vært til behandling av bikubene for å få ned varroamiddtrykket

Les mer HER

Malingsutstyr har vært forbruksvare her denne uka. Sånn sett har det passet fint at det har vært en typisk norsk sommer-uke, for da har det liksom ikke gjort så mye å stå inne å male.

Og takk og lov for malere som er på service-sida, når man står i butikken og lurer på om det «var sånn du mente». En formiddag her var jeg vel på telefonen fire ganger på et kvarter med maleren. Hadde jeg ikke før fått et anslag på mengde maling, så hadde jeg glemt å notere meg glansgraden. Deretter var det et spørsmål om type ruller, og så viste det seg plutselig at de fargene vi skulle ha var Fargerike-ekslusiv. «Du, det er meg igjen!»

Det går framover med renoveringsprosjektet vårt

Få en oppdatering HER

Men, når ingenting annet går på skinner, så finnes det alltids pannekaker.

Og det kan jeg skrive under på, at en pannekakemiddag for én er langt mer overkommelig å få på bordet enn en pannekakemiddag for fem!

Typisk norsk sommer-uka

Men, mann og unger kom jo hjem igjen. Det er deilig med noen dager med ingen andre å tenke på enn seg selv, men jammen er det godt når flokken er samlet også. Og apropos maleren, så lånte ungene og jeg hunden hans en formiddag han var her og gikk tur langs elva.

Da fikk vi også kjenne på at det har vært en typisk norsk sommer-uke, for ikke tok vel vi på oss gummistøvler da vi skulle ut i enga. Da vi kom hjem kunne vi vri opp både sokker og sko, gjennombløte som vi var! Og om det hadde vært spørsmål om å få hund før vi lånte maler-hunden, så stoppet det ikke etter denne turen. Sniler er det derimot ikke fullt så stor etterspørsel etter, enda der står det ikke akkurat på tilbudet …

Jeg møtte den en kveld jeg var på vei hjem fra naboen. Den var absolutt stilig, snila, men jeg var aller mest opptatt av utsikten. Det er noe med kveldshimlene nå i juli, altså. Når regnskyene må gi tapt for sola og et glimt av blå himmel, da har selv en typisk norsk sommer-uke sine vakre glimt.

Kveldene er også tiden for å plukke bringebær. Det er så koselig å rusle rundt i bringebærfeltet vårt om kvelden, la tankene fare og spannet fylles.

Innimellom må man selvsagt også prøvesmake ett og annet bær.

Typisk norsk sommer-uke og -helg

Så kom helga. Vi skulle i bursdag, og ungene hadde fått i oppdrag å lage kort. Jeg hadde kjøpt farget kartong, og de fikk hvert sitt ark å dekorere. Det ble en hyggelig time rundt kjøkkenbordet.

Det var selveste beppe som skulle feires med hageselskap og det hele. En typisk norsk sommer-uke gjør åpenbart ikke unntak bare for at det er helg og fest, nei. Tretten varmegrader, øs-pøs, en dieselvarmer til party-teltet og en stabel med pledd; at vi fortsatt frøs måtte vi egentlig ta på egen kappe. Vi burde jo snart innse at kortbukser og sommerkjole (selv med ullgenser over) ikke er greia, liksom. Selv ikke i juli. Det er jo sommer, må vite!

Men, man glemmer fort at man er litt frossen så lenge festen er bra. Vi storkoste oss med hele familien i går, store og små. God mat fikk vi også. Jeg forspiste meg så til de grader at jeg til og med måtte ta noen minutter inne på sofaen. Så. Vondt.

Sånt glir imidlertid over. Da vi kom hjem, diskuterte vi litt, for jeg vet ikke hvilken gang denne uka, om vi skulle fyre i ovnen. Vi lot det være og gikk løs på lørsdagsgodteriene i stedet.

Stor begeistring

I dag overbeviste vi ungene om at vi måtte tilbake til the Beppes for å hjelpe til med å rydde etter festen i går. De to eldste gjennomskuet nok lureriet etter hvert, men veslebror skjønte ikke at han var lurt selv ikke da han stod i køen inn til … sirkuset!

Vi har aldri vært på sirkus med ungene før, og da det nå var i byen og det jo tross alt har vært en sånn typisk norsk sommer-uke, så bestemte vi oss for å gjøre noe hyggelig i dag. De to eldste har vært på sirkus med besteforeldre en gang tidligere, men det er lenge siden. Veslebror har aldri vært på sirkus, og lurte fælt på om det var klovneneser som lå rundt sirkusteltet.

Selv har jeg ikke vært på sirkus siden jeg var en 13-14 år. Siden den gang har jo sosiale medier gjort sitt inntog og verden har blitt enda mindre. Ikke minst har jeg blitt voksen. Ville jeg la meg begeistre?

Spør om det, da! Jeg tok meg selv i å sitte måpende opptil flere ganger, og jeg lo så jeg satt dobbelt av klovnene. Ja, eller «klognene» som veslebror titulerte dem. Jeg ble begeistret! Det var en god følelse å kjenne på, for det er lenge mellom hver gang. En bakside av den moderne tiden vi lever i, som ikke blir snakket så mye om. Men du og du, i dag! Så dyktige utøvere.

Det ble en alle tiders avslutning på uka. En typisk norsk sommer-uke rent værmessig, men en herlig ferieuke på alle andre måter. Det har ikke vært all verdens med familietid, men det har ikke stått på opplevelsene for ungene av den grunn. Og når ungene er på tur uten oss, kan vi gjøre andre ting hjemme som frigjør tiden vår til ungene er tilbake. Det er liksom bra, uansett hvordan vi vrir og vender på det.

I morra er det på’n igjen, og her på Fjellborg er vi klare. Henger du med? Husk at du kan godta varsler fra siden for å få med deg alt.

Vi hørs plutselig – hei så lenge!

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg