Novemberuke med tempo

Vi legger bak oss nok en novemberuke. Har jeg allerede gått løs på sjokoladekalenderen? Utelukkende servert frossenretter? Egentlig gjort noe fornuftig?

Sjokoladekalenderen er åpen

Når jeg skriver dette, har jeg akkurat kommet inn etter en time i skauen. Det stod mellom å gjøre noe fornuftig, eller å sovne på sofaen. Jeg hadde helt glemt hvor sigen man kan bli av litt frisk luft vinterstid. Når en har vært ute i den kalde lufta lenge nok til å få røde kinn, og så kommer inn i varmen.

Men, før vi dveler videre ved en sigen søndag, så la oss spole tilbake til ukas begynnelse. I alle fall så godt det går. De som mener at tida flyr så voldsomt, burde virkelig prøve å huske hva de gjorde for tre dager eller mer siden. Mandag? Hva drev jeg egentlig med da? Det er jo lenge siden!

Av albumet mitt ser jeg at jeg holdt på med adventskalenderen til ungene. Det stemmer også, det, når jeg tenker etter. Nå har vi jo lagt enda en novemberuke bak oss, og desember rykker stadig nærmere. Det er på tide å bli klart med sånn som må være ferdig før den første. Derunder altså adventskalenderen.

Vi har jo en melkeallergiker i hus. Det går stort sett fint, men i jula krever det litt oppfinnsomhet. Og nei, jeg har ikke tjuvstartet på sjokoladekalenderen. Jeg har bare byttet ut melkesjokoladen i en vanlig kalender med melkefri sjokolade til veslebror. Mon tro hvor gammel han blir før han finner ut at mamma har byttet sjokoladen i alle år? Langt billigere enn all verdens melkefri varianter på markedet – og alle ungene får likt!

Novemberuke = treningsuke

Jeg har jo også gjort mitt beste for å få kroppen i gang igjen etter den dustete prolapsen jeg dro på meg forrige helg.

En novemberuke er en treningsuke god som noen, og Kosehøna har tatt ansvar for å følge hver eneste styrkeøvelse med falkeblikk. Eller skulle vi kanskje si hønseblikk?

Vil du lese mer om Kosehøna?
Sjekk DETTE innlegget fra tidligere i uka

Har hun hatt annet å gjøre, har hun sørget for å sette inn en vikar.

Skjønt, han er litt mer bedagelig. I grunnen er han aller mest opptatt av om vi snart skal inn å spise. Eller sove …

Så kom kulda

I løpet av høstens andre novemberuke, kom også kulda. Det var i grunnen helt greit, for jeg har begynt å bli litt forsynt på gråvær og regn. Denne uka ble det liksom bare gråvær. Og fyr i vedkomfyren på kjøkkenet fra tidlig på dagen, slik at den har vært god og varm til middagslaging.

Tirsdag var en slik dag som det gikk aldeles slag-i-slag her. Da ble det den sunneste lettvintmiddagen jeg kommer på som ble løsningen: Fiskepinner i tortillalefser. Da er middagen klar på elleve minutter, og enkelte dager er det alt man har.

Det var lenge siden jeg hadde laget mat i vedkomfyren nå, men jeg gleder meg til mer av det framover. Det er liksom som om maten smaker enda bedre da!

Tidligere har jeg skrevet litt om vår erfaring med vedkomfyr.
Du finner innlegget HER

Novemberuke full av møter

Har du fått nyhetsbrevet jeg sendte ut i formiddag, har du helt sikkert fått med deg at det denne uka også har vært en hel del møtevirksomhet.

Får du ikke nyhetsbrevet? Det sendes ut hver søndag formiddag.
Meld deg på HER

Da har det vært godt å mellom slagene kunne gjøre litt praktisk. Sånt som en kan tømme hodet med, for å få tankene over på noe annet. Som jeg skrev om tidligere i uka, så har jeg blant annet fått tømt noen kasser som har stått lagret gjennom renoveringsprosessen her. Det er godt for alt som finner sin plass og gjør hverdagene mer smidige.

Både onsdag og torsdag gikk til sånt småtterier. Puslerusling, som mamma ville ha kalt det.

Hjemme alene-fest

I helga har jeg vært alene hjemme. Fredag ettermiddag reiste ungene på speidertur, alle tre. Husbonden gikk samtidig til naboen for å være med på juleverksted der. Dermed satt jeg her alene og skulle spise middag. Jeg fortsatte i frossenrettsporet fra tidligere i uka, og stekte en Big One. Jeg spiste i stua og allting; var fullstendig ute av kontroll.

Og for å slippe å bli vekket av husbonden da han kom hjem, kledde jeg godt på meg og gikk ut for å sove igjen. Prolapsen har holdt meg inne noen netter denne uka, for det er ikke bare, bare å tørne ut av hengekøya når ryggen krangler, men nå er den i grunnen ganske samarbeidsvillig. Bevegelse og tålmodighet er nøkkelen.

Jeg tok med meg et ekstra pledd ut for natta, for om det har vært en kald novemberuke på dagtid, så har det ikke akkurat vært varmere på natta. Men, det går så fint! Det er bare å kle på seg. Jeg hadde superundertøy innerst, et lag fleece i mellom og ull ytterst (ull er anbefalt innerst, men med atopisk hud blir det ull ytterst). Frøs bare på tottelottene, men det var fordi det var litt uorden i sengetøyet.

Novemberuke med sigen søndag

Dagen i går skal jeg fortelle om mer til uka, men det var en fin dag. Jeg var fortsatt alene, etter som alle var på speidertur. Husbonden fulgte etter de andre etter frokost i går. Dagen i dag har også vært fin. Den begynte med at jeg hentet veslekæll hjem fra speidertur rett etter frokost. Vi skulle nemlig på gudstjeneste i den lille, koselige kirken vår.

Det er egentlig en ganske fin ting med å ha en konfirmant i hus, for man får en liten ekstra dytt til å gå på gudstjeneste. Jeg er på noen i løpet av et år, men veldig sjelden hjemme. Som regel er det helt andre steder, når jeg har sangoppdrag. I dag satt jeg bare og lyttet – og tenkte litt på små barn som etter hvert blir store …

Etter kirketid byttet jeg om til turklær og tok meg en tur i skauen. Sola skinte så uimotståelig fra blå himmel i dag.

En god time var jeg i skauen, og det gjorde godt for både rygg og hode. En fin avslutning på en nokså hektisk novemberuke.

Mens jeg sitter og skriver dette er det enda noen timer igjen av den, men den skal tilbringes uten skjerm. Jeg trenger å koble av litt før det er på’n igjen i morra. Det blir en temmelig hektisk uke det også, hvor kalenderen er fylt av møter, utviklingssamtaler, og en hel del annet. Målet er fredag. Da er jeg over det verste for i høst, og da er også november kommet så langt at jeg kan begynne å tenke på advent for alvor.

I den forbindelse kommer det også litt spennende her på bloggen, men det skal jeg heller fortelle om en annen dag. Husk at du kan abonnere på bloggen via e-post eller også godta varsler fra siden. Da får du beskjed med én gang nye innlegg publiseres.

Takk for at du leser og henger med. Jeg setter pris på alle besøk! Du er varmt velkommen igjen i morra, da venter nytt innlegg.

Vi hørs plutselig – hei så lenge!

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg