Høstferieuka vår i bilder

Høstferieuka vår er over, men den har vært brukt til siste sekund. Før hverdagen tar til, la oss ta en titt på nye minner lagt på sparebøssa.

Klyp meg i armen

Forrige søndag skrev jeg om klyp meg i armen-uka vi da la bak oss. Det samme uttrykket kan det være fristende å beskrive høstferieuka vår med også. For en uke! Regn og vind og litt tette neser til tross, så sitter jeg her, søndag kveld, med en følelse av å være rikt velsignet. Men, la oss ta det i riktig orden, hva?

Mandag skulle man kanskje ikke tro det var ferie, for like etter frokost satt veslebror og jeg oss i bilen og dro til – barnehagen! Veslebror er fortsatt skolegutt, altså, men nå som det har vært ferie, passet vi på å besøke barnehagen, gamle venner og voksne vi er glad i.

Veslebror ble mottatt nærmest som en helt. De barnehagevennene som ikke begynte på skolen samtidig som ham, raste ham nesten over ende med alle klemmene sine. Det var hyggelig å se gjensynsgleden.

Om ettermiddagen hadde vi bestemt oss for å gå på kino. Ungene ville så gjerne se den nye filmen, Grevlingene, som går nå. Den handler jo om speideren, og det er kanskje ikke til å lure på at tre speidere måtte ha med seg den filmen? De rev seg i håret av de håpløse speiderskjortene som var helt utenfor alt reglement, men syns ellers at filmen var fin og gjenkjennelig.

Før filmen hadde vi tid til en liten rusletur gjennom byen også, og lot oss fascinere av vannføringen i fossen. Da vi gikk inn for å se filmen var det lyst, og da vi kom ut var det mørkt. Det er litt uvant enda, det der, men er bare nok en påminnelse om årstiden vi er godt inne i.

Høstferieukas store oppdrag

På tirsdag gikk mye av tiden til høstarbeid her hjemme på Fjellborg. Ungene var flinke og hjalp til hele dagen med små og store gjøremål.

Det viktigste gjøremålet var likevel høstferieukas store oppdrag: Potetopptak! Alle tre var i sving på potetjordet her, og fikk maten opp og i hus.

Vil du lese mer om potetopptakningen på Fjellborg?
Ta en titt HER

Jeg fikk også tatt et godt røskandes i drivhuset. Været var jo så fint, så det var ingen gode grunner til å være inne i alle fall.

Da vi syntes vi hadde gjort nok for dagen, tente vi bål i gapahuken. Om ikke høstferieuka er den perfekte tiden for å innvie årets bålsesong, når er det da den rette tid?

Det var dessuten veldig greit med en middag som ikke genererte rester.

Høstferieukas høydepunkt

Onsdag etter frokost satte vi oss nemlig i bilen og reiste til fjells! Nærmere bestemt Skjerdingen Høyfjellshotell ved Atna i Østerdalen. Et fantastisk hotell som antakelig er Norges hyggeligste.

Da vi kom fram, gjorde vi ikke stort annet enn å sette fra oss bagasjen og å finne fram yttertøy. Det var nemlig den eneste dagen det var meldt noenlunde vær, så da gjaldt det å komme seg ut og opp!

Skjerdingfjell ligger like bak hotellet, og er en grei eftastur med sine 1 137 m.o.h. i enkelt terreng.

Jo nærmere vi kom toppen, jo flere katter og reinsdyr blåste det, så litt motivasjon måtte tilbys, men alle kom til toppen med et smil om munnen. Det er noe eget ved å nå toppen og vite at en har klart det, selv om turen er aldri så enkel.

Vi brukte imidlertid lenger tid på vei ned enn opp, for ungene hadde med seg frisbees som de kastet foran seg. Det fungerte jo fint over tregrensa, men under forsvant de stadig vekk inn i all verdens busker og kratt, så det ble jo rene tampen brenner! Uten noen som kunne si kaldt eller varmt.

Full avslapning

Vi har hatt en alle tiders høstferieuke hvor vi virkelig har fått anledning til å lade batteriene. På Skjerdingfjell Høyfjellshotell levde vi nærmest som kongelige. Store deler av tiden var vi nemlig de eneste overnattende gjestene! Dermed hadde vi hele lobbyen for oss selv.

Vi voksne hadde med oss hver vår bok å lese i. Ungene hadde med seg leker, spill og modellere, i tillegg til at de flittig benyttet seg av biljardbordet i underetasjen. Når det passet oss gikk vi i restauranten og spiste. Der var det også andre gjester fra tid til annen, men jeg følte det litt som at vi var på en litt stor hytte med egen kokk, kelner og stuepike.

Og du vet at det er en avlsappet stemning når mor står i stillongs og balanserer på toppen av en stol i restauranten i det en ansatt kommer for å ta bestillingen (jeg skulle ta et bilde), eller du møter resepsjonisten i morgenkåpe på vei til frokost. Altså; jeg bare elsker det!

Barkebåtrace

Været torsdag og fredag var ikke all verdens, men en liten luftetur om dagen ble det likevel. Den ene dagen gikk vi til en av de mange fjellbekkene i området. Ungene hadde (selvsagt) med seg kniv, og satte straks i gang med å spikke barkebåter.

Og det er klart, at når tre brødre arrangerer konkurranse, så tas regelverket på største alvor!

Klar, ferdig, gå!

En god stund var det ganske jevnt løp, men det var til slutt veslekælls båt som vant racet. Heldigvis ble det ingen sure miner, enda en av deltakerbåtene til og med sank før mål.

Sånne folk har vi blitt

Vi tok også en liten kjøretur over fjellet. Planen var egentlig å spise niste et sted, men vinden var så sur og temperaturen viste tre, gufne grader. Dermed ble det til at vi tok den i bilen mens vi satt og så akkurat så langt som meteren foran bilen i tåkehavet. Siden fjellet den dagen ikke viste seg fra sin beste side, endte vi heller opp ved Ringebu stavkirke.

Selve kirken var stengt, men vi gikk lenge rundt på kirkegården og tittet på gamle gravstener og rare navn. Det er litt spennende å se om vi kan finne den eldste stenen, fundere over hva unge og gamle har dødd av, og se hva de jobbet med.

Av en eller annen grunn ingen i familien kan svare for, så har det blitt sånn at vi ofte er innom en kirkegård når vi er på ferie. Og hver gang rister vi på hodet av oss selv og sier at «sånne folk har vi blitt, som bruker ferien til å gå på kirkegården og glo». Siden ler vi litt, og mon tro om ikke det blir en sånn ting vi ler av når ungene har blitt voksne og vi sitter der ved søndagsmiddagene og mimrer tilbake til familieferiene også. «Husker dere at vi alltid …»

Høstferieuke som ladet batteriene

Alt i alt hadde vi noen deilige dager på fjellet. Skjerdingfjell Høyfjellshotell er et helt fantastisk sted hvor vi virkelig har fått lade batteriene.

Maten er førsteklasses pluss, folka som jobber der vet ikke hva godt de kan gjøre for gjestene sine, og hotellet har en atmosfære som mangler sidestykke i vår tid. Legger du til de aldeles vakre omgivelsene også, så er det kanskje ikke til å lure på at vi denne høstferieuka virkelig har fått lade batteriene?

Skjerdingen er virkelig et hotell i særklasse.
Les mer HER

Vi reiste nedover i går, rett etter frokost. Innerst inne hadde vi nok alle håpet på at vi våknet til litt verre vær og føre enn vi gjorde, men snøen kom ikke før i samme minutt som vi startet bilen for å dra. På hjemveien stoppet vi på Elverum og gikk på kafé med to gode venner vi har der. Siden gikk turen like hjem til Fjellborg, utpakking og lørdagskveld.

Klar for neste etappe

I dag har vi vært i familieselskap hos gammel-tante på 90, og det var så koselig at jeg er helt varm om hjertet. Ja, føttene også, for tenk, så tror du ikke at gammel-tante hadde strikket sokker til oss alle fem! I tillegg til bunadsstrømpene til veslekæll som han skal ha til konfirmasjonen neste sommer. Hva gir du meg?

Nei, denne høstferieuka har vært alle tiders. Vi har fått i pose og sekk og mer til, syns jeg. Vi har hatt tid til å være sammen med venner, familie og hverandre (!). Potetene er i hus og en god del av høstarbeidet er krysset av lista. Vi har vært på kino og vi har vært på fjellet og fått litt luftforandring.

Nå er vi så klare som vi kan bli, tror jeg, for neste etappe. Hverdag, bursdagsfeiring, griseslakt, juleforberedelser. Ja, og foredrag, ikke minst! Jeg skal jo holde foredrag i november, og DU kan få det med deg. Les HER, og få med deg alt om tid og sted og mer til.

Og med det, så runder vi av både høstferieuka og søndagen. I morra er det på’n igjen. Jeg håper vi sees igjen her på Hverdagen på Fjellborg da.

Vi hørs plutselig – hei så lenge!

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg