Den andre uka i advent
Vi har lagt den andre uka i advent bak oss. Det har vært juleforberedelser, vakre morgener og sykdomstilfeller. Og en smart mamma.
Den andre uka i advent
«Nå er vi over halvveis, da», proklamerte husbonden fornøyd i morges ved frokostbordet. «Ja, dessverre», svarte jeg. «Dessverre? Er ikke det bra, da?» «Du er mann», konkluderte jeg og ble møtt av en latter. «Jeg gleder meg til jul, men kunne godt tatt en femte adventsuke», forklarte jeg. Det krever sin husmor å sjonglere pepperkaker, klesvask, juleavslutninger og sykdom, altså. Men, jul blir det nok!
Nå har vi lagt den andre adventsuka bak oss, og det har vært en uke med godt og blandet. Uka begynte med alt annet enn juleforberedelser, da jeg satte kursen mot Hedmarken for sammen med Sjur Harby å besøke Vesla igjen.

Vi hadde noen hyggelige formiddagstimer i hyggelig kaffeselskap. Langt på vei satte det egentlig tonen for resten av uka. Mon tro om ikke det skal bli et nyttårsforsett for neste år, det å alltid gjøre noe ekstra hyggelig på mandager? Jeg skal tenke litt på det.
Et hyggelig kaffeselskap kan forresten raskt sette tankene i sving.
Les mer HER
Desemberhimmel og øyeblikk av fred
Mens mandagen i sin helhet gikk til å besøke Vesla, var tirsdagen viet hverdagen hjemme på Fjellborg. Det gikk slag-i-slag hele formiddagen, men aldri er dagen mer travel enn at man innimellom har tid til å stoppe opp litt. Selv ikke i den andre uka i advent. Hva annet kan man egentlig gjøre, når man kommer ut på trappa og blir møtt av et sånt syn?

Ettermiddagshimmelen i desember er noe helg eget. Jeg ble bare stående og beundre skuet en stund, før det ble for kaldt og jeg kom meg i kjelleren etter poteter til middagen. Etter middagen var lufta mer eller mindre gått ut av ballongen på de fleste av oss.

Dermed ble det sofa og adventskalendere resten av den dagen. Med godt selskap av to som finner det absolutt mest behagelig innendørs om dagen. Hvem kan egentlig klandre dem?

Imponerte unger
Den andre uka i advent har alltid vært en slags vakuum-uke i forhold til juleforberedelser, syns jeg. Julebaksten er i det store og det hele overstått og enda er det litt tidlig å ta julevasken. Sølvtøyet har jeg helt enkelt bestemt meg for bare å la det stå til med i år all den tid det meste står på hodet i alle fall. Julevasken må vente litt til, og det gjelder en hel del annet også. Dermed har det vært tid til å rydde litt mellom slagene.
Et av ryddeprosjektene har vært bøkene våre. En hel del av dem er jo bøker fra studietiden min, og jeg er ikke et bedre menneske enn at jeg gliste litt bredere da veslekæll så helt tydelig ble imponert over mammas lærebøker. Thermal-Fluid Sciences, for eksempel. En tjukk koloss med egenvekt tilsvarende en halv julegris.

«Har du lært det der?» spurte han vantro. «Jepp. Og her er matteboka mi», sa jeg og sendte ham den minst like tykke Calculus. «Jeg sa jo at jeg var smart. Nå må dere begynne å høre etter!» Ferdig snakka, liksom!
Hemmeligheter i den andre uka i advent
Men, helt julevakuum er ikke den andre uka i advent, altså. Litt hemmelighetskremmerier må til. Jeg forsøker jo alltid å være tidlig ferdig med julegavene, men noen gjenstår ennå som sånne små koseprosjekter, nærmest. Et par, tre av dem var ferdige for trådfesting i midten av uka.

Sammen med en kaffekopp i godt lys ved kjøkkenbordet var det gjort på en liten halvtime. Nå gjenstår det bare å pakke inn hemmelighetene og å fullføre den siste. Jeg arbeider litt hver kveld mens jeg ser på Jul i Blåfjell med barna og The Julekalender med veslebonden litt senere på kvelden. Ikke sjelden kommer det en liten bolle med godsaker på bordet også nå i adventstiden, til slike stunder.

Peppernøttene ble presentert i denne ukas Prosjekt Henriette, og går for å være verdens beste.
Du finner dem HER
Og når unger er lagt og hemmelighetene lagt vekk for kvelden, så bærer det ut. Fra skogholtet der hengekøya henger, ser jeg rett på huset, og det ser liksom så koselig ut der det ligger og har lys i vinduene og liv i seg.

Sankta Lu-sykdom
Fredag var det luciadagen. Den skal få sitt eget innlegg rett over helgen, for nå har jeg klart å fordøye det nok til å sette ord på det hele, tror jeg. Men, det var en dag som på ingen måte ble som den skulle. Jeg rakk å helgevaske huset og å sette meg ned fem minutter med en hemmelighet på nåla. Restene av en julefilm og en kaffekopp rakk jeg også, …

Og det var det siste jeg gjorde den dagen, for så kom det, ut fra intet, et ménière-anfall og slo meg rett i bakken. Det var det verste anfallet jeg noensinne har hatt på mange måter, men det får vi ta over helga. Mye av helga har gått med til å hente seg inn igjen. Det innebar mange pauser. (Og var også grunnen til et par dagers pause fra bloggingen.)
Hva er ménière? Hvordan er det å leve med?
Les mer HER

De lussekattene vi skulle ha bakt på fredag, ble bakt i går. Lussekatter er heldigvis like gode enten de bakes den 13. eller 14. desember. Veslebror var særlig kreativ, og blant s-er og fletter og snømenn og halvmåner, dukket den fineste stjernen opp. Han fikk spise den selv til Barne-TV, og den ble spist med stor stolthet!

Slutten av den andre uka i advent
Og, med lussekatter og finalen i Maskorama, avsluttet vi den andre uka i advent. Da jeg gikk ut for å legge meg i går kveld, var det med nesten-fullmånen som den vakreste taklampe. Den skinte så vakkert gjennom grantrærne jeg sover under, så jeg måtte bare stå å beundre den en stund før jeg krøp ned i soveposen.

I dag våknet vi til tredje søndag i advent. Vi dekket et hyggelig frokostbord med alt godt som finnes kunne i kjøleskap og matbod. Veslebonden hadde hatt overnattingsbesøk, så en frokostgjest hadde vi også.

Vi brant adventslysene mens vi spiste, og som seg hør og bør den tredje advent, hadde vi frokostdessert bestående av julebakst.

Og ute gav himmelen falske løfter om en fin dag for juletrehogst. Dagen ble fin, men været er en annen historie. Den kan vi ta i morgen. Da legger vi den andre uka i advent bak oss og går løs på den tredje, i skinnet av lysene som er tent for lengsel, håp og glede. Jeg håper du blir med oss i hverdagen på Fjellborg, da også.

Vi hørs plutselig – hei så lenge!
Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg








