Leken lever og voksenpoengene ramler inn

Denne uka har stått i lekens tegn på ferie, men hverdagen kaller også. Dermed begynte de store voksenpoengene å ramle inn tvert vi kom hjem. Se uka i bilder her.

Rett på

«Vi börjar med en hammare och en tång, det är det som sätter världen i gång.» Det sier auksjonarius når Emil er på auksjon. Nå har ikke vi vært på auksjon, og uka begynte rett nok ikke med hammer og tang, men på ferie på Astrid Lindgrens trakter er det lett å tenke på den setningen likevel. Ja, for uka ble liksom satt i gang fra start. Mandag morgen klokka null syv hundre, for å være presis, ble ukas første bilde tatt:

Da hadde jeg allerede vært på do og gått en snau kilometer. At det skal være så fordømt vanskelig å stå opp til folkelig tid på ferie, sånn som normale folk gjør?

Men, men. Jeg klager ikke. Jeg liker å starte dagen tidlig, og disse morgenturene ble gode minner å ta med hjem fra ferie.

Vil du lese mer om første del av ferien vår? Sjølbergere på tur?
Se HER

Omsider våknet jo de andre i familien også, og etter frokost satte vi kursen mot Kalmar. Det var en kjøretur på snaut to timer, så en ispause er det klart vi måtte ha underveis. På vei inn til bensinstasjonen med is, fikk vi se det som vel var feriens festligste rundkjøring. Har du sett på maken?

På slottsbesøk

Målet for Kalmar-turen var Kalmar slott.

Vi besøkte slottet sist vi var på ferie på den kanten av landet også, og nettopp derfor besøkte vi det igjen. Det var nemlig et veldig morsomt sted å være! Ekstra morsomt var det i år at de også hadde utstilling av ekte, egyptiske mumier!

En 25 år gammel jente som hadde dødd under forløsningen av barnet sitt lå i den ene mumien. I en annen var det et barn på omtrent året. I en tredje lå en hund. Det var veldig spennende!

Da jeg gikk på barneskolen, i sjette klasse eller der omkring, hadde vi et stort prosjekt om Egypt. Jeg husker det enda, og at jeg syns det var kjempespennende. Det var ikke mindre spennende nå, å få se ekte mumier, sarkofager og alt det andre i utstillingen.

Etter å ha sett utstillingen, gikk vi en runde i det store, flotte slottet. Vi lurte fælt på hvor lang tid det ville ta å bli ferdig med leken om vi satte i gang med gjemsel her. Store rom, hemmelige ganger og rom – tenk så gøy!

Vi overvar også et vandreteater om Erik XIV som giftet seg med fattigjenta Karin og ellers var spik, spenna gæren. Nå kunne det jo være fristende å si at det er jammen godt det har blitt mer ro og orden i de kongelige rekker, men …

Leken dag på slottet

Husbonden og de to store gikk på flere guidede turer. Det syntes ikke veslebror var så moro, for selv om han syns at historie er gøy, så blir det noe annet når det er kriger og konger og unioner. Han mangler fortsatt noen knagger å henge den kunnskapen på. Dermed ble heller han og jeg med en av slottes gjøglere på skattejakt!

Før vi kunne gå på skattejakt, måtte vi riktignok finne kartet. Det hadde nemlig gjøgleren rotet bort, men alt ordner seg når man har venner som kan magi og attpåtil mange gode hjelpere som er flinke til å lete! Vi fant både kart og skatt.

Etterpå var vi ridder på hest, tegnet, malte; det var i det hele tatt en veldig leken dag på slottet. Da vi hadde sett og gjort det som var, begynte vi å bli skikkelig sultne, men tro ikke at vi fikk sitte ved Kong Eriks bord, nei. Med utstoppa påfugler og svaner og småmeiser og det hele på bordet; dette har ikke Schønberg Erken lært meg noe om!

Nei, i stedet måtte vi ta til takke med det noe mer moderne Pincho Nation i sentrum.

Til topps

Tirsdagen hadde vi bestemt oss for å tilbringe på campingplassen. Vi visste jo hvor lang kjøretur som ventet hjemover på onsdag, så vi ville kjøre minst mulig dagen før. Særlig med tanke på fire timer i bilen på mandag, tur/retur Kalmar.

Og da, ser du, var det vi knakk koden for å komme oss opp i klatretreet! Husker du jeg fortalte om det forrige uke? At vi fant verdens kuleste klatretre, men ingen vei opp?

La meg stolt få fortelle at den som fant veien opp, det var meg! Da ble selv veslekæll på snart fjorten mektig imponert. «Det hadde jeg ikke trudd, mutter’n!» «Du skal ikke undervurdere meg, bare fordi jeg er mora di altså!» forsikret jeg ham. Jeg kan vel også være med på leken?

Den eneste som ikke var med på leken, det var husbonden. Han stod trygt nede på bakken og tok bilder av den ruske flokken sin. To og en halv meter opp i lufta er mye når du allerede har to egne meter.

Men, da vi skulle ha tikamp litt senere på dagen, var alle med. Husbonden også. Og nok en gang ble veslekæll forundret over mutter’n, for hvem tror du ikke gikk av med seieren i begge rundene og var helt overlegen i basketball? (Jeg var forundret selv også, altså, men det trenger jo ikke han å vite!)

Fra leken til hverdagen

Onsdag morgen pakket vi sammen fortelt og campingvogn, unger og kaffetermos. Anne Cath. Vestly og Mormor og de åtte ungene og Ole Aleksander Filibom-bom-bom ble beordret på vakt, og vi satte snuta mot Fjellborg. Fra leken og hjem til hverdagen.

Vi hadde vel våre gode åtte timer på veien før vi var hjemme. Hjemme på Fjellborg og hos hverdagen. Campingvogna stod knapt parkert før jeg var i gang.

Rasmus, som vi hadde ventet å se på tunet med det samme bilen svingte inn, kom ikke. Men, torsdag morgen kom han, heldigvis, løpende likevel. Og har siden krevd så mye kos at det nesten har blitt for mye av det gode for noen hver.

Allerede torsdag formiddag var veslekæll klar for tur igjen. Han og fem speidervenner skulle på hyttetur. Jeg hadde lovet dem kake, så det var ikke tid til å ligge på latsiden for mor heller. «Alle vil ha brownies, men når vi kan velge hva som helst i hele verden, blir det altfor kjedelig! Putt resten av oreokaka oppå browniesen,» bad veslekæll, «for vi må ha ordentlig kake!»

Og veslekæll fikk det som han ønsket. Et lite plaster på såret når mutter’n var så overlegen i leken hva både gjaldt klatring og ballspill? Kakefatet kom tilbake, nesten tomt.

Vil du også ha oreokake? Eller bare den kjedelige browniesen?
Du finner oppskrift på begge deler HER

Voksenpoengene ramler inn

Mammapoeng er nå én ting. Voksenpoeng noe ganske annet. De har ramlet inn i helga. Husbonden har vært opptatt med å legge flisgolv i gangen her (vi kan nå, for første gang på snart to år, gå i sokkelesten i hele huset). Jeg har gjort alt sånt som må gjøres etter ferien. Vaske klær, for eksempel, og vaske campingvogn.

Det er kjedelig arbeid, men likevel så tilfredsstillende når det er gjort. Tenk å vite at nå er campingvogna klar til bruk igjen. Det er bare å fylle den med klær og sånt vi ellers ikke har liggende der fast, og hekte den på bilen.

Jeg reparerte til og med feiekosten og en hov, som hadde røket underveis på ferien. Det er voksenpoeng, det! Og tenk, siden jeg først var i så god driv med å reparere ting, så tok jeg til å stramme dørhåndtaka i huset også! Ett hadde nemlig løsnet helt, og da tok jeg like godt og strammet alle. Lurer du på hvordan skaffe deg ti tusen voksenpoeng og bonus på fem minutter, så har du svaret der.

Leken over?

Og det var uka i bilder det. Med en lite ett fra treningsstudioet her på bruket helt til slutt:

Det har vært en leken uke, fylt av moro på ferie, men også masse hverdag. Vi følte det var med et magaplask, både husbonden og jeg, da vi kom hjem, men vi har kontroll. I kveld er vi fulltallige igjen også. Veslekæll har kommet seg hjem fra hyttetur, og de to yngste er også hjemme igjen. De har vært en liten tur hos besteforeldre i helga.

Etter å ha fulgt dem til toget på fredag, hadde jeg en litt spesiell opplevelse. Har du meldt deg på nyhetsbrevet har du kanskje allerede lest om det? Hvis ikke, så meld deg på nå, så skal jeg ettersende det til deg. Nye brev sendes hver søndag formiddag, med litt sånt som ikke når bloggen.

Nå er vi klare for siste ferieuke. Eller … klare? Jeg vet ikke riktig, men hverdagen tar mer og mer plass, så det er vel bare å henge på. Du da? Henger du med på Hverdagen på Fjellborg neste uke også? Jeg håper det, du er varmt velkommen!

Vi hørs plutselig – hei så lenge!

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg