Jevnt og trutt til ukeslutt

Når man bare arbeider jevnt og trutt, er det helt utrulig hva en får gjort innen ukeslutt. Her er denne uka i bilder.

Sommer kommer

Denne uka startet med noe så fantastisk som en fridag. Andre pinsedag skal jeg hilse og si at kom godt med her på Fjellborg. Vi holder jo på med disse konfirmasjonsforberedelsene, og i dem har vi lagt en hel del annet smått og godt også. Sånt som vi får gjort hvis vi bare har det på lista før konfirmasjonen. Den taktikken kan vi jo prate om siden, men vi fikk i alle fall ælvesatt båten på mandag!

Den observante leser, som har vært med en sommer før på Fjellborg, ser kanskje at det ikke er Tunejolla vår som er kommet på ælva. Vi har i løpet av våren utvidet båtflåten vår til å inkludere en sak med litt mer fart, og det var den som kom på ælva på mandag. Tunejolla skal nok også få vann under kjølen i år, men båtpussen lar vente litt til på seg.

Vi må sette båten ut litt lenger opp i ælva, ved den gamle lensa, og mens husbonden kjørte båten hjem, tok jeg med meg bil og henger. Jeg var først hjemme, og tok til med å lage en kake.

Suksessterte kan fint lages melkefri.
HER finner du oppskrift

Da husbonden kom hjem, ville selvsagt ungene på båttur også. Det var bare veslebonden og veslebror hjemme, etter som veslekæll var på speidertur, men båttur ble det.

Vi tok en tur til Furuholmen og spiste is til lunsj, før vi skjøt fart nedover ælva og hjem igjen. Årets første tur – av forhåpentligvis mange!

Resten av dagen gikk til smått og stort av nødvendige gjøremål. Dagen endte jeg i hengekøya. Det var en stund siden, og åh, så deilig!

Jevnt og trutt mot mål

Tirsdag startet hverdagen igjen. Jeg begynte uka, som alltid, hos fysioterapeuten. Akkurat på tirsdag hadde jeg ingen bok, så da var jeg glad for at de hadde ukeblader på venteværelset. Nyttårsforsettet om mindre skjermtid holder stand!

Hos fysioterapeuten kunne vi fastslå at det fortsatt går rette vei. Ikke raskt, men litt og litt bedre for hver uke. Bare vi er over konfirmasjonen nå, får jeg lov til å begynne opptrening igjen. Det gleder jeg meg til! Dog er jeg enig i avgjørelsen om å vente litt til, for målet er å ikke få en for stor totalbelastning på armen i hverdagen.

Derfor har jeg denne uka også bakt én kake hver dag. Det mest praktiske hadde jo vært én bakedag, men veien til bedring går via jevnt og trutt.

Jeg skal bake en hel del av kakene til konfirmasjonsselskapet selv, og i stedet for å stå dagen før med alt sammen, har jeg denne uka bakt alt som kan bakes nå. Enten for å legges i fryseren eller, som med denne pavlovabunnen; pakkes inn i plast.

Da klokka var to, plukket jeg opp veslekæll på skolen. Derfra dro vi til Ørmen for å prøve bunaden hans. Nå er det like før den er ferdig, og det er spennende å følge med!

Mens veslekæll prøvde bunaden, studerte jeg hvordan hosebånd skal avsluttes. Jeg har jo flettet jevnt og trutt i mange uker nå, og tirsdag var enden – bokstavelig talt – nær.

Soft-is og blomster

Onsdag hentet jeg også veslekæll på skolen. For, som han sa, «hvis du henter meg, så kan jeg være med deg og kjøpe fôr til hønene, også slipper du å bære sekkene selv når du uansett ikke klarer det». Også er det klart; han slapp å vente i mange timer på skolebussen hjem. Han hadde nemlig tentamen på onsdag, og da slutter de alltid tidligere. I tillegg skulle vi hente noen på toget, og kunne slå flere fluer i én smekk. En soft-is inkludert.

Sånne små pusterom i mai, som jeg tror jeg kommer til å huske ekstra godt fordi jeg forbinder dem med alle små og store gjøremål før konfirmasjonen. Rett før ispausen, hadde vi nemlig vært i lekebutikken og kjøpt litt nye uteleker til hagen. Perfekt for ungene å holde på med i selskapet – og resten av sommeren.

Da vi omsider kom hjem, var jeg så sliten av all farting at jeg havnet rett i en stol på terrassen. Ungene stormet til, men jeg bad pent: «Bare ett kapittel og én kaffekopp. I fred.»

Dagen etter var jeg også på farta. Denne gang med husbonden. Vi måtte en liten tur innom bilverkstedet med firmabilen hans på veien. Det var gudsjammerlig kjedelig, men heldigvis hadde vi morsommere ting i vente. Vi skulle nemlig på hagesenteret!

Det går jevnt og trutt framover med uteplassen vår, og på torsdag stod det blomster på handlelista. Blomster og krukker. Vi var enig i at det trengtes litt mer farger på uteplassen, og ikke bare møbler. Staudene vi har plantet i bakkant ble liksom ikke nok. Jeg skal vise dere resultatet av handelen siden.

Jevnt og trutt mot mål

Torsdag gikk mer eller mindre i ett. Med unntak av en avtale helt på starten av dagen, var jeg i det minste hjemme. Det trengs jo, skal man komme i mål med alskens gjøremål før en stor dag. Jevnt og trutt, litt hver dag.

Utpå ettermiddagen dukket bestefar opp. Han skulle egentlig plukke blomster nede i bakkane, som vi kaller det på nedsiden av huset her, men kom innom for en kaffekopp først. Vi fikk høre historier fra gamledager, da han var i militæret. Jeg har hørt historiene hundre ganger før, men er glad for hver ekstra gang jeg hører dem, for så glemmer jeg dem forhåpentligvis ikke. Veslebror var mest opptatt av om ikke gammel-faffa kunne høre ham i leselekser. Enn å ha en oldefar å gjøre lekser med, da!

Eller å plukke blomster med for den del. Veslekæll var på vei hjem da han hadde fått øye på gammel-faffa og ble med ham for å plukke blomster. Han kom hjem med en velduftende bukett av liljekonvall. Heldige mamma!

Og så gikk den dagen mot en kveld også. Jeg ruslet over tunet og opp i skauen, og la meg i hengekøya og lot gjøken synge meg god natt.

Jevnt og trutt mot ukeslutt

Så kom fredag. Fredag og helg. Husbonden hadde hjemmekontor den dagen og arbeidet videre på vaskerommet. Jeg fikk en hel del annet gjort her inne. Blant annet fikk alle stueplantene mine litt ekstra stell. Vaskemaskinen gikk dessuten hele dagen og innimellom forberedte jeg et foredrag jeg skal holde i morgen kveld hos Hvaler Hagelag. Bestefar holdt på i drivhuset, men det skal jeg fortelle mer om til uka.

Hele helga har vi holdt på, både store og små. I dag er det én uke igjen til konfirmasjonen, og nå begynner det å likne noe. I dag har jeg, for eksempel, strøket alle bunadskjortene våre. Alt jeg kan gjøre klart nå, gjør jeg ferdig. Da kan jeg heller bruke tiden og kreftene mine på det som pent må vente når vi nærmer oss. Jevnt og trutt, litt hver dag, så kommer vi i mål med både helsa og humøret i behold.

Også hosebåndene er ferdig, så kan jeg slappe av for dem. Det gikk, selv med senebetennelse! Jeg er oppriktig forbauset over hva fem minutter her og fem minutter der kan gjøre av forskjell. På startstreken virket det ganske håpløst.

Nå er uka over. Den avsluttet, tilsynelatende, med svære saker i andre etasje. Hvis noen forsøkte å få tak i Polen i kveldinga, så var de opptatt på annet hold, kan jeg fortelle.

Personlig orker jeg ikke fullt så store greier i kveld. Det blir sofa, bok og kaffe for min del. Lading til en ny uke, hvor mottoet nok en gang skal få bli jevnt og trutt, tror jeg.

Vi hørs plutselig – hei så lenge!

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg