Den siste uka i mars
Vi har lagt bak oss den siste uka i mars. Den bød på pent vær, vafler og sjølberging i Guds bilde. Og enda et par gode opplevelser.
Den siste uka i mars
Så har vi altså lagt bak oss den siste uka i mars allerede. I natt stilte vi jammen i meg også klokka. Ikke til min store glede, men det er nå i alle fall et sikkert tegn på at våren er godt i gang, om ikke annet. Men, la oss starte med begynnelsen av denne uka, hva, i uka i bilder:
Mandagen tilbragte jeg mer eller mindre i sin helhet på baken. Jeg skulle forberede både et foredrag og en tale. Selv om mye gjør seg i bakhodet mens andre ting foregår, så må det liksom likevel ned på et papir. Takk og lov for kaffe, sier jeg da!
Å sitte stille en hel dag blir nesten som en felle for alle tankene som danser rundt i hodet.
Jeg deler noen av dem HER
Tirsdagen hadde jeg heldigvis satt av til litt mer fysisk aktivitet. Fortrinnsvis i drivhuset. Godt inne i den siste uka i mars, så var det på høy tid å få de siste frøene som skulle sås nettopp i mars, i jorda.
Men, det ble også tid til en kaffitår i drivhuset.
Og en hvil i hengekøya. Jeg har hanglet hele uka med begynnelsen på en forkjølelse i kroppen, arvet direkte fra husbonden. Det har ført til litt flere pauser enn normalt.
Flinke gutter
Onsdag morgen våknet jeg til det som er favorittutsikten min: Blå himmel over høye trær. Hengekøyelivet leverer, altså.
Det har for øvrig den siste uka i mars gjort hva fullpakket timeplan gjelder også. Onsdag etter middag strøk jeg rett på dør for å øve til torsdagens foredrag. Jeg var nemlig ikke bedt om bare å prate, men også å synge litt til. Da måtte øving til, i møte med en, for meg, helt ny pianist.
Mens jeg var avgårde og fikk toner og durer på plass, stekte ungene vafler. Vi rakk jo aldri å feire vaffeldagen på selve vaffeldagen, men vafler passer alltid her hos oss. Og du og du for en luksus, å komme hjem til nystekte vafler og Barne-TV!
I vår familie er vi lidenskapelig opptatt av vafler.
Les mer HER
Sjølberging i Guds bilde
Ja, og torsdag var det altså endelig tid for å holde det foredraget jeg hadde forberedt tidligere i uka. Sjølberging i Guds bilde. Før jeg dro hjemmefra kjente jeg litt på gleden over å ha sjølberging som mitt tema, for da behøver jeg liksom ikke tenke så fælt på å pynte meg og sånn. I stedet kan jeg møte opp som meg selv og føle meg hundre prosent komfortabel. Å skulle stå å prate om å bli skitten på hendene samtidig som man står der i hvite klær blir liksom litt kræsj. Passer meg utmerket!
Jeg var på et kjempekoselig grendehus som på så mange måter minnet meg om barndommens bedehus. Temaet for foredraget var altså Sjølberging i Guds øyne, og hadde sin rot i DETTE innlegget. Bundet sammen med noen salmer jeg er veldig glad i, så tror jeg det traff tilhørerne akkurat som jeg håpet det skulle. Uansett hadde jeg en veldig hyggelig formiddag!
Jeg vant til og med sjokolade under utlodningen i kaffepausa. Enda det var torsdag, så unnet jeg meg noen biter da kvelden kom. Den siste uka i mars har vært hektisk, så såpass til luksus fikk det være, syntes jeg. Evi Bøgenæs og konfekt; da er undertegnede i sitt ess.
Helga, den siste uka i mars
Helga, den siste uka i mars, innledet jeg med å besøke klassen til veslekæll. Jeg hadde nemlig lovet dem kake, dersom de var flinke og gjennomførte dugnaden til inntekt for klassekassa si. Og det skal de ha, den gjengen med åttendeklassinger, at å stå på, det kan de!
Kake var dem vel unt, og det vil jeg bare ha sagt, at gir vi ungdommen mulighet til å prøve og å klare selv, så er det utrolig hva de får til!
Kvikklunsjkake er alltid en slager!
Du finner oppskrift HER
Lørdag var det på’n igjen. Den siste uka i mars var enda ikke over hva avtaler i kalenderen angikk. Da var jeg invitert til å synge på et årsmøte for NMS. Det var en hyggelig invitasjon og opplevelse dét, men det fineste med det møtet var å få høre på en misjonærs beretninger fra misjonsmarken.
Jeg er absolutt imponert over åttendeklassingene i klassen til veslekæll, men både de og andre ungdommer hadde nok også hatt godt av å høre litt om hvordan ungdommer i andre land har det. Hva ungdommen i Mali gjør for å skaffe seg en framtid gjorde inntrykk selv for en voksen.
Resten av den siste uka i mars
Gårsdagen for øvrig var av det stille og rolige slaget. Sangoppdraget på formiddagen var det siste jeg gjorde før kroppen gav fullstendig etter for forkjølelsen som har ligget og vaket hele denne siste uka i mars. Dog var jeg en liten tur ute med veslebror.
Han var alene hjemme med meg og sysselsatte seg med å studere biene våre som var ute og fløy. Det var jo så deilig vær!
Brødrene var opptatt med å lage kniv. Sammen med noen andre av de største speiderne, har de brukt helga på å forme og pusse og alt som trengs for å forvandle en trebit til et fint håndtak til en spikkekniv. De har storkost seg! Og – vært så flinke!
I dag tidlig våknet jeg av at regnet trommet på hengekøyetaket mitt. Jeg ble liggende en stund og nyte, vel vitende om at jeg ikke måtte opp med det samme. Med lyden av regnet i skauen, liggende tørr og varm i hengekøya med en malende katt på fanget? Ja, da kunne vel egentlig ikke den siste dagen i den siste uka i mars starte noe bedre, spør du meg?
Forkjølelsen har rett nok holdt meg i horiontalen hele dagen, men en dag med hvile var nok akkurat det jeg trengte. I morra satser jeg på å være klar for dyst igjen. Den siste dagen i mars, før vi gyver løs på april. Vakre april!
Vi hørs plutselig – hei så lenge!
Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg
Camilla Skår
Jeg heter Camilla, er 38 år gammel, og er husmora på Fjellborg. Husmora har ansvar for både griser og høns, mann og barn, og ikke minst å fylle matboden for de kalde vintermånedene. Å forsyne seg av naturens matfat og samtidig ta tiden litt tilbake både gjennom kunnskap og levesett, har blitt en livsstil. Gjennom mine skriblerier på Hverdagen på Fjellborg, ønsker jeg å dele både av kunnskapen vi tilegner oss underveis og å inspirere deg til å ta for deg av alt det gode vi nesten har glemt at finnes.
