Uka i bilder

I Oslo som våt gårdskatt og skolestart på egenhånd

Uka startet i Oslo og endte hjemme på Fjellborg etter en sving om byens museum. Hverdag, fest, byliv, landliv. Uka har vært innholdsrik! Jeg sitter her denne søndagskvelden og syns uka vi har lagt bak oss har vært eviglang. Kanskje nettopp fordi den liksom har rommet opptil flere verdener?

På kurs i Oslo

Oslo S

For egen del startet uka med storbyliv. Jeg har deltatt på et kurs regi av HLF Briskeby for å lære mer om sykdommen Ménière. En litt sånn smått irriterende fransk herremann som bor i det indre øret mitt. Jeg skal fortelle mer i morgen.

Men, i alle fall, mandag: Tog til Oslo, Google maps som førte meg gjennom noe som føltes som halve byen i heten og like til Lovisenberg og HLF.

Jeg overnattet på Diakonissehjemmet på Lovisenberg. Det er et sted så fullt av historie, sjarme og ro at jeg ennå ikke er ferdig med å fordøye det. Det var fullstendig ulikt alle andre overnattingssteder jeg har vært. Jeg er glad jeg skal tilbake igjen, for jeg ble liksom ikke helt ferdig med stedet, synes jeg.

Diakonissehjemmet Lovisenberg

Lynnedslag, kaffe og bygdesavn

Kurset var lagt opp slik at vi hadde en del fritid på ettermiddagene. Været var ikke helt på Oslo-turistenes side de dagene jeg var inne, men sånt kan en liksom ikke la stoppe seg. Det endte riktignok med at jeg gikk fra bonde i byen til våt gårdskatt på null, niks, og ved et tilfelle slo lynet ned så nært til den bussholdeplassen jeg befant meg ved, at jeg kjente støtet i hele kroppen og skvatt så pulsklokka viste en makspuls på 147 på det som ellers var en lav-intensiv morgentur, men alt i alt …

Uværet skyllet inn over Oslo

Jeg drakk kaffe på Deichmanske, spiste nydelig hamburger på St.Hanshaugen, beså arkitekturen i området, traff på en haug studenter, nøt latte fra =kaffe, tok buss, tog, hadde aldri et minutts stillhet kjentes det som, ble kjent med mange mennesker, og det var i det hele tatt innholdsrike dager i Oslo.

Deichmanske bibliotek

Konklusjon: Kurset er nyttig og jeg trives fortsatt best på bygda. («Bøgda, jeg bor på bøgda, og jeg blir her samma hva du gjør!»)

Skolestart på egen hånd

Mens jeg var i Oslo, begynte også veslebonden og veslekæll på skolen igjen etter ferien. Det var litt vemodig ikke å være hjemme akkurat den morgenen, men samtidig så viste det jo at selvstendighetstrening har noe for seg. Man kan jo ikke alltid være overalt, og det er ikke alt i verken kalenderen eller livet du kan styre selv. Da er det fint å vite at ungene klarer seg uansett.

Fikk du med deg …

SKOLESTART?

Med skolen godt i gang igjen, er også siste rest av ferie(u)vaner luket bort. Matpakker smøres hver kveld, leggetider må strengt overholdes og vekkerklokka lystres.

Søndag er blitt søndag igjen

Dagene begynner å finne sin vante rytme igjen. Med det kommer også søndagen bedre til sin rett igjen. Som fridag glir den litt ut i ferietid, for da får været i større grad styre hvilke dager som er fri- og arbeidsdag. I alle fall denne sommeren, hvor siste innspurt på huset utvendig har vært gjort. Nå om dagen er det beising ved hver anledning for å gjøre det klart før maleren kommer om fire uker og tar toppstrøket.

Men altså, søndag! I dag besøkte vi det som vel må sies å være familiens favorittsted en hver søndag: Borgarsyssel museum. Ungene får leke, utforske og lære, og vi spiser nesten alltid is og drikker kaffe. I dag intet unntak. Også lagde vi gresshoder, så nå venter vi i spenning på om de tre nye samboerne våre får litt hår snart. På alle måter en hyggelig første etter ferien-søndag.

Borgarsyssel museum

Full uke i vente

Snart settes vekkerklokka på igjen. Matpakkene er allerede smurt, og kalenderen som henger på kjøkkenveggen viser at uka som venter inneholder alt det ei vanlig uke på Fjellborg pleier: Speider, kor, et par møter av ulike slag og fisk til middag. Høne står også på middagslista, forresten, for til uka skal vi slakte høner før nytt innsett kommer i uke 35. Så joda, det blir nok å drive med til uka også.

Men nå skal vi aller først nyte aller siste rest av denne. Jeg håper du har hatt ei fin uke også, og at du vil følge med her på Hverdagen på Fjellborg inn i den neste også.

Redd for å gå glipp av noe? Få e-post hver gang et nytt innlegg publiseres ved å legge igjen e-postadressen din her:

Vi hørs plutselig – hei så lenge!

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg

Facebooktwitterlinkedininstagramflickrfoursquaremail

Jeg heter Camilla, er 37 år gammel, og er husmora på Fjellborg. Husmora har ansvar for både griser og høns, mann og barn, og ikke minst å fylle matboden for de kalde vintermånedene. Å forsyne seg av naturens matfat og samtidig ta tiden litt tilbake både gjennom kunnskap og levesett, har blitt en livsstil. Gjennom mine skriblerier på Hverdagen på Fjellborg, ønsker jeg å dele både av kunnskapen vi tilegner oss underveis og å inspirere deg til å ta for deg av alt det gode vi nesten har glemt at finnes.

Leave a Reply

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

Verified by ExactMetrics