En uke full av øyeblikk

Tilgjengelig i øyeblikket

Det er mye som ikke er så fint med alltid å ha telefonen tilgjengelig. Du er alltid på. Kan alltid nås og alltid nå. Øyeblikkene hvor du er helt alene blir færre.

På den annen side, så bidrar den flate, lille saken også til en unik dokumentasjon av øyeblikkene dine. At de dokumenteres gjør dem ikke mer verdifulle, men at bilder finnes av helt hverdagslige små ting gjør at jeg kan framkalle langt flere gode minner og gjenoppleve en bestemt stemning flere ganger enn hvis ikke. Et øyeblikk er flyktig.

Selv om jeg drikker hundrevis av kaffekopper bare på en måned, så er det noe med å merke seg øyeblikket de nytes i. En tidlig lørdagsmorgen, for eksempel. Da bare veslebror og jeg var stått opp. Ute lå dagen fortsatt og ventet, men vi tok oss, for første gang den uka, tid til å bare nyte morgenen. Veslebror med lek, mamma med hekletøy. Og kaffe.

Øyeblikk av godhet

Og det der med øyeblikk … Det er alltid nok å ta seg til. Særlig på denne tiden av året. Sommeren er ikke tiden for slaraffenliv når du er sjølberger. Jeg talte på knappene om jeg skulle ta meg tid til det. Jeg skulle jo også ha malt over noen kasser til bikubene. Rivningsmaterialene fra forrige helg lå også og ventet. Men vet du hva? Livet trenger så små øyeblikk til!

Jeg gikk ut og plukket de markblomstene jeg hadde lyst på. Det er nå engang nå de blomstrer. Ja, syrinene er endatil på hell! Jeg kunne finne gode forsvar i alle retninger for bruken av tid, men det avgjørende ble uansett dette: Jeg trenger øyeblikk av godhet! Når jeg er innom kjøkkenbenken med en vending egg vil jeg smile. Når jeg setter meg ned i salongen om kvelden vil jeg kjenne varmen bre seg helt inn i kroppen. Det ble blomster.

Forfengelig herremann

Hanefar gjorde åpenbart samme vurdering i går ettermiddag. Eller også er han bare så absolutt forfengelig at han har behov for en personlig duell med alt som kan anses som vakkert. Ser vi blomsterbedet under ett, så kom han utvilsomt seirende ut av denne, så mye ugras som det er der. Skulle, burde, …

Høns gjør heldigvis mer enn bare å ta seg ut! Damene, for eksempel, besørger husmorlunsjen. Ja, for det er litt luksus, altså, å kunne gå ut i hønsegarden å hente inn egg som siden knekkes rett i omeletten. Alle tiders restemat!

Ut på tur

Litt mer langreist ble innsatsen til årets granskuddsirup. Sett rent ut fra et kart er de plukket like på oversiden av elva her, men i praksis er det litt lenger. Jeg hadde uansett en fin-fin tur tidligere i uka, da jeg hadde en kombinert kor- og turdag. Den kan du lese mer om HER.

Også bitavlene våre har vært på tur denne uka. Veslebror fikk lov til å ha dem med seg i barnehagen for å vise hvordan biene bor. Selv om hele bikuben ble litt i overkant, så er det likevel spennende å se på innredningen. Ja, for disse cellene fungerer både som fødestue, soverom, matbod og spisestue. Ganske fascinerende, eller hva?

Selv har jeg vært på møte i det lokale birøkterlaget denne uka. Der samtales det rundt aktuelle temaer for birøkten vår – denne uka om dronningavl fordi mange skal i gang med det til uka – og diskuteres om ulike driftsmetoder mens alle lurer på om «blir’e no’ honning æ?» For ikke å forglemme kaffe og kake.

Mange øyeblikk små …

Ja, og slik har nok en uke gått. Full av øyeblikk. Små minner. Så unnselige for seg, men i sum så store. Sammen danner de jo, enda så klisjéaktig det høres, alt sammen. Livet. Siden vi feirer pinse føles det som vi får en ekstradag denne uka med langhelg i retning fredag, men det får vi jo bare igjen for neste uke.

Og måtte den bli god og by på mange fine øyeblikk til minneboken din. Jeg håper i alle fall og samle mange til min.

Hei så lenge – vi hørs plutselig!

Leave a Reply

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

%d bloggere liker dette: