Månedsskiftet i bilder
Denne uka bød på fysioterapi, flinke kakebakere, bursdag, et månedsskifte og ellers mange små og store opplevelser. Her er den i bilder.
Skolekjøkken
Mandag var en kontrastenes dag her på Fjellborg. I alle fall på kjøkkenet. Der syntes jeg selv at vi beveget oss fra ytterpunkt til ytterpunkt utpå ettermiddagen.
Til middag serverte jeg nemlig en kombinasjon av pizzarester fra da vi bestilte pizza på fredag, og Fjordland. Så hadde vi ikke mer enn fått mateskene av bordet, før jeg satte ungene i sving med å lage marvposteier – fra bunnen av!
Balanse i praksis, kaller jeg sånt. Rester hadde vi, og de måtte jo spises, men så syntes jeg også det var for galt å skulle be ungene lage en skikkelig middag i tillegg til kaker på én og samme ettermiddag.
Det var nemlig skikkelig skolekjøkken her på mandag. Ungene lærte å lage både iskrem, ostekake og marvposteier den ettermiddagen. Det finnes grenser for hva jeg selv klarer med én arm, men da er det godt med store unger som kan være hender.
Hektisk i månedsskiftet
Tirsdag var det nemlig ikke tid til å bake. Jeg startet dagen hos fysioterapeuten.
Jeg hadde håpet på gode nyheter angående høyrearmen og senebetennelsen min, men ble skuffet. Ikke overrasket, men skuffet. Bedringen på en uke var tilnærmet lik null. Om den saken lar jeg være å låte mer over. Dagen måtte uansett gå sin gang videre.
Den var av det hektiske slaget. Månedsskiftet april/mai er tiden for utvilingssamtaler på skolen. Tirsdag hadde jeg ukas første av to. Husbonden har det ikke mindre hektisk rundt månedsskifter, og rakk bare med nød og neppe hjem til speideren. Følgelig var det mye som skulle dras i land med én voksen og én arm. Men, vi kom i mål, den dagen også.
Den store dagen
Onsdag var denne ukas store dag. Det var husbondens bursdag!
Vi skulle ha kaffegjester på ettermiddagen, og jeg brukte formiddagen på å få litt skikk på huset. Med god hjelp i beste Snøhvit-stil, får’n nesten si! Denne vesle kjøttmeisen satt og nappet smuler ut av kjøkkenteppet i lang tid mens jeg etter beste evne støvsugde golvene.
Ved lunsjtider hadde både husbonden og jeg noen ærend i byen. De kombinerte vi med å spise lunsj ute. Er det bursdag, så er det bursdag!
Og ja, jeg måtte få hjelp og fikk maten min skåret opp i biter som en annen treåring. Og ja, jeg har funnet fram shortsen – som alltid rundt månedsskiftet april/mai.
Klokka fem kom gjestene, og vi koste oss med kaffe og kakene som ungene hadde bakt. De var så gode! Tenk å ha så flinke, hjelpsomme unger. Jeg er heldig!
Bursdagen fikk sitt eget innlegg.
Du finner det HER
Månedskiftet
Torsdag morgen kom Rasmus som vanlig inn til frokost, og apropos flinke unger: Veslebror plukker flått av den katten som ingenting! Jeg er rent imponert over hvor enkelt han får det til å se ut også. Med bestemt mine går han på hver eneste flått med dødsforakt, og plukker dem ut som nåler fra en nålepute. Rasmus bryr seg filla.
Med månedsskiftet kom også første riktige hint av sommer. Det er flere enn meg som har trukket i shorts, og med fredagen fri, fikk vi nesten til og med et snev av sommerferiefølelse. Torsdag mistet vi dessuten på ett eller annet tidspunkt alle begreper om dag og tid. Sånn er det når første mai faller på en fredag og torsdag blir fredag.
Alle hadde vi våre prosjekter. Mitt bestod i å steke vafler til lunsj. Med litt grovmel og havregryn blir de perfekte til det formålet.
Helga har i grunnen gått i samme takt. Små prosjekter her og der og alle har puslet med sitt. Jeg har omsider fått sådd litt. Det som skulle vært i jorda i april ble sådd tett på månedsskiftet til mai, og i år får det være godt nok.
Det er enda ikke for sent å komme i gang med kjøkkenhagen
Les mer HER
Ja, og med det legger vi nok en uke bak oss her på Fjellborg. I morra er det på’n igjen med fysioterapi, små prosjekter og livets gang. Før jeg runder helt av, har jeg bare lyst til å si at dersom du ventet på nyhetsbrevet i formiddag og lurte på hvor det ble av, så må du ikke ta det personlig at det ikke dukket opp. Med bruksforbud av høyrearmen må jeg forsøke å begrense belastningen på venstre litt så ikke den settes ut av spill også. Det gikk denne uka beklageligvis utover nyhetsbrevet, men jeg lover å komme sterkere tilbake.
Jeg håper uansett vi sees på bloggen i løpet av uka!
Vi hørs plutselig – hei så lenge!
Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg
Camilla Skår
Jeg heter Camilla, er 39 år gammel, og er husmora på Fjellborg. Husmora har ansvar for både griser og høns, mann og barn, og ikke minst å fylle matboden for de kalde vintermånedene. Å forsyne seg av naturens matfat og samtidig ta tiden litt tilbake både gjennom kunnskap og levesett, har blitt en livsstil. Gjennom mine skriblerier på Hverdagen på Fjellborg, ønsker jeg å dele både av kunnskapen vi tilegner oss underveis og å inspirere deg til å ta for deg av alt det gode vi nesten har glemt at finnes.
